Julekalender 2016: Luke 13

luke13

Mennesket og stjernene

Mennesket
Hva vil dere meg?

Stjernene
Vi lyser
forundring på veien du går.

Mennesket
Men lyset er frost! Jeg fryser
av angst som jeg ikke forstår.

Stjernene
Din angst er din lengsel.

Mennesket
La gløden
av denne min lengsel bli mindre:
Gid stjernene sluttet å tindre!

Stjernene
Et liv uten stjerner er døden.

Mennesket
Sitt jordmål har menneskehjernen.
På jordhavet tok jeg min tørn.

Stjernene
…men styrte ditt skib efter stjernen
som er i Den lille bjørn.

Mennesket
Hvor fjern er en melkevei!
Hvor langveisfra lyser en sol!

Stjernene
Og dog er vi nærmere deg
enn ditt leie, ditt bord og din stol.

Mennesket
Hva vet jeg om stjernenes sprog?
Hva kan mine forskninger nytte
når intet kan tydes?

Stjernene
Og dog
er mennesket født til å lytte.

Mennesket
Jeg lytter til jordiske røster:
Jeg selv og min slekt er av jord.

Stjernene
Hver sol er din større søster,
og du er vår lille bror.

Mennesket
For høyt står Pleiadene over!
For fjerne er Jakthundens tåker!

Stjernene
Vi er i den drøm når du sover.
Vi er i ditt håp når du våker.

Mennesket
Hva er så min drøm?

Stjernene
Sannferdig
er alt hva du hemmelig vet.

Mennesket
Hva er så mitt håp?

Stjernene
Å bli verdig
din egen udødelighet.

André Bjerke

Kilde:
4538_samlede_dikt2_large«Samlede dikt II» av André Bjerke (Aschehoug)

bokvrimmelB

Lagre

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s