Julekalender 2017: Luke 5

Han tør

Jeg våknet av at noe
var utenfor i natt.
Det surklet og det sukket
så underlig forlatt.

Det var den gamle vinter
som gikk og sa farvel.
Han stabbet rundt på støle bein
og snakket med seg selv.

Han famlet mot mitt vindu
et valent øyeblikk.
Jeg så den store blinde hånd
mot ruten før han gikk.

Så spyttet han og harket
et gammelt rustent: Hø!
og labbet ingensteder hen
dypt i sin egen snø.

Inger Hagerup

Kilde: