Samlesing Bokbloggerprisen 2015: «Vingebelastning»

9788203359408Bokas tittel og forfatter
«Vingebelastning» av Helga Flatland.

Bokas særtrekk og handling
30 år gamle Andreas tilhører dessertgenerasjonen, de unge og vellykkede som lever for å realisere seg selv. Han jobber i et velkjent kommunikasjonsbyrå og er samboer med Hanna som er ansatt i NRK. Begge streber mot lykke og suksess, både i parforholdet og på jobb.

Men noe skurrer. Andreas er ikke så lykkelig som han burde ha vært. Etter en ulykke blir han, ganske tilfeldig, fanget opp av det psykiatriske helsevesenet og får en lettere diagnose. Han blir sykemeldt og begynner i terapi, noe som ganske snart får følger for både forholdet til Hanna, og til familien hans.

Utvalgt sitat fra boka
«Jeg har snakket nærmest sammenhengende i tre kvarter, og Bjørnar synes mønstrene i strategiene mine er interessante. Mestringsstrategiene mine, kaller han dem og det høres nesten ut som noe positivt. Men jeg skjønner raskt at han mener at både raseriet jeg opparbeidet med vilje, løpingen og de andre tvangshandlingene handler om det samme: Å unngå problemene, ikke ta i dem, vike unna.»

Min vurdering
Andreas er et interessant bekjentskap. Han er så godt formet og skrevet av Flatland at jeg følte at jeg fikk noen av hans personlighetstrekk mens jeg leste. Hvilket både gjorde boka lett å sette seg inn i, men også litt ekstra frustrende å lese.

Andreas sliter med så mangt og har en veldig intens og lettere angstfylt personlighet. Han sliter mye med bl.a. tvangshandlinger og tvangstanker, og trekker leseren inn i en meget fortettet tanke- og handlingsverden som oppleves som klam og heseblesende etterhvert.

Andreas er også en representant for dessertgenerasjonen, alle de unge som skal ut i verden å realiserer seg selv, som lever som om lykken er mer et krav enn en mulighet. Selv tenker jeg at selvrealisering med lykken som et mulig mål er en god ting. Problemet oppstår når man i tillegg har en forventning om at alt skal komme til en uten nevneverdig stor egeninnsats. At alt man ønsker skal bli servert på sølvfat. Og det er i den forventningsverdenen jeg opplever at Andreas befinner seg. Så lenge han tar de riktige, trygge og av omverdenen forventede skrittene og valgene, så ordner alt seg. Men slik går det ikke. Slik er det ikke. Og det er i dette hovedpersonens psykiske slit oppstår; angsten og depresjonen som fører til sykemeldelse og terapi.

Sunn selvrealisering krever selvrefleksjon, selvinnsikt og mot. Det man finner må man tørre å leve ut, både i sin relasjon til andre og i møte med viktige livsvalg som utdanning og yrke. Andreas følger heller moten. Han velger en kreativ utdannelse, fordi det er in å være kreativ, og han får jobb i et kommunikajonsbyrå fordi det er veien til kreativ suksess og penger. Ikke et eneste sted på veien stopper han opp og reflekterer over hva slags menneske han er, hvilke sterke sider han har eller hvilke emner han er naturlig tiltrukket av. Han undertrykker seg selv for å fremstå som en han tror han ønsker å være, eller kanskje heller en han tror de han er glad i vil at han skal være. En det er lettere å være glad i enn den egentlige Andreas.

Selv i terapisituasjonen dukker dette opp. Terapeuten stiller Andreas spørsmål, for å få ham til å reflektere over eget indre og eget liv. Men Andreas oppfatter spørsmålene som påstander, en slags fasit om hvem han er. Han begynner å reflektere, ja, men ikke rundt egen identitet og hvorvidt det terapeuten sier stemmer eller ei. Refleksjonsprosessene hans går ut på å skyve vekk deler av seg selv slik at alt terapeuten sier blir sannhet istedet for teser eller påstander ment for vekkelse. Igjen lever han etter prinsippet å få alt servert på et sølvfat. Til og med egen personlighet og egenart legger han i hendene på en annen.

Hovedpersonen har lenge vært selvsentrert. Men terapien fører til ennå mer intens navlebeskuelse. I sitt paniske ønske om å finne opphavet til det han sliter med blir han blind for omverdenen. Han skyver folk fra seg. Det er som om han ser på sin egen rolle som pasient som en alternativ karriere, en ny vei til denne selvrealiseringen og lykken han hvileløst jakter på. Men igjen unngår han å ta utgangspunkt i seg selv, i den virkelige Andreas. Han går inn i en slags rolle, skaper en perfekt pasient som han spiller ut mot terapeuten – opplever jeg det som. Han innser ikke at i en terapisituasjon så er det han selv som må gjøre jobben. Teraputen er kun en veileder i prosessen.

Som leser opplevde jeg å gå fra å ha medfølelse for hovedpersonen, til å bli ganske sliten av ham. Jeg ventet hele tiden på at han skulle få en nødvendig innsikt som bare lot vente på seg.

Helga Flatland har stor psykologisk innsikt og skriver hele og komplekse karakterer som virkelig strutter av troverdighet og liv. Temaet er interessant. Boka er en viktig kommentar til et fenomen som på godt og vondt definerer en hel generasjon og påvirker samfunn og relasjoner. Hun belyser viktigheten av egeninnsats og egenansvar for eget liv, og inspirerer til tanker om ærlighet, mot og selvrefleksjon.

En virkelig god og solid norsk samtidsroman som fortjener å bli lest.

Fakta

Flatland-Helga

Forfatter Helga Flatland fotografert av Studio Vest AS. Kilde: Aschehoug.

Kilde: Lånt på biblioteket
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-35940-8
Oversetter: —
Originaltittel: Vingebelastning
Utgivelsesår: 2015
Sideantall: 268

bokvrimmelB

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s