Påskehilsen

ID-10078084

Våren ser endelig ut til å ha kommet. Snø og is smelter, solen varmer, dagene er lengre, fuglene kvitrer lystig – og snart er det påskeferie. Jeg håper dere alle får en riktig koselig påske, uansett om den feires hjemme, på fjellet, ved sjøen, eller kanskje i utlandet. Pakk med dere ei god bok eller fem og nyt de lune vårdagene.

Hva er mine leseplaner for påsken? Jeg pleier aldri å hive meg på påskekrimbølgen, da jeg sjelden leser krim – men i år har jeg faktisk bl.a. fisket frem en crossoverkrim som flørter med det okkulte. I lesebunken ligger også en dystopisk thriller, en dokumentar om black metal og en samling spøkelseshistorier. Her er mine lesetips for påsken:

Skamtegnet«Skamtegnet» av H. K. Fauskanger:
«Året er 1905, Norge er i ferd med å løsrive seg fra Sverige, og det foregår hemmelige forhandlinger for å unngå krig. Ved statsministerens kontor i den norske hovedstaden er Oskar Brattenschlag assistent for statsministerens sekretær Calmeyer. Det er ikke bare krig som truer. En ukjent mann segner om utenfor Brattenschlags dør. Han rekker å mumle «Overleveringen mislyktes. Underrett Calmeyer.». Så tegner han et hakekors i blod og utånder. I hånden har han en side fra den håndskrevne gotiske bibelen Codex Argenteus. Brått er Brattenschlag virvlet inn i et blodig mysterium som omfatter forsvunne runeinnskrifter, gryende nazisme og noe eller noen som ikke viker tilbake fra å ta liv for å oppnå sine mål og for å skjule hvem de er.»

Menneskebarnet-forside-lo«Menneskebarnet» av M. R. Carey:
«Ikke alle gaver er en velsignelse.

Hver morgen spennes Melanie fast i en rullestol og trilles inn i klasserommet av to bevæpnede menn. «Det vesle geniet vårt» kaller doktor Caldwell henne.

Melanie tror ikke de liker henne. «Jeg biter ikke», sier hun, men ingen av dem ler.

Melanie har en helt spesiell gave.»

9788203295164«Dødsarkiv. Mayhem 1984 – 1994» av Jørn Stubberud, Christian Belgaux og Svein Strømmen:
«»Dødsarkiv» er en fotodokumentarbok som gir et eksepsjonelt innblikk i hvordan en liten subkultur grunnlagt i Follo i 1984 utviklet seg til å bli en av Norges største eksportvarer.

Selve opprinnelsen til Black metal har utspring i bandet Mayhem – bandet til den avdøde Øystein Aarseth som ble drept av Varg Vikernes i 1993. I årenes løp har Black metal-miljøet eksplodert internasjonalt. Men Mayhem er og forblir scenens viktigste band. De spiller over hele verden og har en ekstremt stor tilhengerskare.

«Dødsarkiv» inneholder fotografier som aldri er blitt offentligjort. De er en dokumentasjon på en helt unik side ved norsk kultur og gir oss en enestående tilgang til Mayhems historie og Black metalens røtter.»

9788203259005«Den store spøkelsesboka» av Tom Egeland:
«I Den store spøkelsesboka har forfatter Tom Egeland samlet ALT du trenger å vite om spøkelser, grøss og gru. I tillegg til et utfyllende leksikon og oversikter over farlige fenomener, har Egeland skrevet 13 splitter nye spøkelsesfortellinger. Boka er illustrert av Marius Renberg.»

Hva skal du lese i påsken?

Kilde til påskebildet øverst i innlegget:
«Easter Eggs on Grass» av jannoon028 ved Freedigitalphotos.net

bokvrimmelB

3 kjappe: Dystopi og zombie

spring

«Spring så fort du kan» av Sofia Nordin:
Denne ungdomsboka er en frittstående oppfølger til dystopien «Ett sekund om gangen» som ble nominert til Nordisk Råds pris for barne- og ungdomslitteratur. Vi møter igjen jentene Hedvig og Ella, men fortellerstemmen denne gangen er gutten Ante. Ungdommene forsøker å overleve i verden etter at en pandemi har tatt livet av alle de kjenner. I tillegg til overlevelse og død, handler boka om pubertet, forelskelse, ensomhet, selvbilde – alt satt opp mot drømmen om en fremtid som kanskje ikke finnes. Det er ei intens, følsom og sterk bok om å være ung i en forferdelig tøff verden, om verdien av vennskap og om håp og håpløshet. Jeg setter stor pris på Nordins dystopiske bøker. De er kloke, vare og innmari gode.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-117-8

9788202482831

«I morgen er alt mørkt: Marlens historie» av Sigbjørn Mostue:
Dette er også en frittstående oppfølger. Denne gangen til U-prisvinneren «I morgen er alt mørkt: Brages historie». I denne boka er det Marlen som er hovedpersonen. Marlen går i klassen til Brage, men er venneløs og ensom. De andre kaller henne «gærne Emo-Marlen». Hun vil så gjerne være modig og sterk, men opplever at hun feiler. Helt til verden faller sammen, de forrykte kommer, og hun må flykte. I en ødelagt verden, der man aldri vet hvem man kan stole på, er man modig og sterk, eller død… En suveren oppfølger, like sterk som den første boka. Gode gjensyn med karakterer fra bok en, gjennomarbeidede nye karakterer og et utrolig troverdig, ubehagelig og spennende plot. Og slutten setter et støkk i deg og etterlater deg i et vondt vakum som nekter å slippe taket. Ypperlig dystopi på norsk grunn.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-48283-1

9788293059394

«Z» av Max Brooks (også kjent som «World War Z»):
Denne boka har vel blitt en slags zombieklassiker nå. Og med god grunn. Det er en ytterst velskrevet og detaljert bok som evner å skildre zombieapokalypsen på en så logisk og rasjonell måte at den virker sannsynlig. Og det er det som gjør det så vanvittig god og ubehagelig. Den oppleves som en hvilken som helst analytisk og realistisk krigsdokumentar, bare at det er zombier som er fienden. Leger, politikere, offiserer, soldater osv intervjues, slag og motstand skildres, teorier om zombiene og hvor de kommer fra utforskes, teser om mulige kurer legges frem. Alle sider ved verdens undergang presenteres som realitet og sannsynlighet. Samtidig sier boka noe særskilt om mennesket, det menneskelige, vårt lys og vårt mørke, vår intelligens og vår idioti. Det er ei intelligent, spennende og grusom bok som bruker zombier for å si noe om hvordan vi behandler verden, hverandre og oss selv. Anbefales! Boka er også filmatisert. Filmen avviker endel fra boka, men den fungerer og anbefales også.

