Tusen ønsker: Innsiktsfull og rørende barnebok om annerledeshet

Bokas tittel og forfatter
«Tusen ønsker» av Cathrine L. Wilhelmsen. Boka er illustrert av Petter Winther.

Bokas særtrekk og handling
Tusen ønsker er en gjennomillustrert barnebok for barn fra 3 år og oppover.

Lucy er et lite grønt frø som ligger og sover sammen med mange andre grønne små frø dypt nede under jorden. Dronninghumlen og hennes hjelpere passer på alle de små, gir dem masse omsorg og kjærlighet og forbereder dem på det fremtidige livet som vakre blomster, i sollyset der oppe på jorden.

Men Lucy er litt annerledes enn de andre frøene. Hun blir ingen blåklokke eller tusenfryd. Lucy er et løvetannfrø. Og når hun står i full blomst på engen får hun erfare at ikke alle er like begeistret for løvetann. Lucy får kjenne hvor vondt det kan være å være annerledes og uønsket. Men kanskje det likevel ikke er så ille å skille seg ut. Kanskje er det bedre å bli elsket av noen få, enn å bli likt av mange.

Utvalgt sitat fra boka
«En dag hører Lucy en ny stemme. Den er høyere enn stemmene hun er vant til. Før hun vet ordet av det, står ikke bestevennen hennes ved siden av henne lenger. Hvor har han blitt av? Så hører hun stemmene på ny og ser opp. En hånd holder rundt vennen hennes og mange av de andre som bodde nede hos humlene. Lucy vil også være med! Hun bretter stolt ut hatten sin og smiler så pent hun bare kan.

-Ikke plukk den, lille venn, det er ugress, hører hun en annen stemme si. Og dermed forsvinner både stemmene, hånden – og bestevennen hennes. Ugress, hva er det? tenker Lucy.»

Min vurdering
Dette er den fjerde barneboken fra Cathrine L. Wilhelmsen jeg anmelder her på bloggen. Hun har tidligere skrevet om hvordan barn kan oppleve en skilsmisse, hvordan barn kan møte og takle vanskelige følelser, og om hvordan det kan være å føle seg utstøtt og uønsket. Hun skriver med andre ord om såre og utfordrende ting og hun gjør det med varme, stor innlevelse og klokhet. Denne boken er intet unntak. Her er temaet annerledeshet og hvor vondt det kan være å ikke føle seg bra nok.

Historien om lille Lucy er vakkert og følsomt skildret. Kombinasjonen av Wilhelmsens tekst og Winthers illustrasjoner er som vanlig svært god. De utfyller hverandre, synes jeg. Begge har en poetisk nerve i sine uttrykk, men der Wilhelmsen kan være vár og litt melankolsk, er Winther mer lys og leken. Sammen skaper de noe som oppleves velbalansert og godt avrundet. Ei bok som rommer mange fasetter, og som aldri blir for tung eller for lett i uttrykket.

Lucys opplevelser er, desverre får man si, gjenkjennelige for mange og derfor svært aktuelle. Vi lever i en verden der deler av det sosiale klimaet er preget av utpeking og latterliggjøring, både i de voksnes verden og hos barn. Barn lærer jo tross alt av voksne. Det betyr ikke så mye om vi sier de rette tingene til barn, vi må praktisere det vi selv prediker. Barn tar etter oss. De observerer og kopierer.

Det er nettopp derfor barnebøker, som «Tusen ønsker», er så bra og viktige. De er med på å vise barn at annerledeshet, uansett i hvilken form, er en positiv ting. Og de snakker til de barna som allerede har opplevd å føle seg uønsket ved å vise at man skal være stolt av seg selv, og glad i seg selv, uansett hvordan andre behandler deg. Vår verdi blir ikke mindre selv om noen ikke ser den. Vi er verdifulle og flotte uansett. Og det er stor klokhet i bokas budskap: Det er bedre å bli høyt elsket av noen få, av de som virkelig ser deg og setter pris på deg, enn å bli likt av alle.

I tillegg er boka, og bøkene, til Wilhelmsen gjerne komponert slik at de kan gi noe til voksne også. Budskapet om aksept, toleranse og inkludering er universelt. Det er noe vi aldri vokser fra viktigheten av. Akkurat nå er det viktigere enn noensinne. Skal vi sammen skape en verden som er god for oss alle, og et samfunn som favner alle, så må vi begynne med oss selv, slike at våre barn får gode forbilder. «Tusen ønsker» og lille Lucy kan forhåpentligvis inspirere både barn og deres foreldre til større raushet, mer åpenhet og imøtekommenhet, og et nytt og positivt syn på det å være annerledes. Det er tross alt mangfold og variasjon som gjør livet og verden vakker og spennende.

Jeg ble svært sjarmert og også rørt av denne barneboka. Jeg setter så pris på de temaene Wilhelmsen tar opp i sine bøker. Og jeg liker måten hun tar de opp på. Det er hjertevarmt, innsiktsfullt og sjarmerende skrevet. Jeg håper boka når ut til mange små og store lesere.

Fakta

Forfatter Cathrine L. Wilhelmsen. Kilde: WilhelmsenWinther forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: WilhelmsenWinther
ISBN: 978-82-690371-4-2
Originaltittel: Tusen ønsker
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2017
Sideantall: 32

Lagre

Lagre

Lagre

Reklamer

Nye bokvenner: Juni 2017

Ennå en måned er over. Juli, skikkelig sommer og ferie står på trappene. Det ser ut til at været begynner å ta seg opp også. Ihvertfall her på Østlandet. Selv om det er deilig med skikkelig sommervarme må jeg innrømme at jeg synes juni har vært topp. Grått og fuktig sommervær er perfekt for lesing vet du. 😉 Har vært mange gode lesestunder i måneden som nå snart er over. Hele ni bøker har jeg kommet meg igjennom. Og seks bøker har flyttet inn hos meg. Her ser du hvilke:

Anmeldereksemplar fra WilhelmsenWinther forlag

«Tusen ønsker» av Cathrine L. Wilhelmsen og Petter Winther (Boka er allerede anmeldt HER.)

Anmeldereksemplarer fra Juritzen forlag

«Tåkens hersker» av Carlos Ruiz Zafón (Boka er allerede anmeldt HER.)
«Myrkongens datter» av Karen Dionne

Bøker jeg har kjøpt selv

«Hjerteknuseren» av Heine T. Bakkeid
«Dr. Schnabels krønike II: De dødes hus» av Heine T. Bakkeid
«60 Damer du skulle ha møtt – Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt» av Marta Breen og Jenny Jordahl

Lagre

Samlesing Bokbloggerprisen 2015: «Bienes historie»

9788203359354Bokas tittel og forfatter
«Bienes historie» av Maja Lunde.

Bokas særtrekk og handling
I «Bienes historie» flettes tre separate historier sammen. I den første møter vi William, en melankolsk biolog på 1800-tallet i England. Han forsøker å bygge en helt ny type bikube, som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. I den andre møter vi Georg, en birøkter i USA i vår samtid. Han er en av dem som blir berørt av bienes plutselige massedød, og han håper at sønnen skal ta over driften og redde bikubene og honningproduksjonen. Den siste historien foregår et godt stykke inn i fremtiden, i Kina, der vi møter Tao, Hun jobber med håndpollinering etter at alle biene har dødd ut. Hennes høyeste drøm er at sønnen skal få et bedre liv enn det hun selv har hatt.

Utvalgt sitat fra boka
«Uten biene lå tusener hektar dyrket mark med ett brakk. Blomstrende åkre uten bær, trær uten frukt. Brått ble jordbruksvarer som tidligere var hverdagskost, mangelvare: epler, mandler, appelsiner, løk, brokkoli, gulrøtter, blåbær, nøtter og kaffebønner.

Kjøttproduksjonen falt utover 2030-tallet, noe av det tidligere viktigste fôret for husdyrene lot seg ikke lenger produsere. Likeså måtte menneskene klare seg uten melk og ost, igjen fordi dyrene ikke lenger hadde nok. Og produksjon av biodrivstoff, som solsikkeolje, som man hadde satset hardt på for å erstatte oljen, var med ett bare å glemme, den var avhengig av pollinering. Nok en gang vendte man tilbake til ikke-fornybar energi, noe som igjen økte den globale oppvarmingen.»

Min vurdering
«Bienes historie» er en roman som sveiper innom tre forskjellige sjangere. Vi har den historiske romanen, om William på 1800-tallet, vi har samtidsromanen, om George i 2007, og vi har dystopien, om Tao et godt stykke inn i fremtiden. Det er en roman som er spenstig lagt opp, og som sikter høyt.

Språket i romanen er godt, og forfatteren har fått til det språklige særpreget i de forskjellige epokene hun skildrer. Karakterene er troverdige, det samme er tidsportrettene og miljøskildringene.

Likevel traff faktisk ikke «Bienes historie» meg helt. Jeg opplever at romanen i hovedsak taler til hodet, noe som ofte er en fin ting, men i akkurat denne historien skulle jeg ønske at teksten også talte til hjertet i noe større grad.

Romanen handler om bier og birøkting, men den handler også, kanskje i ennå større grad, om menneskelige relasjoner. Om forholdet mellom foreldre og barn, hvilke forventninger og ønsker foreldre har til barna sine, om håp og fremtidsvisjoner. Nettopp derfor forventet jeg at boka skulle berøre meg mer enn det den gjorde.

Det er absolutt en velskrevet bok og en historie som engasjerer. Forfatteren treffer en nerve i tiden med valget av tema (bienes forsvinning og død), og hun sier noe viktig om vårt forhold til naturen og alt som lever i den. Sammenhenger rett og slett. Den røde tråden som forbinder alt, både historisk, biologisk og mellommenneskelig. Og dette er det interessant å lese om. Ingen tvil om det.

Men, som sagt, så skulle jeg ønske at jeg hadde blitt mer følelsesmessig berørt av boken, og av karakterene som skildres. Det hadde kledd historien utrolig godt, og fremhevet det dramaet bienes historie faktisk er.

En virkelig god ting er måten forfatteren forbinder de tre historiene på helt mot slutten av romanen. Noe som først oppleves som tre separate historier, kun forbundet av det felles temaet bier, flettes plutselig sammen til en fin og var enhet. Noe av den følelsen akkurat den oppdagelsen skaper er det jeg savner mer av i resten av boka.

Likevel. Jeg skjønner bokas popularitet og dens suksess. Bienes død, som bare er et symptom på menneskets rovdrift av naturen, er et utrolig viktig tema som flere bør sette seg inn i. Denne romanen er et sted å starte.

Fakta

Lunde-Maja

Forfatter Maja Lunde fotografert av Oda Berby. Kilde: Aschehoug.

Kilde: Har kjøpt boken selv
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-35935-4
Oversetter: —
Originaltittel: Bienes historie
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 455

bokvrimmelB

Lagre

Lagre

Lagre

2xMikro: Galskap, helbredelse og slaveri

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på. I dette innlegget skriver jeg kort om to forskjellige historiske romaner. Det er en stund siden jeg leste dem, så anmeldelsene baserer seg på de inntrykkene som fremdeles sitter igjen.

galskapBokas tittel og forfatter
«Boken om galskap og helbredelse» av Regina O’Melveny.

Bokas særtrekk og handling
Vi befinner oss i Venezia på 1500-tallet. Gabriella Mondini er datter av en lege, og blir selv opplært i legefaget av sin far. Faren lar henne praktisere som sin assistent, selv om kvinner ikke ble ansett som skikket til legeyrket.

En dag forsvinner faren, og med ham tillatelsen Gabriella har til å hjelpe syke. Faren sender sporadiske brev til datteren, fra forskjellige steder i Europa. Til sist velger hun å følge i hans fotspor, med håp om å finne ham.

Det er en bok om vitenskap og gammel medisin, alkymi, overtro, mat, galskap, familiebånd og det å finne seg selv. En salig blanding av historie og eventyr som sammen pensler frem portrettet av hovedpersonen.

Utvalgt sitat fra boka
«Jeg er senere kommet til å tro at verden er full av kvinner som sitter ved vinduet ute av stand til å skille mellom seg selv og omgivelsene. Selv tilbragte jeg time ut og time inn ved vinduet i Zattere i påvente av at far skulle komme tilbake, eller av at livet mitt skulle vise seg som et av de store skipene som la til havnen, brede seil fylt med forsynets vind. Ikke visste jeg da at i løpet av disse flyktige timene under påvirkningen av den fuktige månen var i ferd med å berede grunnen for fremtiden i jakten på fortiden. Jeg var blitt like gjennomsiktig som glasset jeg kikket gjennom, farlig usynlig også for meg selv. Det var da jeg innså at jeg måtte sette mitt eget liv i bevegelse for ikke å forsvinne.»

Min vurdering
Jeg husker dette som en noe varierende leseopplevelse. Det var språklige partier som var meget gode, med stødige og levende skildringer av omstendigheter, personer og hendelser. Men det var også partier som opplevdes som litt «kioskete», klisjefylt og uten den helt store språklige spensten. Om dette er grunnet oversetteren eller forfatteren vet jeg ikke.

Jeg likte å lese om datidens medisinske teorier, remedier og behandlingsmåter. Har selv lest endel om de første forsøkene på å definere mennesket ut i fra  fire temperamenter basert på elementene (sangvinsk, melankolsk, kolerisk og flegmatisk) som stammer fra gamle Hellas, og denne teorien var gjennomgående tilstede i boken – både som teori og som bakgrunn for medisinsk diagnose. Skildringer av psyken og psykisk lidelse basert på denne teorien var også endel av handlingen. Veldig interessant lesning.

Forfatteren skifter mellom å være kompleks og enkel. Det er interessante historiske og vitenskapelig avsnitt, avløst av enklere skildringer av datidens sjekking, hjertets anliggender og tilløp til kjærlighet. Det er noe røverromanaktig over det hele, noe som både fungerer og ikke fungerer, avhengig av hvilken side du er på i boken.

Jeg likte bokas siste innspurt og slutten veldig godt. Manglene tidligere i boka var luket vekk, språk og handling hang sammen og jeg opplevde at leseopplevelsen som helhet tok seg opp. Alt i alt en bok midt på treet.

Fakta

omelveny_author_photo_by_andrea_bricco

Forfatter Regina O’Melveny fotografert av Andrea Bricco.

(Har kjøpt boken selv.)

