Fergen: Båtreise som biter fra seg

fergenBokas tittel og forfatter
«Fergen» av Mats Strandberg

Bokas særtrekk og handling
På bokas omslag står det «Krim», men dette er ingen kriminalroman. «Fergen» er en blanding av usminket sosialrealisme og skrekk, med nyanser av satire.

I «Fergen» blir vi kjent med både passasjerer og personalet om bord i Baltic Charisma, et ganske slitent skip som går frem og tilbake over Østersjøen, Stockholm – Åbo.

Vi møter den ensomme gamle kvinnen som søker eventyr. Den avdankede pop- og dansebandstjernen som leder karaokekveldene. Mannen som før jobbet om bord, og som nå kommer tilbake for å iscenesette et spektakulært frieri. Ordensvakten som sammen med sine kollegaer forsøker å ha kontroll på det daglige kaoset. De tolv år gamle søskenbarna som var bestevenner før en familiehemmelighet kom mellom dem.

Denne natten på båten settes relasjoner på prøve. Det er to passasjerer om bord som er litt annerledes enn de andre. Disse to starter noe som utvikler seg til et virkelig mareritt. Vanlige mennesker blir helter. Men det som skjer denne natten, lokker også frem det aller verste i mange av dem.

Velkommen om bord på Baltic Charisma – hvis du tør.

Utvalgt sitat fra boka
«Hallo? roper hun. Hallo, svarer en liten barnestemme. Lyra drar opp døren. I korridoren utenfor står en liten gutt i T-skjorte og rød hettejakke. Han ser på henne med blå øyne under en hvitblond lugg. Han virker glad. Nesten oppspilt. Hei, sier han. Hva heter du? Hun svarer nølende at hun heter Lyra. Kikker ut i korridoren. Ingen å se. Ved trappen litt lenger borte finner fjerne stemmer veien opp fra dekket under. Så rart navn, sier gutten med latter i stemmen. Hun sukker inni seg. Noen ganger hater hun navnet sitt, selv om hun liker den Lyra hun er oppkalt etter. Det er fra en bok som pappa leste da mamma ventet meg, sier hun. Hva handler den om? spør gutten. Og hun svarer som hun pleier. Magi og forskjellige typer vesener og sånn. Det er vanskelig å forklare. Gutten rynker pannen. Ser skeptisk ut. Er det vampyrer som glitrer i sola? spør han, og Lyra begynner å le. Nei. Han nikker bestemt. Bra. Jeg synes vampyrer skal være farlige. Hun ler igjen, for gutten er søt, men veldig veslevoksen. Mer enn det, tenker hun. Han er gammeldags, på en måte. Som en liten, eldre mann. Hun spør hvor foreldrene hans er, og han trekker på skuldrene. Ber om å få komme inn å låne toalettet. Jeg vet ikke, sier hun. Gutten kniper sammen lårene. Ser plutselig urolig ut. Vær så snill. Jeg vil ikke tisse på meg. Så hun slipper ham inn. Da lugardøren lukkes, stiller gutten seg med ryggen mot den. Og idet han smiler mot henne, ser hun at tennene hans er helt gule.»

Min vurdering
Haha, jeg blir så glad når jeg tenker på denne boka. Dette er noe av det festligste jeg har lest på lenge!

Jeg ser at Strandberg blir sammenlignet med Stephen King på bakgrunn av denne romanen. Og jeg ser at mange sier seg enig i sammenligningen. La meg være kjerringa mot strømmen: Jeg ser ikke likheten.

For meg er det en fundamental forskjell mellom Kings skriverier og denne teksten av Strandberg. King har en noe tung og omstendelig fortellerstil, veldig mange av tekstene hans mangler den virkelig gode flyten, synes jeg. Men god flyt har Strandberg lykkes med. «Fergen» er leken, energisk og morsom, tross det til tider mørke og skrekkelige innholdet. Teksten oppleves som frisk og ledig.

Om jeg skal sammenligne «Fergen» med noe, må det bli John Ajvide Lindqvists bøker. Jeg tenker spesielt på «La den rette komme inn» og «Håndtering av udøde». Både «Fergen» og Lindqvists bøker har den usminkede sosialrealistiske følelsen kombinert med skrekkelementer. I dette tilfellet vampyrer. Ja, «Fergen» er en vampyrroman. Jeg opplever den i tillegg som satirisk, en bok med virkelig beksvart humor.