Kilde: Gave mottatt på et Bokbloggertreff
Forlag: Vendetta
ISBN: 978-82-93059-39-4

bokvrimmelB

Musikk i litteratur: Wagner/Mostue

«Prelude to Tristan and Isolde» av Richard Wagner

I Sigbjørn Mostues dystopiske ungdomsroman «I morgen er alt mørkt: Marlens historie» nevnes Richard Wagners dramatiske og vemodige «Prelude til Tristan og Isolde»:

«Det var det. Så mye var livene deres verd: Noen korte setninger før musikken ble satt på. Noe klassisk. Noe uendelig trist. Prelude til Tristan og Isolde av Richard Wagner, sa radiostemmen. Helt ukjent for meg, men det gikk rett til hjerterøttene mine. Jeg reiste meg, så meg i speilet. Det var som om noe var i ferd med å legge seg over øynene mine, en svart skygge, som noe mørkt og truende krøp inn over meg.

-Marlen, kan du åpne?

Jeg hadde lyst til å rive opp døra og kaste meg i armene hennes. Men jeg gjorde det ikke. Sto isteden som stivnet og stirret inn i øynene mine, der skyggen ble mørkere og mørkere.»

bokvrimmelB

«Ut av byen» av Anna-Eline Bolstad

ENDELIG4-FORSIDE-Ut-av-byen-300x446Bokas tittel og forfatter
«Ut av byen» av Anna-Eline Bolstad.

Bokas særtrekk og handling
«Ut av byen» er noe så sjelden som en norsk zombieapokalypse, med handling fra New Orleans og sørstatene i USA.

Vi møter Samantha (kalt Sam) som nettopp har stukket hjemmefra sammen med kompisen sin Jake. De forlater New Orleans idet et alvorlig virus når byen, og klarer akkurat å unnslippe pandemien som er i ferd med å rive verden i stykker. Spørsmålet er bare om de kan kjøre fort nok til å holde viruset på avstand. Og er det noe håp om helbredelse for dem som allerede er smittet?

Dette er 25 år gamle Anna-Eline Bolstads debutroman.

Utvalgt sitat fra boka
«»God morgen», sa han og dyttet forsiktig til henne. Hun rørte seg ikke. Han dyttet borti henne igjen, litt hardere denne gangen. Han sukket og snudde henne rundt så hun lå på ryggen. Med en gang han så ansiktet hennes slapp han henne som om han hadde brent seg, og rygget vekk. Øynene hennes var åpne og melkete. Det var mørke ringer rundt dem, og under munnen og nesen hennes var det blod. Et øyeblikk slo det ham at hun måtte ha vært utrolig pen mens hun enda levde, men så kom frykten over ham. Hva i all verden skulle han gjøre?

Han tok fram telefonen sin og begynte å slå inn nummeret til politiet, men ombestemte seg etter å ha slått inn første tall. Hva skulle han si til dem? De ville antagelig tro at det var han som hadde gjort det. Han rygget bakover, vekk fra liket, og snublet over skrivebordet som han helt hadde glemt at var der. Han landet uelegant på gulvet på andre siden av skrivebordet og tok tak i telefonen sin igjen. Det var bare en person som var gal nok til å hjelpe ham nå.

«Hallo», sa det i den andre enden av telefonen etter bare et ring.
«Jeg trenger hjelp», ropte han med panisk stemme. «Jeg er i trøbbel, mann, kan du komme å hjelpe meg?»

Han var så opptatt av telefonsamtalen at han ikke la merke til at kvinnen bak skrivebordet reiste seg.»

Min vurdering
Apokalypse, dystopi, zombier. Hva er det å ikke like? Dette er ihvertfall tre av mine litterære favorittingredienser, og Bolstad gir meg ingen grunn til å begynne og mislike noen av dem.

«Ut av byen» er rett og slett en skikkelig forfriskende og spennende norsk debut. Det er ungt, det er tøft, historien har humor og en kledelig mørk nerve, den er intelligent utformet og blodig nok til å være tro mot sjangeren. Hovedpersonene, antallet vokser etterhvert som historien skrider frem, er interessante og helstøpte. Og noe jeg setter litt ekstra pris på: Selv om historien følger en tradisjonell pandemi/zombieapokalypseutvikling, så er handlingen likevel ikke enkel å forutse.

Det ligger et snev av «The Walking Dead» over plot og karakterer. Jeg gjetter på at denne serien er en av forfatterens inspirasjonskilder. En av hovedpersonene, bondedatteren Kim, er som en rå krysning mellom tre karakterer fra nettopp «The Walking Dead»: Daryl Dixon, Michonne og Maggie. En spenstig og sterk kvinneskikkelse, eller ungjente om du vil, som hever bokas kulhetsfaktor med flere hakk.

Boka tar også en interessant vending idet den utforsker muligheten for helbredelse av de smittede, og tar leseren med på vei mot et godt håp og en god slutt, etter en lang, dramatisk ferd preget av død, tap og sorg. En zombieroman med en happy, og likevel jordnær, ending er en fin zombieroman i mine øyne.