Forlag: Juritzen
ISBN: 978-82-8205-456-0
Oversetter: Kjersti Velsand
Originaltittel: The Book of Madness and Cures
Sideantall: 358

***

Forside_høy_6801Bokas tittel og forfatter
«Sukkerplantasjen på Puerto Rico» av Esmeralda Santiago.

Bokas særtrekk og handling
Det hele starter med spanjolenes barbariske invasjon av Puerto Rico i 1493. Deretter flytter vi oss til Spania på begynnelsen av 1800-tallet. Der møter vi lille Ana som vokser opp i en fin spansk familie. Hun er etterkommer av en av de første mennene som seilte til Puerto Rico, og drømmer tidlig om å gå i hans fotspor. Hun ender opp med å gifte seg med en mann hvis familie eier en gammel sukkerplantasje på nettopp Puerto Rico, og Anas barndomsdrøm går i oppfyllelse.

Livet på Puerto Rico er et helt annet enn livet i en spansk storby. Utfordringene står i kø, både fysisk, men også psykisk. Ana er en kompromissløs, hard og pragmatisk kvinne som trosser både ekstrem hete, sykdom og isolasjon for å drive sukkerplantasjen. Men da den amerikanske borgerkrigen bryter ut i 1861 trues hennes liv og levebrød av dem hun er avhengig av: slavene.

Utvalgt sitat fra boka
«Akkurat som hun hadde tatt av seg rysjer og pynt i løpet av de to tiårene i Puerto Rico, hadde hun også kvittet seg med den religiøse troen, langt på vei som erobrerne hadde gjort det, nemlig fordi det var hensiktsmessig. De kom til den nye verden med prester og ritualer, men historien om erobringen var oversådd av uhyrlighetene deres, de falske løftene, voldtekter, løsunger, plyndring og drap. De hadde mistet sitt moralske anker, hadde satt troen på spill i den nye verden. Så reiste de gullforgylte katedraler i den gamle verden for å vende menneskehetens øyne mot skjønnheten og bort fra sine egne synder.»

Min vurdering
Boka og jeg kom litt skjevt ut, takket være et meget søkt og spekulativt seksuelt trekantdrama, men det rettet seg. Jeg sitter igjen med opplevelsen av å ha lest et solid stykke litteratur om en viktig, interessant og ganske mørk epoke i historien.

De aller fleste av oss kan mye om slavehandelens historie, sørstatene i USA og den tilhørende borgerkrigen, men ganske mange mindre vet så mye om Puerto Ricos historie, slaveriet der og spanjolenes påvirkning og innflytelse. Dette er en direkte, saftig og glødende innføring i denne delen av menneskehetens historie.

Personskildringene er komplekse og gode. Forfatteren rosemaler ikke skikkelsene hun skildrer. Det handler om slaveri, om holdninger og vinning. Det handler om vonde valg, kalde valg, hjerteskjærende handlinger. Det handler om undertrykkelse og opprør, om drømmer som knuses og drømmer som går i oppfyllelse. Og det handler om menneskeskjebner, individets vei og endelikt.

Det er en dramatisk historie fullt på høyde med klassikeren «Tatt av vinden» dette her, men uten dennes klassiske romantiske tilsnitt. Joda, det er skildring av romantikk og kjærlighet i «Sukkerplantasjen på Puerto Rico» også, men den oppleves som av et litt annet kaliber. Råere, særere og ikke fullt så estetisk. Noe som kler historien og boken godt.

Esmeralda Santiago har skrevet en roman som fortjener å bli lest. Jeg er glad jeg har lest den.

Fakta

5664_Image1.png

Forfatter Esmeralda Santiago.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Bazar
ISBN: 978-82-8087-559-4
Oversetter: Miriam Lane
Originaltittel: Conquistadora
Sideantall: 479

bokvrimmelB

3 x Mikro: Oversvømt klode, grønn sirkel og mørk morgendag

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på. I dette innlegget skriver jeg kort om tre forskjellige ungdomsdystopier. Det er en stund siden jeg leste dem, så anmeldelsene baserer seg på de inntrykkene som fremdeles sitter igjen.

image_previewBokas tittel og forfatter
«Kloden under vann – Den døde soldaten» av Ida-Marie Rendtorff.

Bokas særtrekk og handling
Verden har gått under i denne danske ungdomsdystopien. Havet dekker over nesten all landjord. Bare enkelte fjelltopper stikker opp av vannmassene. Her lever de ressurssterke. De forsøker å skape et nytt samfunn høyt over restene av det gamle.

De som ikke har så mye, blant dem dykkerbarna, bor på flåter flytende på vannet. En av disse barna, 14 år gamle Lara, tjener til livets opphold ved å dykke ned i ruinene av den gamle verdenen og finne gjenstander som kan selges på markedene hos de ressurssterke.

En dag svømmer hun på liket av en død soldat, og finner en dagbok på ham. Den gjemmer hun unna og begynner å lese i ledige stunder. Boka avslører hemmeligheter som setter mange sannheter på prøve. Ting er kanskje ikke helt som Lara har trodd, hverken for henne personlig eller i verden.

Utvalgt sitat fra boka
«»Hjelp meg», hvisker jeg lydløst til havet, men jeg får ikke noe svar. Skulderen min støter inn i noe hardt, og jeg kjenner ilinger av smerte helt ut i fingertuppene. Fører hånda opp til skulderen. Da virker den altså. Armen. Jeg dunker borti igjen. Det må være klippeveggen, men denne gangen er jeg forberedt og tar i mot med hendene, men så er det som om klippeveggen forsvinner, og strømmen fører meg inn under klippen. Svarte prikker flimrer for øynene og lyngene brenner. Jeg må opp. Nå. Svømmer mot strømmen, bruker de siste kreftene mine på å komme ut. Ut under klippen igjen og oppover. Så er jeg fri fra understrømmen, og oppdriften hjelper meg det siste stykket. Jeg bryter igjennom overflaten og suger luft inn i de sviende lungene.»

Min vurdering
Denne romanen minnet meg litt om en slags «Waterworld» for ungdom. På mange måter er jeg glad for at romanen beveger seg i en annen retning enn filmen, og likevel skulle jeg ønske at boka hadde hatt litt flere trekk fra den.

Historien om Lara i verden etter den katastofale oversvømmelsen holdt meg fanget, det var spennende og jeg likte forfatterens lette, gode språk. Likevel savnet jeg mer av nettopp katastrofen, og mer av resultatet av den. En ny verden er allerede godt etablert i «Kloden under vann», ting er vel innkjørt og nye systemer er på plass. Det er en annerledes og tøff verden, ja, men jeg opplever at det hele er litt for mildt skildret. Lederen for dykkerbarna Lara er en del av er en hard og brutal mann, vanskelige ting skjer – både på grunn av ham og verden som den har blitt – men likevel er det litt for tamt for meg. Jeg tok meg i å ønske mer av verden under havoverflaten, mer av det tapte og hvordan det ble tapt og hvordan man tilpasset seg det nye. Men så er dette også bare første boka i en trilogi. Jeg håper forfatteren gir leserne mer av det jeg savnet i denne boka, i bøkene som kommer.

Bok nummer to er forresten allerede ute, den kom tidlig på våren i år. Den har fått tittelen «Kloden under vann – Atomsonen».

