Skarlagenssalen

Skarlagenssalen_hd_imageHun som ikke liker krim har endelig funnet en krim å elske! H. K. Fauskanger har skrevet et praktfullt og meget intrikat stykke historisk, gotisk og okkult spenningslitteratur.

Forfatter Helge Kåre Fauskanger (f. 1971) har studert filologi og religionsvitenskap. Han har kjennskap til klassisk hebraisk, gresk og koptisk. I tillegg er han Tolkienist, og driver nettstedet ”Ardalambion” som er viet til Tolkiens konstruerte språk, kjent fra bl.a. Ringenes Herre.

Fauskanger debuterte med fantasyromanen ”Fullmåne over Uroba” i 2009, og fulgte opp med kriminalromanen og Sherlock Holmes-pastisjen ”Skrinet” i 2012. ”Skarlagenssalen” er altså hans tredje roman.

Forfatteren bor på Askøy, utenfor Bergen.

På slutten av 1700-tallet, på herregården Ugge i Østfold, den gang kalt Smaalenene, bodde det en prest som het Ulstadius Ugge. Det gikk rykter i egnen om at han solgte sin sjel til Djevelen mens han utdannet seg til prest i Tyskland.

Satanpresten skal ha hatt en innholdsrik svartebok, og et hemmelig kjellerrom på herregården, som han brukte til sine mørke riter og gjerninger. På folkemunne ble kjellerrommet kalt skarlagenssalen.

Den dagen prestens pakt med Den Onde utløp, skal han ha forsvunnet sporløst fra det røde rommet i kjelleren. Noen mente at prestens svartebok deretter ble tatt i bruk av hans enke, som noen år senere ble funnet død i det samme rommet han selv sporløst forsvant fra.

Det sies at presten etterlot seg en forbannelse som rammer hans etterkommere og gjester på herregården. Ingen som besøker herregården kan noensinne helt forlate den, og ingen kan overnatte i skarlagenssalen uten å miste livet eller forstanden.

Om lag 100 år senere, i 1897, i Kristiania, møter vi den unge jusstudenten Oskar Prods Brattenschlag. Han blir hyret som tolk for et berømt engelsk medium som gjester hovedstaden, Miss Celia Fay.

Brattenschlag blir kontaktet av skeptikeren og skuespilleren Fredrik Lange. Lange ønsker å få med seg frøken Fay på en ekskursjon til Ugge herregård. Der ønsker han å utføre et eksperiment for å avlive myten om at stedet er forbannet. Han planlegger å overnatte i skarlagenssalen.

Samtidig går en snikskytter løs i Kristianias gater. Finnes det en sammenheng mellom denne og den forbannede herregården i Østfold?

Jeg brukte et godt stykke tid på denne boka. Til å begynne med var grunnen at jeg hadde litt mye å sysle med på en gang. Lesingen kom et stykke ned på prioriteringslista. Etter hvert forandret årsaken seg. Jeg leste så sakte jeg kunne fordi jeg ønsket at boka skulle vare lenge, lenge. Jeg storkoste meg virkelig i den gotiske atmosfæren Fauskanger har manet frem gjennom et usedvanlig tidsriktig og godt språk, og mørke, stemningsfulle skildringer av tid, sted, relasjoner og uhygge.

H. K. Fauskanger fotografert av Frank Robert Fauskanger.  Kilde: Gyldendal

H. K. Fauskanger fotografert av Frank Robert Fauskanger.
Kilde: Gyldendal

I tillegg er boka ispedd en herlig sarkastisk og humoristisk undertone, som spesielt kommer til uttrykk gjennom hovedpersonens mentor, amanuensis i religionsvitenskap, Sebastian Lagergren. En fantastisk romanskikkelse!

”Skarlagenssalen” deler på mange måter litterært landskap med André Bjerkes kriminalromaner ”De dødes tjern” og ”Døde menn går i land”. En broket gruppe mennesker reiser sammen til et sted fylt av mystikk og urovekkende historie, med skjebnesvangre følger. Det umulige inntreffer, og gjennom en intrikat prosess ispedd en stor dose grøss, nøstes gåten opp ved hjelp av fornuft, skepsis og rasjonell tenkning. Likevel står man igjen med en slutt som er åpen for både det såkalt rasjonelle og det overnaturlige.

Romanen fungerer ypperlig som en hyllest til Bjerkes litteratur. Men jeg vet jo ikke om Fauskanger har tenkt i de baner. Å sammenligne Fauskanger med Bjerke er uansett et av de beste komplimenter jeg kan komme på å gi. Bjerke skrev briljante og atmosfæriske kriminalhistorier. Og det sier litt i og med at jeg ikke er spesielt begeistret for krim.

Det frister å gjøre tradisjon av ”Skarlagenssalen”. Trekke den fram fast en gang i året og bare nyte seg igjennom historien. Igjen og igjen. Jeg lengter allerede tilbake til Fauskangers Kristiania og Østfold anno 1897.

Selv om jeg forsøkte å lese så sakte jeg kunne, ble jeg altfor fort ferdig. Pokker!

Boken er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-44590-1

bokvrimmelB

Reklamer

Boken på vent (5): Snøblomst og den hemmelige vifte av Lisa See

Under overskriften “Boken på vent” (som opprinnelig er en spalte i bloggen Beathesbokhylle) presenterer jeg bøker jeg eier, som har blitt liggende en stund (kort eller lenge). Bøker som står på ventelisten. Fremtidens lesereiser, rett og slett.

«Snøblomst og den hemmelige vifte» fant jeg i en billigkurv utenfor en bokhandel for rundt 2 år siden. Jeg falt for tittelen, jeg falt for forsiden. Siden jeg er litt ekstra svak for østasiatisk kultur og historie fikk boka bli med meg hjem. Dette er nemlig en roman om spesielt kvinners hverdag i Kina på 1800-tallet.

Forfatteren, Lisa See, er kinesisk-amerikansk og har skrevet flere kritikerroste og bestselgende bøker med Kina som tema. En av dem, «On Gold Mountain», handler om hennes kinesiske bestefar, Fong See, som reiste fra Kina til USA og ble en slags gudfar i Los Angeles’ Chinatown.  Hun har også skrevet romanen «Peonpaviljongen og de tre hustruer», som foregår i det syttende århundre i Kina. Flere av Lisa See’s bøker er nominert til forskjellige litteraturpriser i USA, og i 2001 ble hun kåret til National Woman of the Year av Organisasjonen for Kinesiskamerikanske Kvinner.

I Norge har nok boka havnet  litt i skyggen av utgivelser som «Ville svaner» av Jung Chang og «Memoires of a Geisha» av Arthur Golden.

Forlaget Cappelen Damm presenterer boka slik:

Snøblomst sender en silkevifte med et selvskrevet dikt til Lily, og deres vennskap blir forseglet. Ettersom årene går med sult og opprør, reflekterer de over arrangerte ekteskap, ensomhet og gleder og sorger over å være mor. De finner trøst i hverandre og utvikler et bånd som holder liv i sjelene deres. Men så oppstår det misforståelser, og deres livslange vennskapet trues.

Med gjenklang fra Memoires of a Geisha tar denne lyriske og følelsesladde romanen deg med på en reise tilbake i kinesisk historie, inn i en nådeløs og isolert verden kvinner i mellom. Romanen tegner et brutalt bilde av kvinners hverdag i 1800-tallets Kina, samtidig som den serverer historien om et varmt og nært vennskap og dets prøvelser.

Dette ser ut til å være en både interessant, vakker og kanskje litt vond bok. Skal bli spennende å lese den. 🙂

Har du lest denne, eller har du den i bokhyllen?