Det eneste jeg reagerte litt på i denne boka var språket. Det er hovedsaklig helt allright, men i passasjer med blodige zombiekonfrontasjoner er det som om Bolstad mister taket på språket og tyr til litt for enkle og naive ord og begreper. Det virker litt stilisert og karrikert noen ganger. Jeg skjønner at det kan være vrient å finne mange nok synonymer til zombie, og at personene i boka naturlig nok ikke vet helt hva de skal kalle de smittede til å begynne med, men ord som «monstermannen» oppleves som litt for enkelt og barnlig etter mitt syn. Dette fenoment avtar forøvrig utover i boka. Det kan se ut til at Bolstad «skriver seg til», at hun finner bedre begreper etterhvert som historien vokser frem.

Uansett så var dette ei skikkelig godbok. Jeg storkoste meg med den og må si jeg gleder meg veldig til å se hva som kommer fra denne forfatteren fremover. En hederlig debut!

Fakta

anna-eline-bolstad-copy-193x300

Forfatter Anna-Eline Bolstad. Kilde: LIV forlag.

Kilde: Anmdeldereksemplar fra forlaget
Forlag: LIV forlag
ISBN: 978-82-8330-029-1
Oversetter: —
Originaltittel: Ut av byen
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 303

bokvrimmelB

«Meto: Huset» av Yves Grevet

metoBokas tittel og forfatter
«Meto: Huset» av Yves Grevet.

Bokas særtrekk og handling
Prisbelønnet fransk dystopi, første bok i en trilogi, om hva som kunne ha skjedd om den kalde krigen ikke hadde tatt slutt.

I boka møter vi gutten Meto som er innesperret i et hus på ei øde øy sammen med 63 andre gutter. De husker ikke hvem de er eller hvor de kommer fra, og de vet ikke hva som kommer til å skje med dem den dagen de er for gamle til å være i huset. Dagene er preget av strenge rutiner, hard trening og indoktrinering. Alle selvstendige tanker og adferd straffes.

I gutten Meto syder et opprør og han leter etter andre gutter som er villig til å utfordre det bestående sammen med ham. Men kan ha stole på noen?

Utvalgt sitat fra boka
«Innerst oppdager jeg en nesten skjult dør. Så snart jeg har trådd over terskelen, merker jeg at det er noen der inne. I det svake lyset skimter jeg noen senger. Det ligger noen i de fleste av dem. Lukta er ganske stram: en blanding av matlukt og svette, som i garderoben etter en hard økt. De som ligger her, sover, noen av dem lager mye lyd. Alle har fuktige bomullslapper over øynene og brede bandasjer istedet for klær. Det er soldater. Flere av dem har metallskinner på beina, og skruer festet rett i huden. Jeg stanser opp foran den ene av dem, som er en jeg vet hvem er. Jeg klarer bare ikke å komme på navnet hans. Han var sammen med oss før. Jeg kjenner ham igjen på den litt bulkete pannen, den korte nesa og de innhule øynene. Han heter… jeg vet ikke lenger. Han har ike bare blitt eldre, de har forandret på ham. Hodet virker bredere og kinnbeina er helt firkantede, som om de har lagt plater under huden hans.»

Min vurdering
Yves Grevet var en helt ny og ukjent forfatter for meg. Det var derfor ekstra spennende å lese denne boka. Og la meg si det sånn: Dette er et bekjentskap som ikke skuffer.

Yves Grevet har skrevet ei stram og ubehagelig bok som sitrer av driv og spenning.

Vi blir introdusert for et strengt og paranoid miniregime, et øysamfunn, der alles minner om omsorg, nærhet og kjærlighet er luket vekk. Alle blir systematisert strippet for myke menneskelige trekk for å bli et perfekt lite tannhjul i maskineriet. Frykt, underkastelse og agressivitet dyrkes frem slik at alle skal lyde regimet og forsvare regimet. Alle avvik resulterer i streng straff.

Grevet hinter til dystopiske klassikere som «Fluenes herre» av Willim Golding (gutter isolert på ei øde øy, omgitt av en diffus verden, der frykt og agressivitet er viktige ingredienser) og «1984» av George Orwell (et marerittaktig overvåkingssamfunn med streng hierarkisk oppbygning og minimal frihet for individet). Dette er likevel en egen, særpreget historie, med universell gyldighet, som sier noe vesentlig om viktigheten av varme menneskelige verdier, samt hvor katastrofalt fraværet av disse er for individ og samfunn.

Boka befinner seg, slik dystopier gjør, et stykke inn i en mulig og særdeles mørk fremtid. Forfatteren har tatt et spennende grep ved å peke tilbake på en velkjent epoke i verdenshistorien: Romertiden. Alle i huset, på øya, i boka, tildeles romerske navn (de fleste av dem er tall) ved ankomst/oppvåkning på øya. Det er som et ekko av skrikene etter Romerrikets slaver og gladiatorer, og den mentaliteten som rettferdiggjør ethvert destruktivt menneskesyn og misbruk av individet.

«Meto: Huset» ender i en skikkelig cliffhanger, og vekker en enorm forventning til neste del i trilogien, «Meto: Øya», som kommer på norsk på nyåret. Jeg ser frem til å følge gutten Meto ut av huset, og bli bedre kjent med den hittil ganske gåtefulle øya huset befinner seg på.

Dette er ei underholdende bok med substans som etterlater leseren i en tilstand av numment ubehag og tankefullhet. Årets dystopiske høydepunkt for min del.

Fakta

Yves_8_jnet_pg_-_Copie-4

Forfatter Yves Grevet. Kilde: Forfatterens hjemmeside.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-125-3
Oversetter: Thomas Lundbo
Originaltittel: Meto. La Maison
Utgivelsesår: 2008 (norsk utgave 2015)
Sideantall: 239

bokvrimmelB

«Skogen av klør og tenner» av Carrie Ryan

9788202434656Bokas tittel og forfatter
«Skogen av klør og tenner» av Carrie Ryan.