Fakta

Ida-Marie_Rendtorff

Forfatter Ida-Marie Rendtorff.

 

 

 

 

 

 

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Mangschou
ISBN: 978-82-8238-084-3

***

Casta_DenGronneSirkelenBokas tittel og forfatter
«Den grønne sirkelen» av Stefan Casta.

Bokas særtrekk og handling
Denne svenske ungdomsdystopien handler om verdens undergang grunnet en stor klimakatastrofe. Fire ungdommer overlever, og det er disse vi følger i boka. Den er original på den måten at bokas første del handler om hvordan verden går under (vanligvis foregår handlingen i dystopier et stykke tid etter selve undergangen) – vi opplever flommen som skyller bort alt, og følger de fire ungdommene på kultrskolen Fågelbo, som klamrer seg fast i en stor veranda som slites løs av vannmassene. Til sist når de land, men hvor? Og finnes det fortsatt liv? Er land levelig nå, eller kommer de til å sulte ihjel? Har verandaen tatt dem langt av sted, eller er de i nærheten av der de en gang bodde?

Boka er bygget opp litt på samme måte som filmen «The Blair Witch Project» på den måten at den liksom baserer seg på dagboknedtegnelser og videoklipp ungdommene etterlot seg.

Romanen vant Barnens Romanpris i 2011.

Utvalgt sitat fra boka
«Flåten stevner ut fra stranden. Den gynger elegant over de tunge dønningene. Et hvitt seil er på vei opp og slår kraftig i vinden. Det finnes dyr ombord. To griser og noen små grisunger skimtes i en innhegning. På en trebenk står to blomsterkrukker med planter i. En hund står i akterenden og bjeffer opphisset. Ved siden av hunden blafrer et stort flagg med en grønn sirkel på. Mennesker beveger seg omkring. De drar i forskjellige tauender for å få seilet på rett kjøl. Så fylles det av vind, og flåten øker farten. Menneskene samles akter. De løfter armene og vinker inn mot kameraet på stranden.

Hvitfuglene følger flåten helt til den bare er en liten prikk, da snur de plutselig og flyr klagende inn mot kysten igjen.

Så skjer det noe med bildet. Det blir fullstendig lyst. En lang revne blafrer over bildet. Det blir svart.»

Min vurdering
Utrolig spennende bok, med gode miljø-, landskaps- og personskildringer. Spennende språklige vrier her og der og et herlig driv. Forfatteren kommer også med en del interessante teorier rundt konseptene tid, rom og avstand i denne boken.

Jeg oppfatter Stefan Casta som en forfatter som ikke undervurderer leserne sine. Her blir ingenting servert på sølvfat. Boka har en helt egen filosofisk nerve, og legger opp til at leseren selv må tenke, vurdere og reflektere over historien, og selv finne svar på mye av det som skjer med ungdommene underveis i boka. Det er en vakker, merkelig og fascinerende bok som presenterer viktige spørsmål om vår tankeløse behandling av naturen og planeten, om liv og død og forholdet de to imellom, og kanskje også om muligheten for parallelle dimensjoner og det å evne og krysse grensene mellom dem.

Boka henger igjen i meg, på en virkelig god måte. Jeg anbefaler den varmt!

Fakta

stefan_casta_tell

Forfatter Stefan Casta fotografert av Stefan Tell.

 

 

 

 

 

 

 

 

(Jeg har kjøpt boken selv.)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-36859-3

***

9788202450953Bokas tittel og forfatter
«I morgen er alt mørkt – Brages historie» av Sigbjørn Mostue.

Bokas særtrekk og handling
Brage er en helt vanlig norsk gutt. Han går på ungdomsskolen, er superforelsket i jevngamle Frida og lever et trygt og udramatisk liv i det lille oljelandet Norge. Men det skal ikke vare.

Det første tegnet på at noe er galt er voldelige opptøyer i Japan. Vanlige mennesker klikker tilsynelatende og går løs på tilfeldige forbipasserende. Hendelsen blir først snakket vekk som en enestående politisk demonstrasjon, men etterhvert er det tydelig at årsaken må være en annen. De voldelige utbruddene sprer seg, lignende hendelser skjer i stadig flere land, nye statssystemer og regimer faller uke etter uke, verden kollapser sakte, bit for bit, i en smittsom bølge av aggresjon og drap ingen ser ut til å kunne stanse. Til sist melder nyhetene om at den første forrykte er observert i Halden – og deretter er katastrofen et faktum for Brage, hans venner og familie. Det eneste de kan gjøre er å ta med seg de overlevende og komme seg i sikkerhet – men er man noensinne virkelig trygg noe sted?

Bok nummer to, «I morgen er alt mørkt – Marlens historie» kommer, såvidt jeg vet, ut i løpet av inneværende år.

Utvalgt sitat fra boka
«Etterhvert ble jeg takknemlig for å bli tvunget til å gå på skolen. Det var snart det eneste normale som var igjen. Noen av lærerne var borte, men de fleste ble igjen, som om det siste de skulle gjøre her i livet, var å tilføre oss kunnskap. Vi sluttet imidlertid å ha prøver. De bare øste av det de kunne, til oss. Enkelte fag som fremmedspråk hadde vi ikke lenger, men vi fikk høre i time etter time om landets og verdens historie. Jeg skjønte det kanskje ikke da, men de tenkte nok at hvis noen av oss overlevde, var det viktig at vi kjente til det som hadde vært. At vi kunne videreføre noe av det som hadde vært deres liv, deres historie, deres samfunn. Uansett var det ganske bedagelige dager bare å sitte ved pulten mens lærerne pratet i vei. Men da de forrykte dukket opp i Tyskland og Frankrike i slutten av april, og i Danmark og Storbritannia da vi bikket mai, gav selv lærerne opp.»

Min vurdering
«I morgen er alt mørkt – Brages historie» er en mørk, intens og voldsom historie med enkelte vare og vakre islett. Verden oversvømmes ikke av hjernedøde zombier i romanen, men av intelligente mennesker bitt av et virus som gjør dem agressive, voldelige og nesten ustoppelige. Det er ubehagelig lesning, for bokas hendelser er realistisk skildret og miljøet rundt hovedpersonen er lett gjenkjennelig for norske lesere. Det er vår trygge lille verden som går under i boka, ikke bare verden på et annet kontinent.

Hovedpersonen må igjennom øyeblikk, ta valg og begå handlinger så grusomme at han på toppen av å miste sin verden og mennesker han er glad i, også er i ferd med å miste seg selv. Romanen setter søkelyset på hvem vi innerst inne er, på vår psyke og hvor mye den kan tåle – og samtidig peker den på problematiske tendenser i det lokale og globale samfunnet vi lever i: Mistenksomhet, fremmedfiendtlighet, overflodssamfunn vs sultkatastofer og holdninger skapt av denne enorme forskjellen, oss mot dere-holdninger, voldelige løsninger på konflikter osv osv.

Vanvittig spennende og meget velskrevet roman. Et must for tilhengere av postapokalypse og dystopi!

Boka vant nettopp Uprisen 2015, noe jeg støtter helhjertet. Anbefales!

Fakta

sek person scid 25503

Forfatter Sigbjørn Mostue.

 

 

 

 

 

 

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-45095-3

bokvrimmelB

2 x Mikro: «Før flommen tar oss» og «Shotgun Lovesongs»

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på.

Før flommen tar ossBokas tittel og forfatter
«Før flommen tar oss» av Helena Thorfinn.

Bokas særtrekk og handling
Sofia har fått jobb ved den svenske ambassaden i Dhaka, Bangladesh. Hun flytter dit sammen med sin ektemann Janne og deres to små barn, ivrig etter å begynne den viktige jobben for rettferdighet, likeverd og bistand.

Samtidig  i en liten landsby i Bangladesh blir ei ung jente drept av sin manns familie. Hennes yngre søstre, Nazreen og Mina, frykter at de skal lide samme skjebne, og flykter inn til hovedstaden Dhaka, på jakt etter jobb og et bedre liv.

Skjebnen vil at Nazreen og Minas vei skal krysse Sofias. To kulturer møtes, en fattig og en rik. Det er et møte som preger begge parter.

Utvalgt sitat fra boka
«Hun begynte å fortelle om sitt arbeid i landsbyene og hvilke valg folk ble stilt overfor.

– Enkelte av disse kvinnene er så åpnebart intelligente og resurssterke at det er til å gråte over at de ikke har fått mer utdannelse, sa hun lavt. Iblant tenker jeg at jeg sitter der med min mediokre intelligens, med utmerkede utdannelse, mens jeg har et geni som Marie Curie eller Hillary Clinton foran meg, bare at hun er kledd i filler, mangler tenner og kan  ikke lese. De har ingen valgmuligheter overhodet. Hvis de skal slippe å bli steinet eller fryst ut av landsbyfellesskapet, finnes det bare én vei å gå: Gift deg, adlyd mannen din, fød barn, forsørg dem, dø.»

Min vurdering
Til å begynne med opplevde jeg denne boka som tørr og langtekkelig, mest på grunn av noen lange skildringer av ambassadefester innledningsvis. Heldigvis tok det seg opp. Etterhvert fant jeg boka svært gripende, interessant og tankevekkende.

Kontrasten mellom det (for oss) vante, vestlige og den enorme fattigdommen, korrupsjonen og urettferdigheten forfatteren skildrer er opprivende og provoserende. Det samme gjelder holdningene hun avslører. Jeg skriver avslører fordi forfatteren selv har jobbet ved ambassaden i Dhaka. Negative tanker, holdninger og innstilling er å finne bl.a. både ambassadeansatte, vestlige hjelpearbeidere, bistandsfolket, og hos den jevne bangladesher. Ildsjeler med iver og pågangsmot, som ønsker å gjøre noe godt her i verden blir systematisk motarbeidet av enkeltindivider og et system som er dorskes ned av papirmøller, snikende håpløshet og endringsuvillighet. Det er utrolig provoserende lesning, men samtidig sunt lesestoff. Jeg tror det er en hel masse vi ikke vet eller forstår om bistand og vestens hjelpeapparat i land med høy fattigdom. Denne boka belyser noe av det.

Skildringene av personer og av landet og landskapet i Bangladesh er levende og vakkert gjort. Det er en intelligent bok av ei kvinne som tydelig ønsker å si noe, å gjøre noe. Få oss til å forstå at ting ikke er svart hvitt, eller så enkelt som vi kanskje tror. Bistand er et komplekst tema. Vestens nærvær i u-land like så.

Jeg hadde godvonde opplevelser mens jeg leste Helena Thorfinns roman. Den provoserer, frustrerer og gjør deg rausere og mer innsiktsfull underveis. Ei bok man sitter klokere og rikere igjen etter å ha lest.

Fakta

Helena-Thorfinn

Forfatter Helena Thorfinn

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Silke forlag
ISBN: 978-82-8270-062-7

2010.Bokomslag_fil.200Bokas tittel og forfatter
«Shotgun Lovesongs» av Nickolas Butler.

Bokas særtrekk og handling
Romanen tar oss til en søvnig småby i midtvestens USA. Der blir vi kjent Henry, Lee, Ronny, Kip og Beth, som har vokst opp sammen og som fremdeles er en vennegjeng i voksen alder. Noen har flyttet til storbyen, noen flytter tilbake igjen. Og som en rød tråd som binder vennene og historien om dem sammen har vi musikken, naturen, vennskapet, kjærligheten og lojaliteten. Dette er ei lavmælt og godlynnet bok om alt ting Americana.

Utvalgt sitat fra boka
«Musikere jeg treffer på turné, spesielt de yngre, spør meg:
– Hvordan kommer vi oss dit du har kommet? Hvordan tar vi det neste steget?

Jeg vet aldri helt hva jeg skal si. Jeg sier vel stort sett at de bare ikke skal gi seg med å ikke gi seg. Satse enda mer. Men hvis jeg er full, hvis jeg virkelig åpner meg, sier jeg dette:
Syng som om du ikke har noe publikum, syng som om du ikke vet hva en kritiker er, syng om hjembyen din, syng om avslutningsfesten på skolen din, syng om hvithalehjort, syng om årstider, syng om moren din, syng om motorsager, syng om snøen som smelter, syng om elver, syng om skoger, syng om prærien. Men hva du enn gjør, så begynn å synge tidlig om morgenen, om så bare for å holde varmen. Og hvis du slumper til å bo et varmt og deilig sted…

Flytt til Wisconsin. Kjøp en vedovn, og bruk ei uke på å kløyve ved. Det funka for meg.»

Min vurdering
Denne boka nøt jeg fra begynnelse til slutt.

Personskildringene er enestående, levende og bestående av både lys og skygge. Det samme gjelder relasjonene. Forfatteren har et lavmælt, vakkert språk som gjør landskap, årstider og bånd mellom mennesker til en både mild og gripende opplevelse. Nickolas Butler skriver på en omgjengelig og inkluderende måte. I løpet av historien om vennegjengen i midtvesten følte jeg meg, som leser, som en av dem.

Det er noe ekstra fint med historier om gode venneskap. Lojalitetsbånd som aldri ruster, selv ikke når livet er tøft og alt ser ut til å rakne. Relasjoner som klarer seg, selv om fremtidsutsiktene er mørke. Det er noe spesielt med vennskap som har vart helt siden barndommen. Som har overlevd livets store tranformasjonsperioder, og som likevel står støtt og vokser videre.

Jeg tror det gjør noe bra med oss å lese om slike solide bånd. Og jeg tror det er godt for oss å lese om et enklere liv enn storbylivet. Om naturens myke skiftninger, eller voldsomme krefter, om jordas rolige rytme, om stillheten som kan binde folk sammen og om den godheten vi mennesker har evne til å dele.

Dette er på mange måter en bok om å finne hjem, finne tilhørighet – enten på et sted, i et landskap, i et hus, i en tone, i en selv eller i et annet menneske. Og reisen akkompagneres av lavmælt, jordnær, tankefull musikk som etterlater seg en slik sår og god klump i halsen.

«Shotgun Lovesongs» er en av de absolutt beste bøkene jeg har lest i år. Et praktfullt stykke roman som setter spor. En imponerende debut. Jeg gleder meg til forfatterens neste bok!

