«Menneskebarnet» av M. R. Carey

Menneskebarnet-forside-loBokas tittel og forfatter
«Menneskebarnet» av M. R. Carey.

Bokas særtrekk og handling
Melanie er 10 år. Hun husker ingenting om hvor hun kommer fra. Hun vet bare hva som er hennes verden nå: Cellen hun bor i, korridoren hun trilles igjennom, klasserommet hun og de andre barna undervises i, fantastiske Miss Justineau, skremmende doktor Caldwell og dusjen som får øynene til å svi.

Melanie og de andre barna lever under streng bevoktning.

«Jeg biter ikke,» tuller Melanie. Men ingen ler.

Utvalgt sitat fra boka
«Nå er hun ti år gammel, og hun har hud som en eventyrprinsesse – hud så hvit som snø. Så hun vet at når hun blir voksen kommer hun til å være vakker, og prinsene kommer til å snuble av iver etter å klatre opp i det høye tårnet hennes og redde henne.

Forutsatt at hun har et tårn, selvfølgelig.

Enn så lenge har hun cellen, korridoren, klasserommet og dusjen.»

Min vurdering (OBS! Spoiler)
En bok innenfor sjangeren zombieapokalypse som virkelig overrasker er det ikke ofte jeg kommer over. Men har har vi altså en.

Handlingen er delt i to. I begynnelsen stiller vi likt med hovedpersonen. Som henne vet vi ikke mye om den verden vi befinner oss i. Vi kjenner kun til den lille fliken som avsløres litt og litt gjennom barnet Melanie. Det er overraskende og skremmende glimt. Melanie og de andre barna i boka behandles på sjokkerende vis og vi får dyp medfølelse med dem.  Men etterhvert begynner noe å skurre, og vi aner at ting kanskje ikke er helt slik vi først trodde.

Etterhvert tar handlingen en slik vending at vi får oppleve stadig mer av den verden Melanie er en del av. Og vi forstår at romanen er en zombieapokalypse, at verden slik vi kjenner den har gått under, men at det likevel finnes et syltynt håp om en kur, om liv.

«Menneskebarnet» er både en dystopi, en thriller og en bok om evolusjon. Boka er i seg selv en slags evolusjon av selve zombiesjangeren, og tilbyr også interessante tanker om hvordan zombier oppstår, menneskets skjebne og selve menneskehetens fremtid, nettopp sett i et evolusjonsperspektiv. Det er uhyre spennende og veldig interessant å følge hovedpersonen og sette seg inn i forfatterens tanker om hennes natur og utvikling.

Samtidig som boka tar opp store temaer om opphav, liv og utvkling, så kretser den også om det nære og vakre i mellommennskelige relasjoner. Om omsorg, kjærlighet, beskyttelse og tilhørighet. På mange måter er det en historie om hva som utgjør relasjonen mor og barn, og hvor viktig godhet og vennlighet er, selv der alt virker bortkastet og håpløst. Romanen er en nydelig hyllest til det å se bakenfor, å ikke skue hunden på hårene (for å bruke et gammelt, slitt uttrykk) og å alltid velge det godes vei.

Jeg får også tanker om «problembarn» og hvor skadelig en slik betegnelse kan være, og hvor viktig det er for alle å bli sett, og å bli møtt med respekt og omtanke. Dette er ei bok med mange fasetter og mange lag. Den gir assosiasjoner til veldig mye det er viktig å reflektere litt over.

Dette er en av de beste bøkene innenfor zombiesjangeren jeg har lest, og jeg har etterhvert lest ganske mange. Zombieapokalypse er en av mine favorittsjangere, i tillegg til den mer klassiske dystopien.

Anbefales!

Fakta

800px-10.10.10MikeCareyByLuigiNovi1

Forfatter M. R. Carey (Mike Carey) fotografert av Luigi Novi. Kilde: Wikipedia.

Kilde: Anmeldereksemplar
Forlag: Schibsted/Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-516-8459-0
Oversetter: Kirsti Vogt
Originaltittel: The girl with all the gifts
Utgivelsesår: 2014 (norsk utgave 2015)
Sideantall: 396

bokvrimmelB

Advertisements

2 thoughts on “«Menneskebarnet» av M. R. Carey

  1. Tine sier:

    Har kost meg med omtalen din, av en bok jeg normalt sett ikke ville vurdert å lese. Zombier liksom? Vel, å få justert mine egne begrensninger er alltid godt, så jeg føler jeg begynner å bli klar for Zombies etterhvert. Takk for inspirasjon til å gå ut av min egen komfortsone 🙂

    • Belinda sier:

      Oi, så hyggelig, Tine! 🙂 Jeg hadde det sånn som deg før jeg også, men så kom jeg over bok «Warm bodies» og serien The Walking Dead, gav det en sjanse, og ble hekta. xD Prøv deg på zombiene. Mange av historiene er innmari fine. Og det handler som oftest om oss mennesker, om det mellommenneskelige og våre utfordringer heller enn selve zombiene. De er som regel bare symboler på ting vi trenger å reflektere mer over. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s