Bokas særtrekk og handling
Mary lever i en postapokalyptisk verden, i en landsby omgitt av en stor skog – skogen av klør og tenner. Den har fått dette navnet etter zombiene, De Uhellige, som holder til i den. Landsbyen er omgitt av høye gjerder, voktes av Vokterne som adlyder ordre fra Søstrene, landsbyens religiøse og politiske overhoder.

Livet i landsbyen er strengt regulert, og Mary lengter etter noe mer, noe annet. Moren fortalte henne om verden før zombiene kom, om hus så høye som fjell – og om havet. Mary drømmer om å se havet, om å oppdage hva som ligger bortenfor skogen av klør og tenner.

En dag får hun sjansen. De Uhellige tar seg inn i landsbyen og Mary må rømme. Finnes det håp? Finnes det virkelig en verden bortenfor det hun kjenner, eller er landsbyen alt som er igjen etter den store katastrofen?

Utvalgt sitat fra boka
«Hva er vi vel, annet enn de fortellingene vi videreformidler? Hva skjer når det ikke lenger er noen som kan fortelle de historiene? Hvem kommer til å vite at jeg fantes? Tenk om vi er de siste gjenlevende – hvem kommer til å høre historiene våre da? Hvem kommer til å huske dem?»

Min vurdering
Alltid spent når jeg begynner på en ny zombiebok. Vil det kun være en supervoldelig og ekkel affære, eller en intelligent historie med sjel og hjerte bak? Her opplever jeg å ha fått sistnevnte.

Carrie Ryan har skrevet en postapokalyptisk ungdomsroman med zombier, men også en bok om kjærlighet, livsvalg, frihet og det å følge egen sjel og hjerte over andres krav og forvantninger.

Hovedpersonens psykologiske reise er i fokus i boka. Skogen og zombiene virker som symboler på Mary’s egen frykt for det ukjente, redselen for å velge annerledes, for å gå sin egen vei. Redselen for at valgene man tar skal forandre en så mye at man mister dem man er glad i. Men noen ganger er kanskje redselen for å miste seg selv i et hav av monoton trygghet et langt værre valg?

Sitat fra boka:
«Med ett kjentes loftet altfor lite. Dette huset er ikke lenger nok for meg. Jeg innser at denne ensomheten aldri kommer til å sette seg i systemet mitt, og jeg innser at jeg fortsatt lengter etter havet, og at det ikke holder å sitte i ro i dette livet og være trygg.»

Dette er også en bok om kjærlighet, både det å bli elsket og det å elske. Det handler om å elske en man ikke kan få, og å bli elsket av en man ikke vil ha. Også handler det om den kjærligheten man kan ha i dypet av seg selv til noe større og langt mer komplekst enn en partner og et alminnelig etablert samliv.

«Skogen av klør og tenner» er ei bok om mot, om å vokse opp under strenge rammer basert på frykt og kontroll, og å gjøre seg fri av disse rammene, finne kjernen og kraften i seg selv til å møte frykten og la håpetom noe bedre og større være sterkest.

Det handler om å stå i mot gruppepress, tørre å være seg selv og å ha selvtillit nok til å følge drømmene sine. Det handler om å sloss for det man tror på, å forsvare det som trenger et forsvar og å gi slipp på det som kun ødelegger en.

Det er ei sterk og flott bok, som jeg likte godt. Gode betraktninger og flotte filosofiske avsnitt, både om følelsesliv og selve livet. Det eneste jeg synes ble litt kleint var enkelte skildringer av kjærlighet og trekantintriger. Det ble litt mye overdrevent drama for min personlige smak, men jeg tror nok at målgruppen vil like det. Tenåringer, fulle av hormoner og følelser som raser, vil nok oppleve den dramatiske kjærligheten som lett gjenkjennelig.

Er du i tvil om zombier er noe for deg? Prøv deg på denne. Jeg tror dette kan være en god introbok til sjangeren.

Fakta

carrie_bio-199x300

Forfatter Carrie Ryan.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-43465-6

bokvrimmelB

3 x Mikro: Oversvømt klode, grønn sirkel og mørk morgendag

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på. I dette innlegget skriver jeg kort om tre forskjellige ungdomsdystopier. Det er en stund siden jeg leste dem, så anmeldelsene baserer seg på de inntrykkene som fremdeles sitter igjen.

image_previewBokas tittel og forfatter
«Kloden under vann – Den døde soldaten» av Ida-Marie Rendtorff.

Bokas særtrekk og handling
Verden har gått under i denne danske ungdomsdystopien. Havet dekker over nesten all landjord. Bare enkelte fjelltopper stikker opp av vannmassene. Her lever de ressurssterke. De forsøker å skape et nytt samfunn høyt over restene av det gamle.

De som ikke har så mye, blant dem dykkerbarna, bor på flåter flytende på vannet. En av disse barna, 14 år gamle Lara, tjener til livets opphold ved å dykke ned i ruinene av den gamle verdenen og finne gjenstander som kan selges på markedene hos de ressurssterke.

En dag svømmer hun på liket av en død soldat, og finner en dagbok på ham. Den gjemmer hun unna og begynner å lese i ledige stunder. Boka avslører hemmeligheter som setter mange sannheter på prøve. Ting er kanskje ikke helt som Lara har trodd, hverken for henne personlig eller i verden.

Utvalgt sitat fra boka
«»Hjelp meg», hvisker jeg lydløst til havet, men jeg får ikke noe svar. Skulderen min støter inn i noe hardt, og jeg kjenner ilinger av smerte helt ut i fingertuppene. Fører hånda opp til skulderen. Da virker den altså. Armen. Jeg dunker borti igjen. Det må være klippeveggen, men denne gangen er jeg forberedt og tar i mot med hendene, men så er det som om klippeveggen forsvinner, og strømmen fører meg inn under klippen. Svarte prikker flimrer for øynene og lyngene brenner. Jeg må opp. Nå. Svømmer mot strømmen, bruker de siste kreftene mine på å komme ut. Ut under klippen igjen og oppover. Så er jeg fri fra understrømmen, og oppdriften hjelper meg det siste stykket. Jeg bryter igjennom overflaten og suger luft inn i de sviende lungene.»

Min vurdering
Denne romanen minnet meg litt om en slags «Waterworld» for ungdom. På mange måter er jeg glad for at romanen beveger seg i en annen retning enn filmen, og likevel skulle jeg ønske at boka hadde hatt litt flere trekk fra den.

Historien om Lara i verden etter den katastofale oversvømmelsen holdt meg fanget, det var spennende og jeg likte forfatterens lette, gode språk. Likevel savnet jeg mer av nettopp katastrofen, og mer av resultatet av den. En ny verden er allerede godt etablert i «Kloden under vann», ting er vel innkjørt og nye systemer er på plass. Det er en annerledes og tøff verden, ja, men jeg opplever at det hele er litt for mildt skildret. Lederen for dykkerbarna Lara er en del av er en hard og brutal mann, vanskelige ting skjer – både på grunn av ham og verden som den har blitt – men likevel er det litt for tamt for meg. Jeg tok meg i å ønske mer av verden under havoverflaten, mer av det tapte og hvordan det ble tapt og hvordan man tilpasset seg det nye. Men så er dette også bare første boka i en trilogi. Jeg håper forfatteren gir leserne mer av det jeg savnet i denne boka, i bøkene som kommer.

Bok nummer to er forresten allerede ute, den kom tidlig på våren i år. Den har fått tittelen «Kloden under vann – Atomsonen».

Fakta

Ida-Marie_Rendtorff

Forfatter Ida-Marie Rendtorff.

 

 

 

 

 

 

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-084-3

***

Casta_DenGronneSirkelenBokas tittel og forfatter
«Den grønne sirkelen» av Stefan Casta.

Bokas særtrekk og handling
Denne svenske ungdomsdystopien handler om verdens undergang grunnet en stor klimakatastrofe. Fire ungdommer overlever, og det er disse vi følger i boka. Den er original på den måten at bokas første del handler om hvordan verden går under (vanligvis foregår handlingen i dystopier et stykke tid etter selve undergangen) – vi opplever flommen som skyller bort alt, og følger de fire ungdommene på kultrskolen Fågelbo, som klamrer seg fast i en stor veranda som slites løs av vannmassene. Til sist når de land, men hvor? Og finnes det fortsatt liv? Er land levelig nå, eller kommer de til å sulte ihjel? Har verandaen tatt dem langt av sted, eller er de i nærheten av der de en gang bodde?

Boka er bygget opp litt på samme måte som filmen «The Blair Witch Project» på den måten at den liksom baserer seg på dagboknedtegnelser og videoklipp ungdommene etterlot seg.

Romanen vant Barnens Romanpris i 2011.

Utvalgt sitat fra boka
«Flåten stevner ut fra stranden. Den gynger elegant over de tunge dønningene. Et hvitt seil er på vei opp og slår kraftig i vinden. Det finnes dyr ombord. To griser og noen små grisunger skimtes i en innhegning. På en trebenk står to blomsterkrukker med planter i. En hund står i akterenden og bjeffer opphisset. Ved siden av hunden blafrer et stort flagg med en grønn sirkel på. Mennesker beveger seg omkring. De drar i forskjellige tauender for å få seilet på rett kjøl. Så fylles det av vind, og flåten øker farten. Menneskene samles akter. De løfter armene og vinker inn mot kameraet på stranden.

Hvitfuglene følger flåten helt til den bare er en liten prikk, da snur de plutselig og flyr klagende inn mot kysten igjen.

Så skjer det noe med bildet. Det blir fullstendig lyst. En lang revne blafrer over bildet. Det blir svart.»

Min vurdering
Utrolig spennende bok, med gode miljø-, landskaps- og personskildringer. Spennende språklige vrier her og der og et herlig driv. Forfatteren kommer også med en del interessante teorier rundt konseptene tid, rom og avstand i denne boken.

Jeg oppfatter Stefan Casta som en forfatter som ikke undervurderer leserne sine. Her blir ingenting servert på sølvfat. Boka har en helt egen filosofisk nerve, og legger opp til at leseren selv må tenke, vurdere og reflektere over historien, og selv finne svar på mye av det som skjer med ungdommene underveis i boka. Det er en vakker, merkelig og fascinerende bok som presenterer viktige spørsmål om vår tankeløse behandling av naturen og planeten, om liv og død og forholdet de to imellom, og kanskje også om muligheten for parallelle dimensjoner og det å evne og krysse grensene mellom dem.

Boka henger igjen i meg, på en virkelig god måte. Jeg anbefaler den varmt!

Fakta

stefan_casta_tell

Forfatter Stefan Casta fotografert av Stefan Tell.

 

 

 

 

 

 

 

 

(Jeg har kjøpt boken selv.)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-36859-3

***

9788202450953Bokas tittel og forfatter
«I morgen er alt mørkt – Brages historie» av Sigbjørn Mostue.

Bokas særtrekk og handling
Brage er en helt vanlig norsk gutt. Han går på ungdomsskolen, er superforelsket i jevngamle Frida og lever et trygt og udramatisk liv i det lille oljelandet Norge. Men det skal ikke vare.

Det første tegnet på at noe er galt er voldelige opptøyer i Japan. Vanlige mennesker klikker tilsynelatende og går løs på tilfeldige forbipasserende. Hendelsen blir først snakket vekk som en enestående politisk demonstrasjon, men etterhvert er det tydelig at årsaken må være en annen. De voldelige utbruddene sprer seg, lignende hendelser skjer i stadig flere land, nye statssystemer og regimer faller uke etter uke, verden kollapser sakte, bit for bit, i en smittsom bølge av aggresjon og drap ingen ser ut til å kunne stanse. Til sist melder nyhetene om at den første forrykte er observert i Halden – og deretter er katastrofen et faktum for Brage, hans venner og familie. Det eneste de kan gjøre er å ta med seg de overlevende og komme seg i sikkerhet – men er man noensinne virkelig trygg noe sted?