Fakta

5611507_2770268

Forfatter Nickolas Butler.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Pax
ISBN: 978-82-530-3679-3

bokvrimmelB

«Bullshitfilteret» av Oda Faremo Lindholm

Bullshitfilteret_hd_imageBokas tittel og forfatter
«Bullshitfilteret» av Oda Faremo Lindholm.

Bokas særtrekk og handling
Oda Faremo Lindholm debuterer som forfatter med «Bullshitfilteret», som er en bok om de negative effektene av seksualisering, objektivering, stereotype kjønnsroller, perfeksjonsjag og utseendepress som fremmes i medier som TV, aviser, blader, blogger og musikkvideoer. Målgruppen er de som rammes hardest av dette: unge jenter. Boka inneholder likevel masse informasjon som også unge gutter vil ha nytte av å vite. Jeg tenker at dette er en bok de aller fleste kan lære mye av.

Utvalgt sitat fra boka
«Når man sier at noe er bullshit, så betyr det at det er nonsense. At noe som blir sagt eller skrevet er overdrevet, villedende eller falskt. Bullshit lurer oss. Det finnes for eksempel ingen «normal» jente, ikke én «riktig» kroppsfasong eller én «ideell» buksestørrelse, men mange bruker allikevel store deler av livet på å forsøke å leve opp til slike idealer. Og det er ikke så rart, for de dukker opp OVERALT, i aviser, i blader, på blogger og i sosiale medier. Om man sammenligner seg selv med slikt, er det fort gjort å tenke at man selv er en eneste stor skuffelse, at man ikke trener nok, har mange nok eller kule nok venner, at man ikke bruker fine nok klær, eller at man ikke er smart nok til å komme seg noen vei her i livet. Vi tenker som oftest ikke negativt om oss selv fordi det finnes gode grunner til å gjøre det, men fordi vi har fått en idé om hvordan vi bør være eller hvordan vi bør se ut. Media og populærkulturen planter den typen ideer i hodene våre. Og har vi ikke et bullshitfilter, fortsetter vi å dyrke dem.

Jenter trenger et bullshitfilter fordi:

  • Fra og med 13-årsalderen er det forskjell på hvordan norske jenter og gutter opplever sin egenverdi. Etter dette blir forskjellene bare større og større for hvert år som går. Jentenes selvfølelse blir mindre og guttenes blir større.
  • Stadig flere unge jenter får stressymptomer som utbrenthet, søvnproblemer og angst, og problemene oppstår tidligere enn før.
  • Allerede fra ungdomsskolealder av er jenter langt mer plaget av depresjon enn gutter på samme alder.
  • Jenter bruker mer tid foran speilet enn de gjør på lesing og lekser.

Det er ikke morsomt å lese disse punktene. Kanskje kjenner du deg igjen i noen av dem? Det må vi i så fall gjøre noe med!»

Min vurdering
Det slår meg hvor heldig jeg har vært, som har fått lov til å vokse opp på 70- og 80-tallet. Barn og unge var skjermet i mye større grad enn de er i dag. TV kom først inn i livet mitt en gang på sent 70-tall. De første åra hadde vi bare NRK. (Ja, mine foreldre var litt sent ute med tekniske nyvinninger – og det kjenner jeg at jeg faktisk setter pris på i dag.) Jeg husker leker som i all hovedsak var kjønnsnøytrale, med unntak av Barbie. Lego, for eksempel, var ikke inndelt i glitrende rosa jentepakker og blå actionpakker til gutter. Jeg tok ikke initiativet, eller hadde interessen, for å pynte meg eller sminke meg før jeg gikk på videregående. Det var ganske enkelt ikke den samme formen for utseendepress, så tidlig, som det er i dag.

Media forteller oss oftere og oftere hvem vi bør være, hvordan vi bør se ut, hvordan vi bør oppføre oss for å være ekte jenter/kvinner og gutter/menn og hva som er tydelige tegn på vellykkethet. Problemet er at mye av det de presenterer som vanlig og naturlig er alt annet enn nettopp det. Idealene er kunstige og konstruerte, menneskene vi ser bilder av for eksempel er retusjerte, de ser ut slik ingen ser ut. Og disse umulige kravene forsøker vi altså daglig å oppfylle ved hjelp av shopping, ekstrem trening, manisk slanking, rigid kosthold, dyre skjønnhetsprodukter – eller ennå mer ekstremt: kirurgiske inngrep. Voksne påvirkes av dette, men statistikk viser at de det går hardest utover er unge jenter.

Oda Faremo Lindholm forteller i sin bok at stadig flere og yngre jenter får stressymptomer som utbrenthet, søvnproblemer, angst og depresjon. Flere og flere lider av elendig kroppsbilde og selvbilde. Selvtilliten er synkende. Forfatteren tar oss med på en reise gjennom fenomener i populærkulturen som er med på å påvirke unge mennesker, og spesielt jenters, selvfølelse negativt. Hun forklarer også en rekke begrep det er greit å kjenne til betydningen, opphavet og innholdet av, som f.eks. seksualisering, objektivering, kjønning, «the male gaze», for å nevne noe.

Faremo Lindholms intensjon er å gi unge jenter et redskap som gjør det enklere for dem å skille mellom fakta og bullshit. Hun ønsker å påvirke unge i en positiv retning ved å lære dem å gjennomskue bullshit i media, slik at den negative påvirkningen på psyke og kropp avtar. Jeg støtter helhjertet hennes prosjekt!

Boka har et ungt og sprekt design, freshe farger og er lettlest, tross det «tunge» innholdet. Tekst og språk bærer preg av målgruppen, det skulle i grunnen bare mangle, men jeg mener likevel at denne boken er viktig for langt flere enn bare ungdom. For voksne er det nok mye stoff som er kjent her, men det vil også være endel nytt det er godt å få med seg. Oppfriskning av kunnskap er jo heller aldri feil.

Jeg vil spesielt oppfordre unge gutter til å ta en titt på denne boka. Stoffet om seksualisering, stereotype kjønnsroller og pornoindustriens påvirkning på synet på sex, kjønn og kjønnsroller vil være interessant også for dem. Det er jo heller ikke slik at det kun er jenter som sliter med selvbilde, selv om de statistisk sett er i overvekt når det kommer til denne problematikken. Enkelte gutter sliter også med samme og lignende ting. Statistikk viser f.eks. at antallet gutter med spiseforstyrrelser er økende i forhold til tidligere.

Det har blitt en forslitt frase, men dette er virkelig en viktig bok. Det er noe alvorlig galt med vår tids idealer, med perfeksjonsjaget og utseendepresset vi stadig utsettes for. Noe må gjøres, et sted må vi begynne. Denne boka er en fin start. Anbefales!

Fakta

Lindholm-Oda-Faremo_Foto-Sebastian-Ludvigsen-Tinagent

Journalist og forfatter Oda Faremo Lindholm fotografert av Sebastian Ludvigsen/Tinagent.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-47281-5

bokvrimmelB

Mikroanmeldelse: «Vinterfolket» av Jennifer McMahon

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på.

Forside_6709Bokas tittel og forfatter
«Vinterfolket» av Jennifer McMahon.

Bokas særtrekk og handling
Romanens handling utspiller seg i den lille landsbyen West Hall i Vermont, USA, og skifter mellom 1908 og nåtid.

Til alle tider har folk forsvunnet sporløst fra West Hall. De mystiske forsvinningene har blitt til legender, og en av dem forteller historien om Sara Harrison Shea og hennes datter Gertie. Gertie blir funnet drept under underlige omstendigheter, og ikke lenge etter lider moren samme skjebne.

100 år senere bor tenåringsjenta Ruthie i Saras hus, med moren Alice og lillesøsteren Fawn. En dag er moren som sunket i jorden, og Ruthie begynner å lete etter henne. Hun finner den gamle dagboken til Sara under en gulvplanke på morens soverom. Dagbokas innhold vitner om en mors store kjærlighet til sitt barn, men den avdekker også en mørk og skremmende hemmelighet.

Vil Ruthie finne igjen sin mor? Og vil hun finne svaret på gåten om hvorfor så mange dør under mystiske omstendigheter eller  forsvinner fra West Hall?

Boka ble lansert 19. september og er i genren mørk thriller med innslag av overnaturlige grøss.

Utvalgt sitat fra boka
«Første gang jeg så en gjenganger var jeg ni år gammel.

Det var våren før pappa sendte bort Tante, før vi mistet min bror Jacob. Min søster Constance hadde giftet seg høsten før og flyttet til Graniteville.

Jeg var på oppdagelsesferd i skogen oppe ved Djevelens hånd, der pappa hadde forbudt oss å leke. Bladene på trærne holdt på å folde seg ut og var som et frodig grønt tak over meg. Solen hadde varmet opp bakken og ga den fuktige skogen en fyldig eim av jord. Her og der under bøk, sukkerlønn og bjerk vokste både vårliljer og min yndlingsblomst, «Jacob-på-prekestolen», en artig liten blomst med en hemmelighet: Hvis du løftet den stripete hatten, fant du forkynneren under. Tante hadde vist meg dette og lært meg at man kunne grave opp knollene og koke dem som turnips. Jeg hadde nettopp funnet en og dro hatten til side for å se etter den vesle figuren under da jeg hørte steg, langsomme og bestemte, på vei mot meg. Tunge føtter som slepte seg gjennom de tørre bladene og snublet i røtter. Jeg ville løpe min vei, men var stiv av skrekk der jeg satt på huk bak en stein idet en skikkelse beveget seg ut i lysningen.»

Min vurdering
Min indre estetiker blir veldig glad når den oppdager bøker med vakkert omslag. «Vinterfolket» er en vakker bok. Ren og enkel forside, trykket på et nydelige hvitskimrende papir som glitrer som fersk puddersnø under en gatelykt i vinternatten. Et perfekt papirvalg. Mye av bokas handling forgår i et snødekket Vermont.

Heldigvis er det ikke bare omslaget som er vakkert ved denne boka. Språk og handling bekrefter førsteinntrykket. Selv om «Vinterfolket» er en fusjon av thriller og grøsser, og dermed både en intenst spennende, mørk og ganske nifs bok, så har forfatteren klart å tone det hele ned til en vakker og atmosfærisk helhet. Bokas mørke ligger som en undertone i fortellingen, det nifse smyger seg sakte og stille innpå, det er ikke en grøsser fylt til trengsel av voldsomme fakter, hjerteskjærende skrik og blodig griseri – selv om det nær bokas slutt blir bittelitt av det også.

Historien skifter mellom nåtid og 1908. Dette kunne fort ha blitt forvirrende, jeg har opplevd det i bøker før, men forfatteren klarer å holde handling og hovedpersoner tydelige og reine nok til at de er enkle å følge uten at ting blir banale.

Jeg likte ekstra godt innslagene av noe overnaturlig, bittelitt indiansk kultur og magi, samt de rørende skildringene av flere ganske spesielle mor-datter-forhold, som boken byr på. McMahon har fått frem det lyse og det mørke ved relasjonene hun beskriver. Ingenting er bare mørkt eller bare lyst i boka. Selv rett bakenfor historiens mørkeste strømninger ligger det noen vakkert eller rørende. Og omvendt.

Alt i alt en en utrolig spennende bok. Den kan tidvis minne litt om en mye mørkere og mer skremmende utgave av Eowyn Ivys «Snøbarnet».

Jeg likte den godt. En positiv og forfriskende leseopplevelse. Fint avbrekk fra ting jeg vanligvis leser.

Fakta

5639_Image1

Forfatter Jennifer McMahon. Kilde: Bazar forlag.

Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!

Forlag: Bazar forlag
ISBN: 978-82-8087-626-3

bokvrimmelB

Samlesing av kortlistetitler til Bokbloggerprisen 2013: «Odinsbarn» av Siri Pettersen

odinsbarn_hd_image1Bokas tittel og forfatter
«Ravneringene 1: Odinsbarn» av Siri Pettersen.

Bokas særtrekk og handling
«Odinsbarn» er en fantasyroman sterkt inspirert av det norrøne.

Vi blir kjent med jenta Hirka, som blir funnet forlatt i snøen, ved en steinsirkel, en såkalt ravnering, som baby. Jenta skiller seg fra de andre i den verden hun er i ved at hun ikke har hale. Hun er et Odinsbarn, et vanlig menneske i en verden full av Ymsætlinger, menneskelignende vesener med hale og spesielle krefter.

Hirka rekker å bli 15 vintre før hun oppdager hva hun er. En halelaus råttenskap som ikke har tilhørighet i denne verden. Hun skal ikke finnes, hun er en myte – forhatt og fryktet. Og etterhvert jaget. Noen ønsker livet av henne. Og i verden bygger det opp til krig.

«Odinsbarn» er første bok i trilogien «Ravneringene». Neste bok ut, «Råta», kommer til høsten.

Utvalgt sitat fra boka
«Hirka lå sammenkrøpet i kassen og så lyspunkter komme og gå i sprekkene mellom planker. Det var kaldt og hun savnet kappa. Og sekken. Sekken med alle urtene. Teen. Alt hun eide. Det lå vel igjen i sjaktene et sted.

Vogna rullet over brustein og hun begynte å forbanne hvor liten hun var i den store sammenhengen. Hun hadde ingenting. Ingen familie. Ikke noe hjem. Hirka halelaus. Datter av gudene vet hvem.»

Min vurdering
Det var en lettelse da juni endelig kom, og jeg kunne begynne på denne boka. Jeg kunne selvsagt ha lest den før, men ønsket å være med på samlesingen av den, i forbindelse med Bokbloggerprisen 2013.

Når jeg hører massevis av godord om en bok er det nesten litt skummelt å begynne på den. Ofte blir forventningene så høye at boka ender opp med å skuffe bittelitt. Heldigvis var ikke det tilfellet med historien om Hirka. Jeg satte stor pris på bekjentskapet og koste meg virkelig med lesereisen.

Siri Pettersen har skapt et solid og troverdig fantasyunivers, befolket med komplekse og interessante karakterer. Byer, småsteder og natur er skildret med stor innlevelse. Historien er original, befriende klisjéfri og tar stadig overraskende vendinger. Og det hele formes og drives stødig fremover av et et språk med god flyt, rytme og et herlig norrønt tilsnitt.

Enkeltscener og landskap er så levende beskrevet at det av og til er som å se en film, eller også, til tider, som å være tilstede. Kjenne duftene, smakene, se og høre omgivelsene. Jeg opplevde særlig dette der Hirka og faren Thorralds hus, som er fylt med tørkede urter og helbredende remedier, skildres, eller der Hirka arbeider på tehuset i hovedstaden. Grunnen til det er selvfølgelig at jeg selv er svært interessert i urter, oljer, ja, alt fra naturen som dufter godt, samt at jeg elsker te.

Det var i det hele tatt mye ved boka som fikk meg til å føle meg hjemme. Jeg er også svært interessert i norrøn mytologi, og jeg er fascinert av ravner – som spiller en stor rolle i boka. Noen ved hovedpersonen Hirka, hennes kunnskap om helbredende vekster, hennes mot og selvstendighet, samt forhold til ravnene, eller mer korrekt én ravn, minte meg på ei bok jeg elsket i oppveksten: «Ravnejenta» av Torhild Thorstad Hauger. Dermed ble boka litt ekstra kjær for meg, og fikk en notalgisk undertone som gjenskapte noe av bøkenes barnlige magi fra jeg var liten.

Det er mange som ikke leser fantasy fordi de anser sjangeren som urealistisk, som litteratur som ikke sier noe av viktighet for oss og vår verden. Mer feil kan man knapt ta. Som forfatteren selv sa under et bokbad jeg overvar med henne på Gyldendalhuset i fjor høst (sitat fryktelig fritt etter hukommelsen): «Jeg skriver fantasy for å kunne si noe vesentlig om tunge temaer, også politiske, uten at folks fordommer skal komme i veien for budskapet mitt. Jeg kunne ha skrevet om 2. verdenskrig eller Israel-Palestinakonflikten, men føler at mitt budskap ikke ville ha kommet godt nok igjennom da. Folk har allerede gjort seg opp en mening om det, de har tatt side.  Når jeg skriver fantasy former jeg en verden, og konflikter, ingen kjenner fra før. Det er enklere å lede folk frem til innsikter i en slik verden, det er enklere å få poengene ut når de tilhører et oppfunnet univers som ikke personlig berører noen.»

«Odinsbarn» handler om mye alvorlig, mye vi trenger å se nærmere på, både i oss selv og i vår verden. Fremmedfrykt og hvilke resultater den kan få, når det går for langt. Makt, ledelse og det problematiske ved ledere som er redde og uærlige. En tro man ikke kan stille spørsmål ved, illusjon og hva som kan skje når illusjonen slår sprekker. Det er en høyst interessant og tankevekkende bok som, hvis vi vil, kan få oss til å se både historiske og nåtidige stater, ledere og statlige-religiøse-fusjoner i et klarere lys. Jeg opplever også boken som en kritikk av brune strømninger i samfunnet, og som en hyllest til den selvstendige tanke og frie vilje. Pettersen har skrevet en bok som både er innsiktsfull og underholdende.

Jeg må få lov til å gratulere forfatteren med en meget vellykket debutbok, og takke for den gode leseopplevelsen. Gleder meg til bok nummer to! 🙂

Fakta

Siri Pettersen

Forfatter Siri Pettersen fotografert av Lars Myhren Holand

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Gyldendal forlag
ISBN: 978-82-05-45254-1

bokvrimmelB

Mikroanmeldelse: «Herr Fikrys litterære liv» av Gabrielle Zevin

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye – eller som nå, hvor bøker har hopet seg opp etter en lengre skrivesperre nå i vinter. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på.

Fikrys_digitalupplösBokas tittel og forfatter
«Herr Fikrys litterære liv» av Gabrielle Zevin.

Bokas særtrekk og handling
På øya Alice, utenfor Cape Cod i USA, finnes en bokhandel. Eieren, A.J. Fikry har etter sin kones død blitt en bitter og muggen mann. Bokhandelen går dårlig og han vurderer å selge den, og forlate øya for godt. Men så skjer to ting rett etter hverandre: Først et tyveri som setter kjepper i hjulene for planene hans, deretter et lite mirakel, som skal endre herr Fikry og hans liv for alltid.

Dette er en av disse bøkene som handler om bøker og leseglede, som har blitt så populære i det siste. To andre titler som omhandler samme tema er Katarina Bivalds «Leserne i Broken Wheel anbefaler» og Charlie Lovetts «Bokhandlerens beretning». Jeg har begge stående i bokhyllen. Anmeldelse kommer etterhvert.

Utvalgt sitat fra boka
«Vi leser for å få en bekreftelse på at vi ikke er alene. Vi leser fordi vi er alene. Når vi leser, er vi ikke alene. Vi er ikke alene.

Hele livet mitt er i disse bøkene, har han lyst til å si til henne. Les dem, og du vil lære mitt innerste å kjenne.

Vi er ikke helt romaner. Analogien han leter etter er like foran nesa på ham. Vi er ikke helt noveller. Selv om livet hans ligner mest på en novelle akkurat nå. Når alt kommer til alt, er vi samlede verker.»

Min vurdering
Jeg ble fort sjarmert av denne boken, og trukket inn i handlingen. Språket er enkelt og lettfattelig, historien er passe gripende og passe morsom. Men det som bærer romanen for min del er alle de litterære referansene, både i hovedpersonens måte å se mennesker og hendelser på, samt i rammen rundt hvert kapittel. Hver gang et nytt avsnitt tar til får vi lese en liten tekst hovedpersonen, A.J. Fikry, har skrevet til sin datter, Maya. Istedet for å lage et fotoalbum til henne, som hun kan bla i når hun blir stor, slik foreldre gjerne gjør, har han laget en liste over noveller og bøker hun bør lese. Sammen med boktipset har han skrevet inn et lite råd eller et stykke livsvisdom han ønsker å dele med henne, gjerne visdom som passer til bokens eller novellens innhold.

Jeg ble også grepet av den nydelige skildringen av relasjonen mellom far og datter i denne boken. Samt begges kjærlighet til litteratur og det skrevne ord. Bare tanken på å få lov til å vokse opp i en bokhandel, med bøker som nære venner, fra man er bitteliten, slik bokas Maya gjør, gjør meg skjelven av lykke. Denne romanen må kunne kalles den bibliofiles våte drøm. Det er ikke fritt for at man sitter med et salig smil om munnen og en liten blinkende tåre i øyenkroken mens man nyter seg igjennom sidene.

Resten av persongalleriet er også vel verdt et bekjentskap. Vi møter bl.a. politimannen Lambiase, som starter en krimlesesirkel for øyas politimenn og andre krimentusiaster. Vi møter Fikrys svigerinne, Ismay, som lever i et ulykkelig ekteskap med en forfatter som er kronisk utro. Vi møter den forlagsansatte Amelia Loman, som er nyansatt kontaktperson for Alice bokhandel. Det er mennesker med dybde. Mennesker man blir glad i mens man leser. Dette er i det hele tatt en utrolig koselig bok.

En bok om bøker altså, og kjærligheten til litteraturen. Hva kan vel være herligere enn det? Jeg falt ihvertfall pladask for denne historien. En lett og ledig sjarmbombe av en bok, som både beveger, morer og gjør den litterære ønskelisten lengre. En aldri så liten sommerfavoritt for min del – men boka først blir å finne i bokhandelen til høsten.

Fakta

gabrielle_zevin

Forfatter Gabrielle Zevin

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Silke forlag
ISBN: Boken utkommer i september i år (2014), ISBN legges til da.

bokvrimmelB