Beatrix & dunklumpene

fa65c0_b70dd969209a4f30b448c5a3571b6f62mv2-jpg_srz_498_396_75_22_0-5_1-2_75_png_srzBokas tittel og forfatter
«Beatrix & dunklumpene» av Cathrine L. Wilhelmsen. Illustrert av Elisabeth Talén.

Bokas særtrekk og handling
Illustrert barnebok om nebbdyret Beatrix som er kosedyret til Jenny. En kveld blir Beatrix løftet ut av Jennys seng, båret ut av Jennys rom, ja, til og med ut av huset de bor i. Og vips så havner hun i søppelkassen. En splitter ny og søt liten kanin har plutselig overtatt hennes plass i Jennys armkrok. Beatrix blir innmari forvirret og innmari lei seg. Men så møter hun det omsorgsfulle pinnsvinet Elvira og alt blir sakte bedre igjen.

Utvalgt sitat fra boka
«Jenny sover fortsatt. Og i armkroken har hun en kanin. Ren og fin ligger den der å sover, trygt inntil Jenny. Beatrix synes den er så pen, med hvit pels og rosa snute. Hun ser seg selv i vindusglasset. Alt hun ser, er et stort, flatt nebb.

Jeg trodde jeg var spesiell, men jeg er bare rar, tenker hun.»

Min vurdering
Ved første øyekast kan dette se ut som en ganske enkel og morsom barnebok, men her finnes faktisk mye varme og stor dybde. Tegningene er lekne og naivistiske, noe jeg synes balanserer den dypere handlingen og innholdet bra. Boka vipper aldri over i hverken for lettbeint eller for alvorlig.

Historien om kosenebbdyret Beatrix er fortalt med et lett tilgjengelig språk, slik at de minste enkelt kan følge med, men likevel med mye innhold bak de enkle setningene, slik at også eldre barn (og voksne) kan finne fin innsikt og et godt budskap i den.

Boka handler om vennskap, trygghet og omsorg, og hvordan man føler seg når man opplever og miste dette. Det er en lun fortelling om å føle seg annerledes og utstøtt, og hva som skal til for at man skal bli glad i seg selv igjen og finne styrken i det å være ekte, i å være seg selv og trives med det.

Bokas Elvira, det kloke og omsorgsfulle pinnsvinet, lærer Beatrix (og kanskje leserne også) om viktigheten av å være helt tilstede, både i seg selv, og i sine omgivelser, også når ting er vanskelige og man helst bare vil stikke fra alt. Elvira viser oss at det alltid er fine ting som skjer, selv i vanskelige tider – og at ved å tro på det fine, og å legge merke til det, så får vi det kanskje litt bedre selv også.

Jeg liker også veldig godt at nebbdyret Beatrix kommer langt borte fra, helt fra Australia. Det gir boka en ekstra fin dybde og dimensjon, og viser hvor lett det kan være å føle seg tilsidesatt og utenfor når man kommer som en fremmed til et nytt sted.

Forfatteren har valgt å gjøre en morsom vri på slutten. For å vite hvordan det virkelig ender, må man ta seg en tur på nettet, til forlagets nettsider. Det vekker nysgjerrighet og utforskertrang. Og slutten man finner viser at ting kanskje ikke er helt slik Beatrix tror at de er.

Slutten er på mange måter også en begynnelse, noe som kanskje peker i retning av en bok til om Beatrix…?

Fakta
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther
ISBN: 978-82-690371-1-1
Oversetter: —
Originaltittel: Beatrix & dunklumpene
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 70

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Reklamer

Samlesing Bokbloggerprisen 2015 – Årets Joker: «Astrid Lindgren»

9788202441654Bokas tittel og forfatter
«Astrid Lindgren» av Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato.

Bokas særtrekk og handling
En lettlest og barnevennlig biografi om Astrid Lindgrens oppvekst, liv og forfatterskap. Boka har fått en helt særegen og vakker dimensjon gjennom illustrasjonene til Lisa Aisato.

Utvalgt sitat fra boka
«Man skal ikke skremme barn slik at de får angst, men barn trenger i like stor grad som voksne å bli opprørt av kunst. Man må røske liv i en sjel som ellers sover. Alle har av og til behov for å gråte og bli forskrekket. Det gjør ingenting i bøker. Et barn kan raskt bla over til den neste siden i boka når det ikke liker innholdet.» ~Astrid Lindgren (Fra et intervju i Dagens Nyheter, 8. september 1959)

Min vurdering
Astrid Lindgren er godt kjent for de fleste, men kjenner vi henne så godt som vi tror? Denne barnevennlige biografien om henne gir et fantastisk innblikk i forfatterens liv, og greide ihvertfall å overraske meg flere ganger mens jeg leste.

Boka består av fakta, sitater og korte kapitler med historier fra Lindgrens barndom, oppvekst, liv og forfatterskap. Vi får innblikk i hva som inspirerte henne til å skrive, og hvilke møter i virkeligheten som etterhvert skulle bli opphavet til de forskjellige karakterene hun formet, og som har blitt til elsket allemannseie gjennom litteraturen hun har gitt oss. Forbausende mye fra Lindgrens bøker er hentet fra mennesker og situasjoner hun selv opplevde og kjente.

Forfatteren har skrevet Lindgren levende og gjort henne nær og personlig kjent for oss gjennom denne boka. Å lese denne biografien oppleves nesten som å få Astrid som nær venn. Jeg var glad i Astrid Lindgren før jeg leste biografien om henne, og føler at jeg har fått ennå større sansen for henne nå. Ei virkelig flott dame det stod og står respekt av.