Bok nummer to, «I morgen er alt mørkt – Marlens historie» kommer, såvidt jeg vet, ut i løpet av inneværende år.

Utvalgt sitat fra boka
«Etterhvert ble jeg takknemlig for å bli tvunget til å gå på skolen. Det var snart det eneste normale som var igjen. Noen av lærerne var borte, men de fleste ble igjen, som om det siste de skulle gjøre her i livet, var å tilføre oss kunnskap. Vi sluttet imidlertid å ha prøver. De bare øste av det de kunne, til oss. Enkelte fag som fremmedspråk hadde vi ikke lenger, men vi fikk høre i time etter time om landets og verdens historie. Jeg skjønte det kanskje ikke da, men de tenkte nok at hvis noen av oss overlevde, var det viktig at vi kjente til det som hadde vært. At vi kunne videreføre noe av det som hadde vært deres liv, deres historie, deres samfunn. Uansett var det ganske bedagelige dager bare å sitte ved pulten mens lærerne pratet i vei. Men da de forrykte dukket opp i Tyskland og Frankrike i slutten av april, og i Danmark og Storbritannia da vi bikket mai, gav selv lærerne opp.»

Min vurdering
«I morgen er alt mørkt – Brages historie» er en mørk, intens og voldsom historie med enkelte vare og vakre islett. Verden oversvømmes ikke av hjernedøde zombier i romanen, men av intelligente mennesker bitt av et virus som gjør dem agressive, voldelige og nesten ustoppelige. Det er ubehagelig lesning, for bokas hendelser er realistisk skildret og miljøet rundt hovedpersonen er lett gjenkjennelig for norske lesere. Det er vår trygge lille verden som går under i boka, ikke bare verden på et annet kontinent.

Hovedpersonen må igjennom øyeblikk, ta valg og begå handlinger så grusomme at han på toppen av å miste sin verden og mennesker han er glad i, også er i ferd med å miste seg selv. Romanen setter søkelyset på hvem vi innerst inne er, på vår psyke og hvor mye den kan tåle – og samtidig peker den på problematiske tendenser i det lokale og globale samfunnet vi lever i: Mistenksomhet, fremmedfiendtlighet, overflodssamfunn vs sultkatastofer og holdninger skapt av denne enorme forskjellen, oss mot dere-holdninger, voldelige løsninger på konflikter osv osv.

Vanvittig spennende og meget velskrevet roman. Et must for tilhengere av postapokalypse og dystopi!

Boka vant nettopp Uprisen 2015, noe jeg støtter helhjertet. Anbefales!

Fakta

sek person scid 25503

Forfatter Sigbjørn Mostue.

 

 

 

 

 

 

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-45095-3

bokvrimmelB

«Ett sekund om gangen» av Sofia Nordin

image_previewBokas tittel og forfatter
«Ett sekund om gangen» av Sofia Nordin.

Bokas særtrekk og handling
I den svenske dystopiske ungdomsromanen og overlevelsesthrilleren «Ett sekund om gangen» blir vi kjent med 13 år gamle Hedvig. Vi møter henne på vei ned trappen fra leiligheten hun bor i. Hun løper, hun flykter. Familien er død. Alle ble rammet av en underlig feber som ikke gikk over. Alle andre hun kjenner er også døde. Det ligger lik i gatene, i oppkjørselene, i husene. Veiene er fulle av bilvrak. Verden er tom og død, Hedvig ser ut til å være den eneste gjenlevende. Vi følger henne, ett sekund om gangen, i kampen for å overleve, i forsøket på å fordøye det vanvittige som har skjedd og mens hun tar indre psykologiske oppgjør med ting fra fortid og eget selvbilde.

Boka er den første i en planlagt trilogi. Romanen er nominert til Nordisk Råds Barne- og Ungdomslitterturpris 2014.

Utvalgt sitat fra boka
«Jeg flykter, farer ned trappene selv om det ikke er noen som kan jage meg.

Det er faktisk ingen. Alle er døde.

Mamma er død. Pappa er død. Lillebroren min Ludvig er død. Og sannsynligvis alle andre også.

Strømmen er borte, og det er så mørkt i trappeoppgangen at jeg ikke ser hvor jeg setter føttene, men jeg løper likevel, bort. Skrittene gjaller mot veggene.

Din feil, gjaller de. Din feil. Nei, stopp.

Jeg burde bli værende i leiligheten. Jeg burde ta med meg mat og vann, men det klarer jeg ikke. Jeg vil ikke ha med meg noe hjemmefra. Ingenting som har vært i samme leilighet som den døde familien min. Som om dødsfallene deres har smittet over på tingene våre.

Jeg vil komme meg bort herfra, og så vil jeg ta av meg alle klærne og vaske meg og vaske meg til det ikke er et eneste støvkorn på hele meg som har rørt ved all denne døden.»

Min vurdering
For de som har fulgt bloggen min en stund kommer det ikke som noen overraskelse at dystopi faller i smak hos meg. Det er min favorittsjanger. Nå finnes det selvsagt både gode og mindre gode bøker innenfor denne sjangeren, som alle andre, så litt spent er jeg jo når jeg begynner på en ny dystopisk lesereise.

Etter å ha vært igjennom endel ganske dramatiske og actionpregede dystopiske bøker og TV-serier det siste halve året, var det en overgang å begynne på «Ett sekund av gangen». Joda, den er dramatisk på den måten at den handler om menneskehetens undergang i form av en sykdom av globale proporsjoner, men bokas språk og fortellerstil er behagelig dempet og ettertenksom. Alt av ytre action har skjedd før boka begynner, alle har allerede dødd, dramaet har allerede utspilt seg. Vi er kun vitne til etterdønningene og restene av katastrofen, gjennom Hedvigs ferd ut i en allerede stille og død verden.

