Agnes i senga

Agnes-i-senga_hd_image”Agnes i senga” er et palindrom, altså en setning som blir det samme enten man leser den fra høyre eller venstre. Dette fenomenet viser seg å være betegnende for hovedpersonens liv.

Forfatter Heidi Linde er født i 1973. Hun kommer opprinnelig fra Kongsvinger, men er i dag bosatt i hovedstaden. Etter endt utdannelse ved forfatterstudiet i Bø og Den norske filmskolen på Lillehammer har hun skrevet flere bøker, både for barn og voksne. Hun har også skrevet dramatikk for radio og fjernsyn. Hennes mest kjente utgivelse er kanskje ”Nu, jävlar!” fra 2011. Denne romanen skal det også bli film av.

Som romantittelen avslører er hovedpersonens navn Agnes. Agnes er en 32 år gammel flyvertinne som nettopp har blitt dumpet av sin kjæreste og samboer. Faren lar henne midlertidig få bo i en leilighet han eier. Agnes får en sykemelding og kryper opp i senga i sitt nye hjem. Der blir hun liggende å tenke tilbake på øyeblikk fra livet og fra forholdet som har gått i tusen knas. Avbrekkene kommer i form av selvhjelpslitteratur og Dr. Phil-show på TV.

Dette er den første boken jeg har lest av Heidi Linde. Jeg visste ærlig talt ikke helt hva jeg gikk til da jeg plukket den opp. Den kan kanskje minne litt om typiske jentehistorier som den vi bl.a. kjenner fra bøkene og filmene om Bridget Jones. For meg er ikke det en god ting. Bøker og film som reklamerer med å fortelle alle jenters historie, eller å være noe alle jenter kjenner seg igjen i, har så langt alltid vært skivebom for min del. Ikke at jeg har sett at noen har sagt det eller lignende om Heidi Lindes roman altså. Men bare for å ha nevnt det.

Jeg synes boken virket litt lettbeint innledningsvis. Men det tok seg heldigvis opp. Bokens midtparti lar leseren få innblikk i Agnes sin heller dysfunksjonelle familie, noe som gjør det lettere å skjønne de valgene hun tar og har tatt (bl.a i forhold til den usjarmerende eksen). Temaene blir tyngre rent psykologisk sett og gir historien en allright fremdrift og troverdighet.

Selv om jeg satte pris på de psykologiske aspektene ved boka, så irriterte jeg meg over hovedpersonen. Agnes er virkelig i senga. Og ikke nødvendigvis av egen fri vilje. Hun er en dumsnill pike som legger seg i de sengene hun får henvist. Agnes går bokstavelig talt fra seng til seng, som både seirende og tapende part. Hun blir sparket ut av kjærestens seng (og leilighet) og ender opp i en seng i farens leilighet, hun blir tilbudt sengeaktiviteter fra mannen i kassa i grønnsaksbutikken på hjørnet og ender opp til sengs med kjæresten til den forrige leieboeren i leiligheten faren eier. Hun virker viljeløs og tafatt. Nesten som en marionett styrt av stadig nye mannlige figurer. Ei jente jeg ikke får så mye til overs for.

Boka begynner som sagt litt tamt, men tar seg opp gjennom historiens midtparti. Dessverre går den inn i et svalestup mot slutten. Forfatteren hinter om en happy ending Hollywood style med referanser til film som ”Fire bryllup og en gravferd”. Jeg synes det blir bittelitt klisjé, og irriterer meg ennå litt mer over at Agnes ser ut til å ende opp i seng nummer ørti.

Jeg innrømmer at jeg er en av de sjeldne (?) som misliker romantiske komedier og happy endings. Jeg liker heller ikke chiclit i særlig stor grad. Det er i hovedsak subjektive grunner til at jeg ikke falt 100% for denne romanen. Men jeg vil tro at mange vil like den, spesielt de som allerede trives med sjangeren chiclit og ellers koser seg med Bridget Jones (”Bridget Jones’ Diary” av Helen Fielding) og kanskje også danske Nynne (”Nynnes Dagbok” av Henriette Lind, Lotte Thorsen og Anette Vestergaard).

Litt ujevn etter min smak altså.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-42932-1

bokvrimmelB

Reklamer