Boka blir jo heller ikke det minste skjemmet av Lisa Aisatos nydelige illustrasjoner. Det ligger en helt egen kombinasjon av realisme og magi i hennes bilder, noe som virkelig kler Astrid Lindgrens fantasi og litterære verden. Både Astrid selv og hennes bøker får intenst farge og liv i denne utgivelsen, takket være det gode samspillet mellom ord og bilde boka igjennom.

Astrid Lindgrens barnebøker har blitt klassikere og blir lest på sengekanten for de fleste barn i oppveksten. Jeg ser ingen grunn til at ikke denne boka skal kunne nytes på samme vis. En vakker og informativ utgivelse.

Fakta

sek person scid 29482

Forfatter Agnes-Margrethe Bjorvand. Kilde: Cappelen Damm.

sek person scid 34475

Illustratør Lisa Aisato. Kilde: Cappelen Damm.

Kilde: Lånt på biblioteket
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-44165-4
Oversetter: —
Originaltittel: Astrid Lindgren
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 109

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

«Perlehviskeren» av Cathrine L. Wilhelmsen

omslag-Perlehviskeren-redigertBokas tittel og forfatter
«Perlehviskeren» av Cathrine L. Wilhelmsen.
Boka er gjennomillustrert av Petter Winther.

Bokas særtrekk og handling
Dette er ei gjennomillustrert barnebok om Julius som er syv år. På julaften får han en vakker glasskule av mormor og morfar. Glasskulen er magisk. En dag reiser han inn i verdenen på innsiden av kulen, sammen med tøypapegøyen Pappus. Der inne treffer han jenta So, som forsøker å hjelpe ham med å huske noe pappa nylig fortalte. Noe som fikk alle fargene i verden til å forsvinne. Vil Julius klare å finne fargene igjen, og vil han huske hva pappa fortalte ham? Og vil han og Pappus finne hjem igjen?

Utvalgt sitat fra boka
«En eventyrskog ulik noe annet Julius hadde sett, reiste seg foran dem. Der hvor trær normalt pleide å ha blader, hadde disse trærne trekroner tette av ildtunger som flakket i blått og grønt, oransje, rødt, gult, gull og kobber. Høye, slanke stammer strakte seg mot himmelen. De flakkende bladene laget et finmasket tak. Solstrålene lyste igjennom ildtungene som om de var prismer. Måpende stirret Julius rundt seg. Også bakken var dekket av små og store blafrende ildtunger i rødt, oransje, brunt, grønt og gult.

Det er som å stå midt inne i et bål, tenkte han forundret.»

Min vurdering
Dette var i utgangspunktet både et ukjent forlag, en ukjent forfatter og en ukjent illustratør for meg. Jeg var derfor forventningsfri da jeg begynte på denne boka.

Førsteinntrykket var godt. Dette er ei estetisk pen og innbydende bok, med fin tyngde og veldig behagelig papirkvalitet. Illustrasjonene til Petter Winther (dette er visst den alle første boken han har illustrert) er fargerike og vekker leselysten.

Historien er som en episk fabel, der vi følger lille Julius inn i en fantasiverden av spennende symbolikk og interessante møter. Jeg liker fortellerstilen i denne boka. Forfatteren skaper en tydelig og levende atmosfære, vekker nysgjerrigheten hos leseren og byr på en både sår og vakker historie om hvordan en liten gutt opplever mammas og pappas skilsmisse.

Dette er en historie jeg vil tro det er lett å bruke pedagogisk, sammen med nettopp barn som opplever at mor og far skal til å skille lag, eller som har opplevd at de har gjort det. Gjennom Julius sin reise i den magiske kulen åpnes dører inn til et barns følelser og tanker om adskillelse, sorg, sinne, skuffelse – alle vonde opplevelser som kan oppstå rundt foreldres samlivsbrudd.

Julius reiser de samme følelsene og tankene i møte i denne boka, og gjennom å bearbeide den vonde nyheten (som han først fortrenger og nekter å ta innover seg) begynner han sakte å finne tilbake til trygghet, ro og glede (representert ved fargene han henter tilbake til verden).

Det er ei innsiktsfull bok og et meget godt bokprosjekt dette her. Den tar barn i en vanskelig livssituasjon på alvor, og lærer samtidig de voksne hvordan man kanskje best kan møte barn og barns følelser. Det viktigste for et barn er å oppleve trygghet, stabilitet og at det er elsket, uansett de voksnes omstendigheter. Og nettopp det opplever jeg er denne bokas sentrale budskap, et budskap som kommuniseres med tydelighet og omtanke.

Jeg tenker at dette er ei fin høytlesningsbok for barn (den er nok like spennende både for barn i en stabil kjernefamilie, samt for barn som opplever et samlivsbrudd), men også for voksne. Språket er enkelt nok til at barn lett følger historien, men også symbolsk og innsiktsfullt nok til at voksne lærer noe viktig om samspillet med barn i en sår situasjon.

Jeg ser frem til bok to i dette barnebokprosjektet. Den kommer til høsten.

Fakta
Kilde: Anmeldereskemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther Forlag
ISBN: 9788230013526
Oversetter: —
Originaltittel: Perlehviskeren
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 149

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Mikroanmeldelse: «Spøkelsene på Frostøy – Bak Dødsfjellet» av Hilde Hagerup

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye – eller som nå, hvor bøker har hopet seg opp etter en lengre skrivesperre nå i vinter. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på.