Bokas nerve ligger i beskrivelsene av det som skjer i Hedvigs indre, i følelser, i tanker – ja, i psyken. Gjennom henne får vi i glimt vite hva som skjedde før alle døde. Vi møter henne som livredd pleier av sin syke familie, hjelpesløs i møte med en feber medisiner ikke biter på, vi møter henne som skoleelev og bestevenninne, og skjønner etterhvert at venninneforholdet ikke alltid var så bra som man gjerne regner med at bestevenninneforhold er. Vi møter ei helt vanlig svensk jente som sliter med selvtillit og selvbilde, og som gjennom den situasjonen hun plutselig, ufrivillig, er kastet inn i, må hente frem resurser og utfordre seg selv på hva hun kan mestre for å overleve.

Sofia Nordin har skrevet en vakker, sår og sterk ungdomsroman, som byr på et innsiktsfullt psykologisk portrett av ei ung jente. Boka skildrer også en rørende ferd inn i puberteten. Det er tøft nok å være tenåring i en tettbefolket verden, men hva når man er helt alene? Hva skal man med drifter, hormoner, utvikling og drømmer, når det ikke er noen å dele dem med? Når man ikke har en alminnelig fremtid foran seg? Hva skal man med forelskelse og kjærlighet, når det ikke er noen igjen å elske?

Jeg støtter nominasjonen av denne boka til Nordisk Råds Barne- og Ungdomslitteraturpris 2014.

Fakta

Nordin_Sofia_10

Forfatter Sofia Nordin fotografert av Viktor Gårdsäter.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Mangschou Forlag
ISBN: 978-82-8238-091-1

bokvrimmelB

Divergent

Divergent_hoUselvisk. Sannferdig. Fredsommelig. Lærd. Fryktløs. Fem muligheter. Ett valg. Hva hadde du valgt?

Veronica Roth (f. 1988) har skrevet en interessant dystopisk fantasy. Hun begynte på romanen allerede som student ved Northwestern University, der hun studerte kreativ skriving. Hun valgte å skrive på det som skulle bli Divergent, i stedet for å gjøre lekser. Det viste seg å være et godt valg.

Roth er bosatt i nærheten av Chicago og jobber som forfatter på heltid. Divergent er hennes debutroman, og første bok i det jeg tror skal bli en trilogi. Bok to, ”Insurgent”, er allerede ute på engelsk, og tredje bok, ”Allegiant”, kommer til høsten.

”Divergent” tar oss med til et fremtidig Chicago der samfunnet er delt inn i fem forskjellige fraksjoner, eller grupper, som baserer tro, livsstil og holdninger på fem ulike idealer: De uselviske, som betingelseløst tjener og hjelper andre. De sannferdige, som aldri lyver. De fredsommelige, som lever i en harmonisk pakt med natur og dyr. De lærde, som tilegner seg stadig mer intrikat kunnskap. Og de fryktløse, som gjennom å konfrontere og kontrollere frykten sin, blir i stand til å stå opp for andre og seg selv i tøffe og utfordrende situasjoner.

På 16 årsdagen må alle gå igjennom en test for å se om de tilhører den fraksjonen de er vokst opp i, eller om de passer bedre i en annen. Uansett testresultat er valget opp til den enkelte. Men når valget er tatt er det ingen vei tilbake. Den fraksjonen du gjør til din egen bestemmer troen din, lojaliteten din, hvem som blir vennene dine og hva som blir livet ditt. For alltid.

Beatrice Prior, etter hvert kalt Tris, vokser opp i Uselvisk. Testresultatet hennes viser at hun passer inn i opptil flere av fraksjonene, noe som er høyst uvanlig. Tris er en ”divergent”, en som avviker fra normalen, en det er vanskelig å sette i bås.

På dagen for Valget ender Tris opp med å velge den fraksjonen hun lenge har beundret på avstand: De fryktløse. Det valget viser seg å være tøffere og mer utfordrende enn hun noensinne kunne ha drømt om. Og etter hvert skjønner hun at noe er fryktelig galt. Noen planlegger en voldelig maktoverdragelse med kaos og løgn som våpen. Og de samme noen anser ”divergenter” for å være farlige. Så farlige at de bør tas av dage…

Denne boka slukte jeg i et jafs. Den var spennende, hadde rytme og driv, og var samtidig tankevekkende.

Veronica Roth Kilde: Goodreads

Veronica Roth
Kilde: Goodreads

Jeg ble først overrasket over hvor rå historien til tider var. Beskrivelsen av hva Fryktløskandidatene utsettes for av trening og tester fra fraksjonen, samt angrep fra misunnelige og nedrige medkandidater, hadde en egen sylskarp nerve. Det gav meg som leser en dypere forståelse av den voldsomme overgangen det måtte være for hovedpersonen, Tris, å gå fra det milde Uselvisk, til det intenst utfordrende Fryktløs. Samtidig hintet råskapen om Tris’ fremtidige oppdagelse: At noe er forferdelig galt, med og i systemet.

Boka beskriver et rendyrket apartheidsamfunn, årsaken til det og skyggesidene ved det, på ypperlig vis. Den illustrerer det sykelige og farlige ved tanken om at mennesket bør leve i klikker som kun består av individer som tenker, tror og uniformerer seg likt.

Det interessante her er at Divergents apartheidsystem ble bygget av velmenende grunner. En krig har herjet verden en del år før bokas handling tar til. I etterdønningene av denne krigen leter menneskene etter måter å unngå en slik katastrofe på i fremtiden. Fem teser ser dagens lys, og menneskene deler seg inn fem grupper som støtter opp om hver sin teori. Dette er opptakten til de fem fraksjonene.

De uselviske mener at krig unngås om menneskene bryr seg mer om hverandre og hjelper hverandre. De sannferdige mener at varig fred kun kan oppnås om menneskene slutter å lyve for hverandre og føre hverandre bak lyset. De fredsommelige søker en livsstil i pakt med naturen, selve livets rytme, og mener at det vil hindre at vi tar liv. De lærde tenker at årsaken til krig og konflikt er kunnskapsløshet. Og de fryktløses teori er at krig kan unngås om vi er modige og står opp for hverandre og hva vi tror på, i stedet for og feige ut.

