Julekalender 2016: Luke 20

luke20

Et menneske døde

Det kimer en klokke i kvelden et sted.
Et menneske døde inatt.
Det kimer en klokke, – en tone av fred.
Hva var det han elsket? Hva var det han led?
Hva er det for drøm han har hatt?

Du kjente ham ikke? Kan hende han var
en venn som du skulde ha møtt?
Hans liv var et spørsmål, en bønn om et svar,
men nu er det hele forødt.

Kan hende han stanset en kveld ved din port,
du hørte hans famlende ord – ,
en stemme i mørket. Hva skulle du gjort?
Hvem våger å kjenne sin bror?

En vandrer har kastet sin ensomme stav,
– hans fot og hans hjerte gikk trett.
Det synker en kiste i nattens grav;
en seiler glir ut på det ukjente hav
mot kyster som ingen har sett.

Og presten, den mørke, alvorlige mann,
strør sand over kistens lokk.
Flyktig var leken på livets strand,
og selv er du flyktig som rinnende sand
og sommerens flyvende fnokk.

Men dypt gjennom rosenes røde kapell
der går et forunderlig sus,
en tone av jorden, en tone av fjell;
det er som en salme av livet selv
går inn gjennom dødens hus:

Hva gav du av glede? Hva gav du og fikk
før natten ble evig og sort?
Hva gav du av sol før din sommer forgikk?
Gå langsomt, menneske, senk dine blikk.
Din bror, din bror er gått bort…

André Bjerke

Kilde:
4538_samlede_dikt_large«Samlede dikt I» av André Bjerke (Aschehoug)

bokvrimmelB

Lagre

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s