Bokbloggertreffet 2014 & Bokbloggerprisen 2013

10622912_4583440281003_4963171448400038601_n

Fra bokbloggertreffet 2014. Fotograf: Rose-Marie Christiansen.

Historiens tredje bokbloggertreff gikk av stabelen nå i helgen. På samme dag (lørdag 13. september), og i løpet av samme arrangement, ble den aller første bokbloggerprisen utdelt.

Jeg fikk desverre ikke oppleve noen av delene selv. Bihulene mine strittet kraftig i mot. Men jeg var så spent at jeg fulgte hyppig med på både Twitter og Facebook utover dagen, for å få med meg høydepunkter fra treffet og prisutdelingen. Jeg har selv vært med på å nominere bøker til prisen, deltatt på samlesingen av bøkene som havnet på kortlisten og stemt frem mine favoritter – en tittel til årets roman, og en i kategorien åpen klasse.

10649639_4583470801766_577852381567991606_n

Vinnerne av Bokbloggerprisen 2013: Agnes Ravatn og Ruth Lillegraven. Fotograf: Rose-Marie Christiansen.

Det er spennende at to forsåvidt smale titler, begge også på nynorsk, gikk av med seieren.

Agnes Ravatn vant i kategorien «Årets roman» med sin «Fugletribunalet», og Ruth Lillegraven seiret i kategorien  «Åpen klasse» med diktsamlingen «Urd». Verdige vinnere. Jeg gratulerer så mye til begge to! 🙂

I år, som begge foregående år, har arrangementskomiteen gjort en fantastisk flott jobb. Det kan jeg si med sikkerhet, selv om jeg ikke var tilstede på årets arrangement. Bilder av fornøyde bloggere og rosende tilbakemeldinger i etterkant av treffet vitner om at jeg har rett.

Siden jeg ikke får skrevet noe referat fra årets treff, legger jeg ved linker til noen av bloggene som har skrevet fra arrangementet:

Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Tulleruska’s world
Artemisias verden
Moshonista
My first, my last, my everything
Gråbekka’s bokblogg

Bokbloggerprisutdelingen har nådd ut i media. Her finner du artikler som omhandler prisen, prisutdelingen, de nominerte og vinnerne:

Bok & Samfunn
Dagbladet
Budstikka
Bok365

bokvrimmelB

Samlesing av kortlistetitler til Bokbloggerprisen 2013: «Fugletribunalet» av Agnes Ravatn

9788252183238-ny.ashxDette er en bok jeg i utgangspunktet ikke hadde planer om å lese. Verken tittel eller omslag har øvet særlig tiltrekning på meg. Men så ble den altså nominert til Bokbloggerprisen 2013. Den endte sågar opp på kortlisten i kategorien ”Årets roman”. Så, ja, nå er den lest. Og jeg har kost meg.

Jeg tenkte først at dette kom til å bli en tung bok å komme igjennom. Mest fordi den var skrevet på nynorsk, noe jeg nesten ikke har lest siden ungdomsskolen. Jeg likte nynorsk godt den gang, og mestret faget – men det ligger likevel en terskel i leselandskapet når det er lenge siden man har praktisert noe.

Boka var lett å lese, med et nydelig, flytende språk. Noen ganger var det ren setningsmagi på sidene. Jeg liker Agnes Ravatns språklige rytme og måte å pensle fram denne historien på. Hun skaper lynskarpe bilder og en mørk fortettet stemning som bærer romanen åndeløst fremover.

I boka møter vi NRK-kjendisen Allis Hagtorn, som flykter fra livet sitt i hovedstaden, etter en sexskandale. Hun søker anonymitet. Rom til å skamme seg. Eller til selvpålagt soning.

Hun får jobb som hushjelp hos den dunkle og mystiske Sigurd Bagge, som lever i isolasjon i en trevilla ved havet. Han er gift, men hans kone er aldri der. Han sier at hun er på en reise. Men er hun egentlig det?

”Fugletribunalet”er en mørk, psykologisk roman, tung av symbolikk og linjer til norrøne myter. Eller rettere sagt én norrøn myte; historien om Balders død. Disse ingrediensene danner for meg et herlig litterært Kinderegg. Noe av det beste jeg kan tenke meg samlet mellom to permer.

Det er flere likhetstrekk mellom Baldermyten og romanen. Et sted i boka sammenligner Allis Sigurd med Balder, en sammenligning som nok for mange skurrer. Der Balder (den norrøne solens gud) er lys og energisk, er Sigurd mørk og tung til sinns. Allis kan kanskje være vanskelig å fatte på en del punkter, men akkurat her opplever jeg at jeg forstår henne.

Agnes-Ravatn.ashx

Forfatter Agnes Ravatn

Det er noen mennesker som har en helt egen evne til å sanse eller se det bittelille kornet av lys og vennlighet i det mørkeste, mutteste og mest uvennlige individ. Og kontrasten mellom dette lille lyset og det store mørket gjør lyset renere og klarere. Lettere å se, og å tro på. Noen klarer til og med å fortrenge mørkets tilstedeværelse og makt etter å ha siktet seg inn på det bittelille lyset. Jeg opplever at dette er en av Allis sine sider og muligens bakgrunn for noe av hennes adferd – jeg tenker spesielt på at hun faller så fort og så hardt for Bagge, som ikke behandler henne spesielt godt.

Det finnes folk som sliter såpass med egenverd, selvbilde og egenkjærlighet at de lever på oppmerksomhet og komplimenter fra andre. Dette er også noe jeg opplever at Allis gjør i denne boken. Det er noe skurrende med selvtilliten hennes. Hun er en egosentrisk og navlebeskuende person, men også rimelig feig. I stedet for å oppføre seg voksent nok til å stå i en vanskelig situasjon (jeg tenker på sexskandalen hun har vært deltager i) og ta ansvaret for egen handling, så rømmer hun. Hun tåler ikke å stå i et rampelys som ikke kjæler for henne. Jeg tenker at det negative fokuset hun plutselig er i sentrum for er for likt det forholdet hun har til seg selv. Situasjonen speiler hennes indre landskap. Det er kanskje ikke selve situasjonen hun flykter fra, men seg selv. Det blir for tøft å bli påminnet sitt eget indre mørke.

En ting til som slår meg med Allis Hagtorn er at hun virker å være et menneske som gir andre det hun håper på å motta selv. Ved å skjenke sin kjærlighet til en mange vil mene ikke har gjort seg fortjent til den, holder hun håpet oppe om at hun også skal være verdifull nok til å motta betingelsesløs kjærlighet.

Det er en annen (enn Balder) i Baldermyten det er veldig mye mer nærliggende å sammenligne Bagge med. Loke. Det er Loke som er ansvarlig for Balders død, og videre for selve Ragnarok, verdens undergang. For udåden må Loke sone. Han blir lenket i en grotte. Over ham kveiler en orm seg, og fra ormen drypper det gift og galle ned på Lokes hodet. Lokes hustru, Sigyn, beskytter Loke ved å holde et stort fat opp mellom ham og slangen. Men når fatet blir fullt av gift må det tømmes. Da drypper det igjen på Loke og han vrir seg i smerte så hele verden rister.

Bak Ravatns skildring av Bagge aner vi en udåd, noe mørkt og uoppdaget vi trekkes mot å vite mer om. Det er en mann som soner for noe vi lenge ikke kjenner til. Jeg tror han trekkes mot Allis fordi hun kan lindre soningssmertene hans, men også at han irriterer seg over henne fordi hun hindrer ham i å sone. Han fremstår som en splittet sjel. En mann som trekkes mot både håp og håpløshet. Jeg tror Bagge har et hat-elskforhold til Allis – og at det er grunnen til at han svinger mellom ømhet og nedrighet.

Jeg skal ikke avsløre detaljer ved slutten, men kan si at den setter et dramatisk punktum for boka. Et punktum som kanskje sier litt av det samme som slutten på Baldermyten: Noen ganger må noe ende, for at noe nytt og friskt skal kunne ta til.

Har du lyst til å lese flere anmeldelser av denne boka? Ta en titt HER.

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Jeg har fått boken i gave av en bokbloggkollega.)

Forlag: Samlaget
ISBN: 978-82-521-8323-8

bokvrimmelB

Samlesing av kortlistetitler til Bokbloggerprisen 2013: «Fugl» av Lisa Aisato

Layout 1Her kommer min anmeldelse av den første boka på samlesingslisten til Bokbloggerprisen 2013’s kortliste. Alle bøkene på kortlisten finner du en oversikt over HER

”- Hopp, kvitrer fuglene.
– Jeg kommer, hvisker jenta og hopper.”

”Fugl” er en usedvanlig vakker og sjelefull barnebok av forfatter, kunstner og illustratør Lisa Aisato, eller Lisa Aisato N’jie Solberg, som er hennes fulle navn. Hun har både skrevet og illustrert boka.

SAM_1607

Jenta

Jenta i boka er fylt av lengsel og drømmer. Alt hun ønsker er å bli fugl. Å kunne fly langt, langt vekk fra den mørke, kalde vinteren. Men jenta har ikke fjær, eller nebb, eller vinger. Jenta er ei jente. Og små jenter kan ikke fly. Men kanskje er det slik, at av og til, hvis vi virkelig ønsker noe sterkt nok, så kan de merkeligste ting skje…

SAM_1608

Lengsel

Jeg opplever en stille fryd i å finne noe, hva som helst, for barn, som ikke er fylt til trengsel med heseblesende ablegøyer og ville actionsekvenser. Det virker som om litteratur- og underholdningstilbudet til barn er inne i en veldig amerikansk periode, der mest mulig skal være hyperaktivt, ferdigtygget og høylydt. ”Fugl” er en mild bris og et pusterom blant dagens litteraturtilbud for de yngre.

Lisa Aisato har ikke skapt en teksttung bok. Her er det de vakre, uttrykksfulle illustrasjonene som gjør boka. Teksten er ren og enkel. Ikke et overflødig ord. Aisato sier akkurat nok til å fremheve sjelen i hvert enkelt bilde. Hun har til og med vært spennende og modig nok til å la enkelte illustrasjoner stå helt på egne ben. En slik tiltro til både eget verk og til leseren er en vakker ting å bivåne. Spesielt når det fungerer over all forventning, slik det gjør her. Enkelte sider uten tekst, i en bok som dette, lar historien i større grad bli en del av leseren, og opptil leseren. Vi er med på å skape historien om jenta som ville bli fugl, gjennom de subjektive følelser og assosiasjoner bildene skaper i oss.

Solberg-Lisa-Aisato-N-jie_Foto-Trine-Sirnes

Lisa Aisato
Fotografi av Trine Sirnes

Det er noe ved storheten i det enkle i denne boka som får meg til å tenke i en østlig retning. Aisato har skrevet en sart, melankolsk og åndelig fabel med en zenaktig undertone. Det er vakkert og fascinerende, og det snakker til drømmeren, og sorgen over drømmer uten oppfyllelse, i oss alle. Jenta har noe til felles med det lille barnet som bor i hver og en av oss. Dette er en bok som gir like mye til barn, som til voksne – og det i seg selv er en liten bragd.

”Fugl” er kunst. Er filosofi. Er åndelighet og lengsel. Alt skjult bak formatet barnebok. Takk til Lisa Aisato for et vakkert verk!

SAM_1609

Oppfyllelse

SAM_1610

Savn

Har du lyst til å lese flere anmeldelser av denne boka? Ta en titt HER.

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Jeg har kjøpt boken selv.)

Forlag: Gyldendal forlag
ISBN: 978-82-05-44415-7

bokvrimmelB