For å unngå konflikter de forskjellige fraksjonene i mellom opprettes apartheidsystemet. Problemet er bare at når mennesker ikke omgås naturlig som helhet, men tvinges inn i klikker, så oppstår det rykter, gnisninger og etter hvert et paranoid fiendebilde. Dette går ikke bare utover andre fraksjoner og deres medlemmer, men også utover de medlemmene i egen fraksjon som avviker fra normen. Divergentene for eksempel.

Boka er en glimrende skildring av en god teori som fungerer elendig i praksis. Og videre en ypperlig kritikk av politiske og religiøse systemer vår verden både har hilst på og sagt farvel til – og som vi helt sikkert kommer til å hilse på igjen, et sted i fremtiden. Dessverre.

Jeg setter enormt pris på at det skrives gode og intelligente bøker, med nerve, for ungdom. Divergent er en slik bok. Den gir både action, fart og underholdning, men også en stor tankevekker.

Jeg gleder meg virkelig til å følge Tris videre.

Boken er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Schibsted
ISBN: 978-82-516-5888-1

bokvrimmelB

Helbrederen

9788281691568_HelbrederenDen dystopiske klimathrilleren ”Helbrederen” av Antti Toumainen ble kåret til beste finske kriminalroman i 2011. Men nådde den helt opp hos meg? Tja…

Forlaget forteller at finske Antti Toumainen (f. 1971) ”var en prisvinnende tekstforfatter i reklamebransjen før han debuterte med sin første spenningsroman i 2007. For sin tredje bok ”Helbrederen” ble han altså tildelt prisen for beste finske kriminalroman. Toumainen bor i Helsingfors”.

Vi befinner oss et kort stykke inn i en mulig fremtid. Klimakrisen er et faktum. Verden sliter etter at havnivået har steget. Store kystområder ligger under vann, samfunn er i oppløsning, myndighetene advarer mot spredning av pest, millioner av mennesker er på flukt gjennom byer i brann og ruiner. I Europa rømmer mange stadig lenger mot nord, der forholdene ennå skal være levelige.

I Helsingfors’ gater, der bortføringer og drap har blitt dagligdags, vandrer poeten Tapani hvileløst rundt på jakt etter sin kone, journalisten Johanna. Johanna jobbet med en sak om seriemorderen som kaller seg ”Helbrederen” da hun forsvant. ”Helbrederen” dreper dem han holder ansvarlig for klimakrisen – samfunnstopper, kjente forretningsmenn og deres familier.

Tapanis søken fører ham nærmere og nærmere en ganske ubehagelig sannhet. Johanna og ”Helbrederen” ser ut til å ha hatt en fortid sammen.

De av dere som har fulgt bloggen min en stund vet at krim ikke er blant mine foretrukne litteratursjangre. Jeg valgte likevel å gi denne romanen en sjanse, siden forfatteren beveger seg ut i et crossoverlandskap som forener krim med dystopi. Dystopi liker jeg.

Bokens dystopiske trekk, bakgrunnen handlingen utspiller seg mot, et Europa i ruiner, en verden i oppløsning, er dystert, atmosfærisk og godt skildret. Temaet klimakrise og miljøkatastrofe er sørgelig aktuelt og gjør boken til en glimrende oppvekker. At handlingen er lagt til nord, til Helsingfors, gjør historien nær og støkket jeg fikk større. Som nordisk leser opplever jeg plutselig at katastrofen står på min egen terskel. Alvoret er ikke lenger en verdensdel eller to unna. Toumainen har skapt tankevekkende kulisser i sin roman.

Når det kommer til krimbiten, selve hovedhandlingen, er jeg ikke like entusiastisk. Jeg synes det er litt vrient å sette fingeren på eksakt hva som gjør romanen mindre interessant for meg, men jeg skal prøve.

Handlingen oppleves i hvert fall som ordinær. Jeg har vært borti lignende plot før, løst på bedre vis.

Selv om det skjer dramatiske ting i boken, så ligger det en slentrende stemning over den. Jeg opplever ikke at den har den energien og det drivet jeg forventet at den skulle ha. Leseropplevelsen ble litt daff for meg.

Jeg mistet fokuset etter hvert. Det kan være det som var årsaken til at jeg opplevde boka som litt diffus. Men det kan også hende at boka faktisk er litt diffus. Spesielt i scener som beskriver relasjon og kommunikasjon. Jeg sitter i hvert fall igjen med en følelse av at det er noe jeg har gått glipp av. At for mye har befunnet seg mellom linjene. Vurderer å lese den en gang til for å forsikre meg om at jeg har fått med meg alt, og at jeg har fått korrekt inntrykk av boken. Men det blir en stund til.

Ble litt irritert mens jeg leste også. Av alle gatenavnene som ramses opp hele tiden. Sikkert spennende for dem som er lommekjent i Helsingfors, men for meg ble det monotont og kjedelig. Dette er muligens grunnen til at jeg datt litt ut av og til.

Jeg skal ikke røpe så mye av slutten, annet enn at jeg synes den var tam. Og at jeg nesten forventer en oppfølger.

Krimsjangeren kritiseres ofte for å være lettbeint, ikke gå nok i dybden, ha overfladiske personskildringer og for altfor sjelden å vektlegge et godt språk. Der befinner ikke ”Helbrederen” seg. Boka oppfattes som sagt som diffus av meg, men ikke lettbeint. Jeg opplever at forfatteren går i dybden på personene han skildrer, at hovedpersonens søken avdekker lag av både ham selv og hans kone underveis i handlingen. Språket er også godt. Forfatteren selv vektlegger at han har jobbet spesielt mye med språket i denne romanen. At han har forsøkt å skrive en poetisk thriller, noe jeg synes er positivt. Jeg sitter kanskje ikke igjen med en opplevelse av å ha lest verdens mest poetiske bok, men ”Helbrederen” er unektelig en velskrevet roman, språklig sett.

(Jeg har kjøpt boken selv.)

Forlag: Font
ISBN: 978-82-8169-156-8

bokvrimmelB