Vampyr på båttur? Er ikke det litt urealistisk, tenker du kanskje. Og, jo, på en måte er det jo det, men likevel så blir nettopp dette grepet en kommentar til klassisk skrekklitteratur. Bram Stoker lot f.eks. Dracula ankomme England på skipet Demeter. Jeg får også assosiajsoner til historiske begivenheter som Titanics undergang og «Det kom et skip til Bjørgvin i 1349…» av denne boka. Pest, krise, undergang i form av et skip ingen klarer å stanse ferden til, er et slags klassisk tema. Strandberg har modernisert dette konseptet. Tilført det nytt blod, kan du si. 😉

Selv om denne romanen har sine morsomme øyeblikk, er den hovedsaklig av det mørke slaget. Den har både vare og alvorlige sider. Strandberg er god på de psykologiske portrettene, og også på mennesketypeportretter. Det er lett å kjenne igjen de forskjellige typene og det ligger en lun humor i denne gjenkjennelsen. Som en av bokas hovedpersoner sier: «Jeg kjenner ingen av disse folka her, men jeg har møtt dem alle før.» Har man vært på en båttur til Danmark eller Tyskland f.eks., og det har vel de aller fleste nordmenn, så har man sett alle typene i denne romanen. De føles mer eller mindre nære og kjente, og gjør at hele romanen, tross skrekkelementene, oppleves som troverdig og realistisk.

Jeg ble også glad i flere av hovedpersonene, og ble også engasjert i deres personlige utfordringer, gleder og sorger. Jeg tror på karakterene i denne boka. De virker ekte, komplekse og gjennomtenkte. De er alle bærere av både det lyse og det mørke. Vi får innblikk i hver enkelts bakgrunnshistorie, og ser hvordan denne har vært med på å forme dem. Mange bærer på tunge livserfaringer, ting som har skapt mønstre, både mentalt og adferdsmessig. Det er spennende å observere hvordan hver enkelts personlige bagasje reagerer i møte med det mørke og utenkelige som hender denne natten på skipet. Hovedpersonenes indre, personlige reise er nesten like, hvis ikke mer, spennende enn selve båtreisen som skildres.

Fergen er på mange måter som et samfunn i miniatyr. På skipet finnes litt av alt – vi møter homofobi, rasisme, psykisk sykdom, selvrealisering, konservatisme, midlivskriser, selvhat, arroganse, alkoholisme, mot, feighet, pliktoppfyllelse, god og dårlig arbeidsmoral, løgner, sannhet… Slik sett blir «Fergen», i tillegg til alt det andre den er, en ganske interessant samfunnssatire også. Og når marerittet henger over skipet, blir disse tendensene, disse strømningene, tydeligere på godt og vondt. «Fergen» er en liten studie i krisehåndtering, eller mangel på sådan – alt etter hvilken hovedperson som til enhver tid har ordet. For, ja, bokas hovedpersoner skifter på å fortelle historien. Slik får vi oppleve historien fra mange forskjellige vinkler, både fra passasjerer, ansatte, helter og fiender.

For meg hadde denne boka alt. Humor, realisme, samfunnskritikk, alvor, psykologisk innsikt, blodig action, spenning, skrekk. Det finnes til og med enkelte skikkelige episke øyeblikk i denne boka. I tillegg har Strandberg lagt inn små referanser til annen litteratur, jeg opplever det som en hyllest til andre forfattere og bøker, som er med på å tilføre romanen sjarm. Kanskje spesielt fordi det meste forfatteren refererer til er litteratur og historier jeg selv har satt stor pris på. Strandberg og jeg ser ut til å dele litteratursmak.

Noen av bokas fiffigste humorøyeblikk ligger også i valget av noen av disse referansene. Jeg tenker spesielt på Strandbergs hint til Twilight-bøkene. Et av hintene ser du i det sitatet jeg har lagt ved i dette innlegget. Men det morsomte Twilight-hintet er en av båtens passasjerer faktisk; en lubben kvinne i 40-årene, som er på heisatur med en venninne. De er begge på tur for å slå ut håret, og for å føle seg unge og attraktive igjen. Kvinnen har pyntet seg. Hun har smurt inn kroppen med bodylotion med glitterpartikler i, og hun har sprayet håret med glitrende hårspray. Jeg satt bare ventet på at vampyrene skulle bite henne og gjøre henne til en glitrende vampyr. Hehe. Om det skjer avslører jeg ikke. Du får lese selv og finne det ut. 😉

Så, ja, jeg likte denne boka kjempegodt. Det er i hovedsak en underholdende bok, men den har, som nevnt, også flere alvorlige sider. Boka faller ikke innenfor den typiske skrekksjangeren, og vil derfor kanskje ikke stå helt til forventningene hos endel lesere. Men om man begynner på den med et åpent sinn, og setter seg litt inn i hvilke typer sjangeroverskridelser den består av før man begynner å lese, er jeg sikker på at de fleste får en riktig god leseopplevelse. Jeg tilbragte ihvertfall noen av denne høstens festligste, og blodigste, timer ombord på «Fergen».

Fakta

strandberg-mats_magnus-liam-karlsson

Forfatter Mats Strandberg fotografert av Magnus Liam Karlsson. Kilde: Gyldendal.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Juritzen
ISBN: 978-82-8205-909-1
Oversetter: Marianne Fjellingsdal
Originaltittel: Färjan
Utgivelsesår: 2015 (2016 på norsk)
Sideantall: 603

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Hallelujah! It’s raining mens!

