Julekalender 2016: Luke 11

luke11

Møte

Jeg så ham gå ut i kveld
på en vei.
Han så ikke meg.
Han så ikke engang seg selv.

Alt lys var vekk,
slukket ut av hans hud, hans trekk.
De siste farver
borte. Var han en fredløs ånd?
Fingrene! Fingrene hang på hans hånd
som døde larver.

Føttene klapret i søle og vind.
Det var som de tikket hans øde timer
inn.
Leden lå på hans kinn
i ishvite strimer.

Han sjokket forbi. Han smilte
et fort smil.
Det lå som en stanset gråt et sted
på en stengt profil:
En hyklet fred
hvor ingenting hvilte.

Hvorfor? Hva skyldtes det? Hvilket motiv?
Jeg tenkte: Kan hende
et liv
som ble aske ved ikke å brenne?

André Bjerke

Kilde:
4538_samlede_dikt2_large«Samlede dikt II» av André Bjerke (Aschehoug)

bokvrimmelB

Lagre

Reklamer