9788203254918_Hagerup_3Bokas tittel og forfatter
«Spøkelsene på Frostøy – Bak Dødsfjellet» av Hilde Hagerup.

Bokas særtrekk og handling
Dette er første bok i en spøkelseserie for barn. Så langt har det kommet tre bøker i denne serien. De to neste heter «Spøkelsene på Frostøy – Ulvene kommer» og «Spøkelsene på Frostøy – Den kalde vinden».

I boka møter vi Jens. Han bor sammen med sin mor i et hus på Frostøy, ikke så langt unna den skumle Frostøyskogen. Faren hans er død.

Jens har ikke mange venner, han holdes mye utenfor og blir ertet av barna på skolen

En dag møter Jens ei ny jente. Hun er lys og skinnende og heter Wilma. Wilma vil være venn med Jens, og plutselig er han ikke helt alene lenger.

Men hvem er Wilma egentlig? Og hva er de rare lydene som kommer fra Frostøyskogen? Og hva er det egentlig som feiler Jens sin mamma?

Utvalgt sitat fra boka
«Tror du på spøkelser? Tror du på gjenferd i gyngestolen og monstre under senga? Tror du på kjettinger som rasler om natten?

Min vurdering
Dette er mitt første bekjentskap med Hagerups bøker, og det blir helt sikkert ikke det siste. Hun har en nydelig poetisk nerve i sitt språk (noe det er utrolig deilig å finne i barnebøker) og pensler frem en egenartet sart uhygge som kler denne boka meget godt.

Innledningsvis er det noe ved stemning og handling som får meg til å tenke i retning John Ajvide Lindqvist og hans fantastiske «La den rette komme inn». Og det er et stort kompliment, for Lindqvist er en av mine favorittforfattere, og «La den rette komme inn» er min favorittbok fra ham.

Dette er ikke brå, voldsom og skvetten uhygge, men en myk og nesten litt drømmeaktig skrekk, som glir frem gjennom et disig vinterlandskap, i et rolig tempo, mellom handlingsoverraskelser og vakre, melankolske scener.

Jeg opplever boka som noe mer enn skrekk og uhygge. For meg handler det like mye om det å akseptere og bli kjent med døden. Det å komme forbi den redselen vi gjerne har for dødens ukjente element. Og det å gi slipp. Noe som kan være tøft nok for voksne, og som derfor må være ennå sårere og mer krevende for et barn.

Det er godt med en barnebok med flere lag, med dybde, som både kan underholde og være en liten vis læremester på områder og temaer det kan være vanskelig å snakke om, og vanskelig å akseptere.

Hilde Hagerup har gitt meg en virkelig god leseopplevelse gjennom denne boken. Jeg gleder meg til å lese mer av henne!

Fakta

Hagerup-Hilde

Forfatter Hilde Hagerup Kilde: Aschehoug forlag

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Aschehoug forlag
ISBN: 978-82-03-25349-2

bokvrimmelB

Mikroanmeldelse: Snøhvit av Stella Gurney

Her kommer min aller første mikroanmeldelse. En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye – eller som nå, hvor bøker har hopet seg opp etter en lengre skrivesperre nå i vinter. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på.

fa9578c6132bdf89930438a2026874f1804cddd035ebd2ab7728d58fBokas tittel og forfatter
«Snøhvit» av Stella Gurney. Illustrert av Zdenko Basic og Manuel Sumberac.

Bokas særtrekk og handling
Dette er en gjenfortelling av det kjente Brødrene Grimm-eventyret om den unge, vakre piken som blir lagt for hat av sin sjalu og ondsinnede stemor, dronningen. Jenta ender opp i skogen, i huset til dvergene og… ja, dere kjenner vel eventyret så godt alle sammen, at en lengre handlingsbeskrivelse ikke er nødvendig.

Boka er tro mot originalen, men har et litt mer moderne språk, og noe detaljfornyelse. Noe jeg for eksempel ikke kan huske fra det opprinnelige eventyret er at Snøhvits stemor først jobbet på slottet som barnepasser, eller at nevnte stemor først ble virkelig vred på Snøhvits skjønnhet under en turnering, der en av ridderne ga Snøhvit et kompliment for hennes utseende.

SAM_1863Boka er mesterlig illustrert av duoen Zdenko Basic og Manuel Sumberac, som bl.a. har samarbeidet om å illustrere flere av Edgar Allan Poes verker og «Frankenstein» av Mary Shelley. Deres arbeider er gjerne svært detaljrike og fantasifulle, med et snev av mørke og steampunk. «Snøhvit» er intet unntak.

I tillegg til praktfulle illustrasjoner har boka luker man kan åpne, hjul man kan snurre på for å skape liv i bildene, en lekker pop-opp-scene der prinsen frir til Snøhvit og en bitteliten bok inni boka med noen av den onde dronningens magiske oppskrifter. Også er det skjult små edelsteiner fra dvergenes gruver rundt omkring i bokas illustrasjoner. Moro for liten og stor å dra på skattejakt mens man leser.

SAM_1866Utvalgt sitat fra boka
En aften da dronningen var i sine private gemakker, låste hun som vanlig døren og vendte seg mot speilet sitt:
«Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her?» spurte hun storaktig. Hvorpå speilet svarte:
«Du, dronning, er ikke lenger vakrest her. Snøhvit tusen ganger vakrere er.»

SAM_1859Min vurdering
Dette er en virkelig praktbok. Illustrasjonene er fantastiske, med vakre, dype farger og en utrolig detaljrikdom. Eventyret er vakkert gjenfortalt, og det er spennende at forfatteren har tillatt seg å skrive inn småting her og der,  som ikke er en del av det originale eventyret. Det er troverdig. Jeg synes det fungerer godt.

Boka er gjennomført magisk og eventyrlig, noe illustratørene skal ha en stor del av æren for.De har skapt en helt særegen eventyrverden i «Snøhvit», som både små og store lesere kan ha stor glede av.

Jeg har kost meg stort med denne boka. Det er godt å gi seg over til den barnlig fascinasjonen vi alle har i oss, uansett alder. Første gang jeg leste denne boka kom det «aaaah» og «aaaaw» fra meg ved synet av hver ny side. Og bokas magi har ikke falmet, selv om jeg nå har bladd igjennom den en rekke ganger.

Om du har lyst på en egen, frittstående utgave av «Snøhvit» i bokhylla di, så er ikke denne boka feil. Koselig å bla i selv, og veldig hyggelig å kunne lese sammen med barn, barnebarn eller andre smårollinger som kommer på besøk.

Her er noen bilder fra boka (klikk på dem for å se dem større):

SAM_1854

Dvergenes hus. Vinduene er luker som kan åpnes.

SAM_1860

Snøhvit i glasskisten, omgitt av dvergene og skogens dyr.

SAM_1856

Snøhvit og prinsen.

Fakta

Stella_GurneySmall

Forfatter Stella Gurney

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Front forlag
ISBN: 978-82-8260-208-2

bokvrimmelB

 

Samlesing av kortlistetitler til Bokbloggerprisen 2013: «Fugl» av Lisa Aisato

Layout 1Her kommer min anmeldelse av den første boka på samlesingslisten til Bokbloggerprisen 2013’s kortliste. Alle bøkene på kortlisten finner du en oversikt over HER

”- Hopp, kvitrer fuglene.
– Jeg kommer, hvisker jenta og hopper.”

”Fugl” er en usedvanlig vakker og sjelefull barnebok av forfatter, kunstner og illustratør Lisa Aisato, eller Lisa Aisato N’jie Solberg, som er hennes fulle navn. Hun har både skrevet og illustrert boka.

SAM_1607

Jenta

Jenta i boka er fylt av lengsel og drømmer. Alt hun ønsker er å bli fugl. Å kunne fly langt, langt vekk fra den mørke, kalde vinteren. Men jenta har ikke fjær, eller nebb, eller vinger. Jenta er ei jente. Og små jenter kan ikke fly. Men kanskje er det slik, at av og til, hvis vi virkelig ønsker noe sterkt nok, så kan de merkeligste ting skje…

SAM_1608

Lengsel

Jeg opplever en stille fryd i å finne noe, hva som helst, for barn, som ikke er fylt til trengsel med heseblesende ablegøyer og ville actionsekvenser. Det virker som om litteratur- og underholdningstilbudet til barn er inne i en veldig amerikansk periode, der mest mulig skal være hyperaktivt, ferdigtygget og høylydt. ”Fugl” er en mild bris og et pusterom blant dagens litteraturtilbud for de yngre.

Lisa Aisato har ikke skapt en teksttung bok. Her er det de vakre, uttrykksfulle illustrasjonene som gjør boka. Teksten er ren og enkel. Ikke et overflødig ord. Aisato sier akkurat nok til å fremheve sjelen i hvert enkelt bilde. Hun har til og med vært spennende og modig nok til å la enkelte illustrasjoner stå helt på egne ben. En slik tiltro til både eget verk og til leseren er en vakker ting å bivåne. Spesielt når det fungerer over all forventning, slik det gjør her. Enkelte sider uten tekst, i en bok som dette, lar historien i større grad bli en del av leseren, og opptil leseren. Vi er med på å skape historien om jenta som ville bli fugl, gjennom de subjektive følelser og assosiasjoner bildene skaper i oss.

Solberg-Lisa-Aisato-N-jie_Foto-Trine-Sirnes

Lisa Aisato
Fotografi av Trine Sirnes

Det er noe ved storheten i det enkle i denne boka som får meg til å tenke i en østlig retning. Aisato har skrevet en sart, melankolsk og åndelig fabel med en zenaktig undertone. Det er vakkert og fascinerende, og det snakker til drømmeren, og sorgen over drømmer uten oppfyllelse, i oss alle. Jenta har noe til felles med det lille barnet som bor i hver og en av oss. Dette er en bok som gir like mye til barn, som til voksne – og det i seg selv er en liten bragd.

”Fugl” er kunst. Er filosofi. Er åndelighet og lengsel. Alt skjult bak formatet barnebok. Takk til Lisa Aisato for et vakkert verk!

SAM_1609

Oppfyllelse

SAM_1610

Savn

Har du lyst til å lese flere anmeldelser av denne boka? Ta en titt HER.

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Jeg har kjøpt boken selv.)

Forlag: Gyldendal forlag
ISBN: 978-82-05-44415-7

bokvrimmelB

Prins Godhjerta av Huttetuttentei

cover-prins-godhjerta”Det var en gang en prins som var så godhjerta at alle mennesker likte ham. Det skinte et vidunderlig vakkert lys ut gjennom brystet hans, og når han var i nærheten, begynte fuglene å kvitre, og unge piker fikk hjertebank og røde roser i kinnene.”

Erik Johansen har skrevet eventyret om Prins Godhjerta. Han er en allsidig mann, som både er barneunderholder, musiker og radiograf ved Radiumhospitalet i Oslo. Han er også kjent under navnet Onkel Snurre-Tullball, som melodimaker, eventyr- og tekstforfatter gjennom gruppa Trollklang. Noen av Johansens historier for barn har blitt sendt i NRK’s Barnetimen for de minste. Johansen debuterer som barnebokforfatter med ”Prins Godhjerta”.

SAM_1347

Bondejenta Solstråle

I denne barneboka møter vi, som tittelen avslører, Prins Godhjerta i landet Huttentuttentei. Prinsen blir en dag kidnappet av det grusomme trollet Vrælefæl, som også river hjertet ut av brystet på prinsen og kaster det i en brønn. Kongen av Huttetuttentei utlover en dusør til den som kan redde prinsen. Mange forsøker, men alle blir skremt halvt i hjel av Vrælefæl. Til sist er det ei bondejente, Solstråle, som legger ut for å befri prinsen fra trollet, og for å redde hjertet hans. Ved hjelp av noen magiske ønsker fra ei lur heks og sitt eget mot, lykkes hun – og som seg hør og bør i et skikkelig eventyr vinner hun prinsen og halve kongeriket for innsatsen sin.

SAM_1346

Prins Godhjerta

”Prins Godhjerta av Huttentuttentei” er bygget over en ganske tradisjonell eventyrlest, men inneholder også moderne elementer. I denne historien er det ei jente som er helten, og en prins som må reddes. En slik vinkling liker jeg.

Det blir ikke riktig å lese en barnebok med skjønnlitterære briller på, men det er noen småting ved boka jeg henger meg litt opp i som voksen leser – rent subjektivt sett. Jeg tviler sterkt på at barn som leser boka, eller mer sannsynlig blir lest for, reagerer på det jeg skal nevne nå. Det er noe med språket i boka som gjør meg litt ambivalent. På den ene siden så er det et ganske typisk eventyrspråk, folklig og jovialt. Hyggelig fortalt og enkelt å forstå. Forfatteren ordlegger seg lekent og morsomt. Men det er noen ord og uttrykk jeg opplever som litt gammeldags, men ikke gamle nok til å tilhøre eventyrenes glansperiode. Det er ord som nesevis, tertefin og jubelropet jabba-dabba-dabba-duuuuu, som for meg henger litt igjen i 60-tallet, og min foreldregenerasjon. Jubelropet er hentet fra The Flintstones, som fremdeles nyter en viss popularitet, men som hadde sine glansdager i det nevnte tiåret. Det kan være jeg flisespikker nå, men det ble bare litt rart å lese en barnebok av 2013 og få assosiasjoner til et tiår 50 år tilbake i tid. For meg ble den tekstlige harmonien litt brutt av dette.

For å legge meg selv litt til side og forsøke å se teksten som et barn, så tror jeg disse ordene og begrepene jeg har nevnt vil bli oppfattet som snurrige og morsomme, og at de vil gjøre boka til et rikt og frodig bekjentskap for de små. Jeg tror at dette er ord barn gjerne adopterer og synes det er moro å bruke når de snakker selv.

Boka er gjennomillustrert av Synne Helene Hagen. Jeg har vært innom hennes hjemmeside, for å se bredden av hva hun har gjort. Mye fint, mye innenfor fantasy, mytologi og det åndelige. Jeg ser hvorfor hun ble valgt til å illustrere ei eventyrbok. Likevel er det noe ved måten hun har løst illustrasjonsoppgaven av ”Prins Godhjerta” jeg er litt usikker på om jeg liker.

SAM_1348

Trollet Vrælefæl

Hagen og jeg har en ting til felles. Vi har begge kunstfaglig utdannelse. Når jeg ser på bildene hennes, ser jeg en hel masse kreativitet, en stor dose fantasi og at hun har tilegnet seg bred kunnskap om det som ar avgjørende for om et bilde fungerer eller ikke; Komposisjon, linjer, rytmer, farger og anatomi, bare for å nevne noe. Dette kommer spesielt tydelig frem i for eksempel trollportrettene på side 13 og på side 49, som jeg synes er herlige.

Det jeg sliter litt med når jeg ser på bildene i boka er at kvaliteten på illustrasjonene virker varierende. Noen bilder er kjempefine, mens andre synes å være mindre gjennomarbeidede. De virker mer som skisser. Jeg får inntrykk av at noen bilder har vært hastverksarbeider.

Det er også noe ved male- og fargeleggingsteknikken jeg ikke synes fungerer så godt. Eller det kan være at fargeredskapene som er brukt, ikke fungerer optimalt. For meg ser det ut til at Hagen har brukt vannfarger, muligens akvarell, kombinert med fargeblyanter, muligens akvarellblyanter. Resultatet har blitt litt fargetjukt og klumpete. Det kan se bittelitt amatøraktig eller ”ungt” ut. Altså malt av et langt yngre menneske enn Hagen.

SAM_1349

Den lure heksa

Nå kan det være at Hagen har valgt seg disse redskapene og denne teknikken nettopp fordi det er en barnebok. Et ungt uttrykk skal tiltale et ungt publikum. Om så er, så liker jeg den ideen. Jeg er bare ikke sikker på om jeg synes utførelsen av den er makismal.

Men igjen, dette er ting jeg som voksen med kunstfaglig bakgrunn tenker på når jeg blar i boka. Barn som leser om Prins Godhjerta vil nok like de frodige fargene, det passe skumle trollet, den lure heksa og alle de andre Hagen har tryllet frem med sin fantasifylte strek.

Alt i alt et passe klassisk, passe moderne, passe morsomt og passe skummelt eventyr for barn i alderen ca. 3-6 år. Selv om jeg bladde meg igjennom boka med et kritisk blikk, så må jeg innrømme at jeg synes historien hadde sjarm og at det var et hyggelig eventyr.

SAM_1350

Klassisk eventyrslutt for Prins Godhjerta og Solstråle

(Dette var en av bøkene jeg fikk med meg fra årets Bokbloggtreff i september.)

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

Forlag: Liv forlag
ISBN: 978-82-93184-35-5

bokvrimmelB

Sagnet om Trollveggen – Trolla, bryllupet og soloppgangen

Sagnet_om_Trollv_5136fefbb42bb”Innerst i Romsdal, akkurat der bølgene fra fjorden treffer de bratteste fjella, blei det en gang for lenge, lenge siden holdt et bryllup. Dette var så eventyrlig vakkert og vilt at folk prater om det enda.”

Frittgående Fruers forlag har hentet fram det gamle norske folkesagnet om Trollveggen, og laget barnebok av det. Med seg på laget har de den prisbelønnede illustratøren Gunvor Rasmussen. Et vellykket prosjekt med et svært sjarmerende resultat.

Sagnet om Trollveggen forteller historien om hvordan Nord-Europas høyeste loddrette fjellvegg, som troner midt i Romsdalen, ble til. Det er et sagn i god gammel eventyrstil, med troll i hovedrollene. Historien går ut på at tindene på Trollveggen en gang var troll – bryllupsgjester, brud og brudgom – i et vilt og vakkert trollbryllup. Trollene ble så oppslukt av festen at de glemte å følge med på når solen steg på himmelen – og dermed ble de til stein alle sammen. Troll tåler som kjent ikke sollys.

1384163_454108548043129_140523497_n

Trollbruden Myra

Dette har blitt en utrolig sjarmerende barnebok, med masse spennende ekstramateriale i. Frittgående Fruer har sørget for at det opprinnelige sagnet står gjengitt innledningsvis, deretter følger den barnevennlige og illustrerte tolkningen av sagnet. Helt bakerst i boka finnes fakta om Trollveggen, et kart med navn på alle tindene, forslag til spasertur for hele familien til Litlefjell (som har god utsikt til Trollveggen) og oppskrift på ”Lune Romsdalshorn”.

Jeg koste meg med denne barneboka. Synes det er koselig at gamle norske sagn blir hentet frem igjen. Likte godt moderniseringen og barnetilpasningen av fortellingen. Det er noe jovialt og trivelig over språket, med sine konsekvente a-endelser og moderne eventyrformuleringer.

1385756_454109528043031_159794364_n

Småtroll

Men det som virkelig gjør sus på sagnet og boka er illustrasjonene til Gunvor Rasmussen. Så rare, supersøte og elsklige troll som hun har penslet frem skal man lete lenge etter. Illustrasjonene er fargerike, originale, litt naive og frodige. Det er noe ved streken som får meg til å assosiere i så vidt forskjellige retninger som Elsa Beskow, Tim Burton og Monsterbedriften. Rasmussen har virkelig lykkes i å skape et nordisk naturunivers for barn av i dag, der rare naturvetter og søte småtroll ligger på lur i busk og kratt.

1385285_454109061376411_1075488425_n

Trollbrudgommen Rabben

Jeg tar meg i å ønske at figurene fra boka fantes som plysjdukker, små trollfigurer eller som pynt på nøkleringer. Har nemlig innmari lyst på et slikt troll eller to selv. De er herlige!

En skikkelig trivelig barnebok, som nok vil sjarmere barn i alle aldre, dette her. Passer for små trollunger som liker eventyr, og foreldre som liker å ta med seg barna sine ut på tur i den magiske norske naturen. De lune Romsdalshornene fungerer utmerket som turmat forresten. Namnam!

1380345_454100871377230_1163311705_n

Dansende småtroll

(Dette var en av bøkene jeg fikk med meg fra årets Bokbloggtreff i september.)

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

Forlag: Frittgående Fruers Forlag
ISBN: 978-829990560-2

bokvrimmelB

Vindeltorn

Basic CMYK”Kom til oss, Vindeltorn.
Blod er din dåp.
Åpne den kalde port.
Du er vårt håp.”

Norske Tone Almhjell har nærmest skapt en sensasjon med sin første roman, den eventyrlige fantasyfortellingen ”Vindeltorn”. Boka er kåret til en av de ti beste barnebokdebutene i USA i år, og er storsatsning hos det kjente amerikanske forlaget Penguin denne høsten. På engelsk har boka fått tittelen ”The Twistrose Key”.

Tone Almhjell bor i Oslo med mann, barn og to rampete kattepuser. Hun har hovedfag i engelsk litteratur fra Universitetet i Oslo og har jobbet som journalist i en rekke år. For ni år siden fikk hun en fantastisk idé. To år etter sluttet hun i jobben som journalist, og begynte og skrive på heltid. I 2010 inngikk hun en avtale med en amerikansk litterær agent. Og bare et år etter fikk hun kontrakt med forlaget Penguin, som mener at hennes debutroman har potensial til å bli en ny klassiker innenfor fantasysjangeren.

Jeg har lest boka, og jeg er enig: ”Vindeltorn” er magisk!

Romanens hovedperson er jenta Lindelin Rosenquist, kalt Lin. Der historien begynner møter vi henne sittende på graven til sin venn, Rufus. Graven ligger i skyggen av en rosenbusk i Lins hage. Selv om det ikke er vinter ennå, er rosene dekket av frost.

En regntung kveld smyger en kappekledd skikkelse seg frem til huset der Lin bor. Skikkelsen presser en liten pakke inn gjennom brevsprekken i ytterdøren. Et ord et risset inn i innpakningspapiret: Vindeltorn. Og inni pakken finner Lindelin to nøkler. Den ene er til kjelleren. Den andre er formet som en rosestilk med torner og kronblader. Inngravert på kronbladet leser Lin for annen gang: Vindeltorn.

Nøkkelen åpner porten til en annen verden, det snødekkede riket Sylver. Her bor alle dyr som en gang har elsket et barn og som har blitt elsket igjen. De har fått et nytt liv i gave for den kjærligheten de gav på jorden, og fra denne verdenen vokter de over barna de en gang var kjæledyret til. Her møter Lin igjen sin venn, Rufus, som er en gråsidemus.

Noe mørkt truer Sylver, og Lin forstår snart at hun har blitt hentet hit for å hjelpe. Lin er en Vindeltorn, et magisk barn som kan bevege seg mellom verdenene. Hennes oppgave er å finne den siste Vinterfyrsten før det er for sent. Bare han kan redde Sylver fra undergangen. Men Lin er ikke den eneste som jakter på en forsvunnet Vinterfyrst i vintermørket. Dypt inne i skyggene lusker en med onde hensikter…

Jeg er så betatt av boken at jeg nesten er litt redd for å skrive om den. Dette kan fort bli en anmeldelse fylt til trengsel av superlativer. Så da er dere advart. 😉

Almhjell-Tone_productimage

Forfatter Tone Almhjell
fotografert av Line Almhjell.
Kilde: Gyldendal forlag.

Jeg husker da jeg oppdaget bøkene om Narnia på biblioteket som 10-11 åring. Jeg husker hvordan magien i historien smøg seg innunder huden på meg og gav meg gåsehud av leseglede. Jeg husker hvordan Ringenes Herre slukte meg mens jeg slukte historien. Hvordan hovedpersonenes fremgang og tilbakeslag ble mine, og hvordan jeg gråt og lo og levde, intenst, på hver eneste side boken igjennom. Og ennå friskere i minnet: Harry Potter. Den originale og eventyrlige fortellingen, som tok meg inn i en magisk verden, og som fylte hjerte og sinn så totalt at jeg alltid kommer til å bære en dyrebar flik av den med meg.

Og nå: Vindeltorn. Gnistrende vakre Vindeltorn.

Tone Almhjells historie om jenta Lindelin og kjæledyrvennen hennes, Rufus, er ganske enkelt en utrolig velskrevet og magisk historie for barn i alle aldre. Allerede fra første side var jeg oppslukt av fortellingen. Allerede i beskrivelsene av vår verden og Lindelins hjem og familie ligger en glødende åre av magi og pulserer under ordene – og hinter om hva som venter leseren videre. I det ukjente landet Sylver, der vinteren råder.

Sylver er levende og nært skildret. Både helhet og detaljer er livaktige. Jeg kunne kjenne kulden bite i kinnene, jeg kjente Rufus’ pels mot hendene og smaken av gnistrende stjernemjød på tungen mens jeg leste.

Skikkelsene Almhjell har skapt er nydelige. De har dybde, sterk personlighet og fremstår som troverdige, tross de mange eventyrlige elementene. Det er også en egen nerve i relasjonene hun skildrer. De er både varme og kalde, tvilende og tillitsfulle, enkle og komplekse – bestående av alle de motsetninger som gjør relasjoner genuine.

Vindeltorn byr på sitrende spenning, nattsvarte intensjoner, rørende øyeblikk, stort heltemot, udødelig vennskap, en fascinerende ny verden, magisk atmosfære og en særegen historie som griper og berører.

Det er ofte slik at man som voksen leser er mer blasert i møte med bøker enn det barn er. At noe av magien ved fantastisk litteratur forsvinner med årene. Men noen ganger finner man bøker som vekker den opprinnelige gnisten av barnlige undring og troen på eventyr i en igjen. ”Vindeltorn” er en slik bok.

Jeg spår at Tone Almhjells vakre ”Vindeltorn” kommer til å ligge under mange juletrær i år. Og det fortjener den!

(Tusen takk til forlaget for at jeg fikk lese manuset til romanen!)

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205458598

bokvrimmelB

Odd og Todd

9788282601221”Odd og Todd er brødre, som av og til oppfører seg litt merkelig. De kommer fra Snålestrand, der ting gjøres på en annen måte enn hos oss. Ivrig og nysgjerrig studerer de vår fantastiske verden, og er alltid klare for nye eventyr.”

Brødrene Odd og Todd er egentlig finske. De er skapt av  forfatter- og illustratørparet Aino Havukainen (f. 1968) og Sami Toivonen (f. 1971). Havukainen er utdannet grafisk designer. Hun har jobbet innen multimedia og design siden 90-tallet. Toivonen er også utdannet innenfor grafisk design, og er en prisbelønnet tegneserieskaper. Sammen står de bak Finlands mest populære barnebokserie, nemlig bøkene om Tatu og Patu, eller Odd og Todd, som de heter på norsk. I Finland har det kommet ut over 10 bøker om de viltre brødrene. I høst kom den tredje boka om de to ut her i Norge.

Tidligere i høst var jeg på besøk hos Front forlag. Da jeg gikk derfra hadde jeg blant annet fått de to første bøkene i serien om Odd og Todd. Tusen takk til Front forlag for det!

I seriens første bok, ”Odd og Todd: Snodige oppfinnelser” forsøker brødrene seg som oppfinnere. De synes at mange ting i verden trenger litt forbedring. Derfor har de funnet opp 14 dingser som skal gjøre livet lettere eller bedre for oss. Blant disse finner vi morgenstellautomaten, som gjør det enklere å komme seg igjennom alle morgenrutinene; landskapsboblen, som i en fei kan gjøre omgivelsene mer spennende; æsjmatdetektoren, som fjerner ting du ikke liker fra maten du spiser; folkehavsredningsvesten, som gjør det enklere for folk å finne deg hvis du blir borte i en folkemengde; og hattenøkkelen, som gjør det nesten umulig å glemme igjen nøklene noe sted, og som også gjør det mulig og åpne dører uten å bruke hendene.

9788282601085I bok nummer to, ”Odd og Todd: På jobb”, lurer brødrene på hvorfor voksne jobber og hvordan det er å jobbe. De bestemmer seg for å teste ut 12 forskjellige yrker. Gutta blir blant annet praktikanter hos en baker, en frisør, på en brannstasjon, i en avisredaksjon, hos en bonde og på en skole. De får prøve seg på mange forskjellige arbeidsoppgaver og lærer mye om jobbing og arbeidsliv.

Bøkene om Odd og Todd er beregnet på barn i aldersgruppen 3-6 år. Jeg har testet ut de to jeg har på gudbarnet mitt. Hun er 5.

Bekjentskapet var tydelig fascinerende for henne. Hun koste seg med de detaljerte illustrasjonene og lo godt over bøkenes lekenhet. Spesielt æsjmatdetektoren, i boka om oppfinnelser, falt i smak. Vesla er selv ganske sær i matveien, og synes helt klart at en maskin som fjerner det man ikke liker fra maten er en supergod idé. Hehe.

I boka der brødrene tester ut jobber, var det spesielt sidene om lærerjobb hun likte godt. Alfabetet er flettet inn i illustrasjonen på en slik måte at små bokormer kan lære bokstavene mens de leter etter dem på bildet. Smart og pedagogisk lagt opp.

Gudbarnet mitt så ut til å være mer opptatt av å titte på bildene, og å fordype seg i alle detaljene, enn å lytte til all teksten. Bøkene inspirerer til nysgjerrighet, og vesla stilte massevis av spørsmål rundt det illustrasjonene viste. På den måten fikk jeg flettet inn noe av teksten, selv om bøkene ikke ble lest høyt fra første til siste side.

HavukainenToivonen26

Forfatterparet Aino Havukainen og Sami Toivonen
fotografert av Pekka Holmström

I etterkant, når gudbarnet mitt har vært på besøk hos meg, spør hun etter bøkene om Odd og Todd, så at de fenger er det liten tvil om.

Fra mitt ståsted, som voksen leser, er bøkene lyse, fargeglade og vennlige. De inspirerer til nysgjerrighet og balanserer lek og læring på en god måte. Det er masse humor i bøkene, hovedsakelig i illustrasjonene og alle detaljene som finnes i dem. Jeg har kikket i bøkene flere ganger og opplever å se noe nytt hver gang. Dette er nok bøker barn ønsker å bla i om igjen og om igjen.

Om jeg skal være litt kritisk, og det skal jeg jo, så opplever jeg at mye av teksten er for voksen for aldersgruppen 3-6 år, spesielt i boka om forskjellige jobber. Det brukes begreper som hydraulisk pumpe, lafting, renovering, rehabilitering, reportasje og innenriksjournalist, for å nevne noe. Det er jo de korrekte begrepene, men jeg tenker at barn helt ned i 3 år ikke evner fullt ut å forstå bøkene. På den annen side kan man jo si at det er bøker ”å vokse i”. At de minste barna kan kose seg med bildene, mens mor eller far kan tilføre litt og litt tekst etter hvert som ungene blir større, nærmer seg skolealder og forstår mer. Foreldre kan jo også forklare vanskelige ord for barna, men jeg tenker likevel at barnebøker bør inneholde et språk, og ord, som barna langt på vei forstår selv, uten masse forklaringer.

Alt i alt to spennende og artige bøker for barn, som kombinerer lekne og entusiastiske tegninger med forklarende og, om noe i overkant, voksen tekst. Gudbarnet mitt har i hvert fall hatt flere gode stunder sammen med Odd og Todd. Og flere skal det bli, etter etterspørselen å dømme.

Her er noen bilder fra bøkene:

SAM_1301

Sånn virker brødrenes oppfinnelse, landskapsboblen. Hver boble inneholder forskjellige landskap.

SAM_1302

Her er en landskapsboble med undersjøisk tema.

SAM_1306

Odd og Todd er opptatt med å teste forskjellige yrker.

Forlag: Front forlag
ISBN: 9788282601221 (Odd og Todd: Snodige oppfinnelser, 9788282601221 (Odd og Todd: På jobb)

bokvrimmelB