Basic CMYKBokas tittel og forfatter
«Mensen» av diverse bidragsytere.

Bokas særtrekk og handling
Dette er en antologi med mensen som tema. Forskjellige forfattere, fotografer, tegneserieforfattere og andre har bidratt med tekst og bilder der de deler egne tanker, følelser, opplevelser, skuffelser og gleder omkring det å ha menstruasjon. Boka er et forsøk på å avkrefte myter om mensen, og å belyse et helt normalt fenomen som mange steder i verden fremdeles er et tabu og anses som et skambelagt tema.

Noen av bokas bidragsytere: Agnes Ravatn, Marta Breen, Marit Larsen, Kadra Yusuf, Ruth Lillegraven og Jenny Jordahl.

Utvalgt sitat fra boka
«Tenk bare på hvor mye krefter vi jenter bruker på å skjule det faktum at vi blør. Vi fyller handlekurven med produkter vi egentlig ikke trenger, bare for å skjule bindpakka vi egentlig var ute etter. Vi står på badet og skrubber lakenet så ingen skal se de ferske blodflekkene. Det hviskes i krokene mens tamponger skifter eier under pulter og kantinebord – som om det skulle være narkotika vi drev med. For ikke å glemme det avanserte kodespråket som har utviklet seg, slik at folk skal slippe å ta det fryktelige ordet i munnen: tyttebæruka, tante Rød, jordbærtid, musesyke, nissebesøk eller bare «den uka».»

Min vurdering
Som kvinne tenker jeg at jeg bør lese denne typen bøker, at jeg bør sette meg inn i hva mange kvinner sliter med, selv om jeg opplever at jeg ikke er en av dem som skammer meg over mensen, eller forsøker å gå stille i dørene når jeg har menstruasjon. Noen ganger har det vist seg at jeg ved å lese bøker om temaer jeg tenker at jeg har et avslappet forhold til, faktisk finner ut at jeg kanskje bærer på et snev av flauhet eller lignende jeg også. Derfor valgte jeg å kaste meg over denne boka, for å finkjemme mitt eget forhold til mensen – og videre kanskje også til meg selv.

«Mensen» er en estetisk pen utgivelse. Alt fra den blodige utgaven av den japanske kunstneren Katsushika Hokusais kjente bilde «The Great Wave» på bokas forside, til den gjennomillustrerte layouten til Rune Markhus, gjør boka til et delikat praktverk, tross det blodige innholdet.

Det er et fint spenn i bidragene i boka. Tekstene byr på alt fra fakta, statistikk, personlige erfaringer og betraktninger, sorgfulle tanker og humor. Bidragene består ikke bare av tekst, men også fotografier, tegneserier og illustrasjoner. Bidragsyterne representerer et mangfold av kvinner, med et mangfold av bakgrunner og erfaringer, som gjennom sine bidrag skildrer likheter og forskjeller i tanker og følelser rundt temaet menstruasjon. Boka oppleves som helhetlig og reflektert.

Jeg syntes det var spesielt interessant å lese om forskjellige myter om menstruasjon, både oppigjennom historien og fra forskjellige steder i verden. Mange lever, desverre, i beste velgående den dag i dag – noe som er med på å stigmatisere kvinner og skape ufrie rammer for kvinners generelle deltagelse i familieliv og samfunnsliv. Viste du for eksempel at mange jenter i afrikanske land holder seg hjemme fra skolen når de har menstruasjon, kanskje først og fremst på grunn av skam, men også på grunn av mangel på bind, tamponger eller steder å skifte disse? Mange jenter velger også å droppe helt ut av skolen på grunn av menstruasjon, og går dermed glipp av en viktig utdannelse, flere muligheter og et på alle måter rikere liv.

Mensen handler derfor ikke bare om mensen. Det er et langt større og viktigere tema, som sneier innom for eksempel både spørsmålet fattigdom og global utdanning. Holdningen til jenter, jenters kropp og naturlige kroppsfunksjoner påvirker faktisk hele samfunnet, og bør tas på alvor. Prosjektet med å alminneliggjøre mensen er i så måte et viktig prosjekt.

Jeg har fått bekreftet at mensen ikke er et tabu for meg personlig gjennom denne boka. Jeg skjuler ikke at jeg har mensen, gjemmer ikke bindpakka under andre varer i handlekurven på butikken, eller bruker kodeord istedet for å si nettopp «mensen». Men mange kvinner gjør disse tingene. Og å lære om hvordan andre kvinner har det i forhold til egen kropp og egen menstruasjon har vært veldig allright. Verden er større enn bare meg, eller bare Norge. Er det noen som sliter, noen som har utfordringer, så bør vi alle forsøke å være en del av løsningen. Vi er her på jorda sammen, selv om det kanskje ofte oppleves som om vi er for oss selv.

Et sted må man begynne. Bevisstgjøring er et fint utgangspunkt. Denne boka byr på nettopp det.

Fakta
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-49027-7
Oversetter: —
Originaltittel: Mensen
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 96

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre