«Den siste vostjakeren» av Diego Marani

5673896_2846328Bokas tittel og forfatter
«Den siste vostjakeren» av Diego Marani.

Bokas særtrekk og handling
Etter å ha vokst opp under umenneskelige forhold i en sibirsk gulag, og der vært vitne til at faren blir brutalt myrdet, blir Ivan midlertidig stum.

Da han slipper ut av gulagen som voksen mann viser det seg at han er den eneste gjenlevende av sitt folk, en stamme av jegere og sjamaner, vostjakerne. Han streifer ensom rundt i den sibirske villmarken med bare naturen og dyrene som følgesvenner, til han en dag møter den russiske språkforskeren Olga.

Det sensasjonelle funnet av den siste vostjakeren oppleves som et rent lykketreff for Olga, men for andre er han et brysomt problem, en komplikasjon som bør ryddes av veien for enhver pris.

Utvalgt sitat fra boka
«Fire elger galopperte mellom trikkesporene på Aleksanterinkatu og sprang over noen ihjelslitte gasellekadavere som ble herjet med av en enslig gribb. En fjellrev lusket rundt utenfor stormagasinet Stockmann og snuste urolig i luften, før den stakk sin vei retning trærne på Esplanadi. På fortauet tvers overfor sto to pandaer og nølte. De visste ikke hvor de skulle gå og klorte på asfalten med klørne for å finne bakken. Det var altfor mye lys på dette stedet. De skjønte ikke lenger om det var natt eller dag. Tre fjellgeiter gikk til angrep på en gaupe som hadde fulgt etter dem på avstand med åpent gap, og så tok de tilflukt bak Svenska Teatern. Andre mørke skygger snodde seg mellom trafikklysene som sendte sine blink i retning Kruununhaka.»

Min vurdering
Diego Marani er en forfatter med stort særpreg. Jeg kan ikke huske å ha lest noe lignende tidligere. Romanen er usedvanlig velskrevet, snodig og sprelsk, og beveger seg innom både det bekmørke, det vellystige og det komiske.

Boka skildrer møtet mellom to vidt forskjellige verdener og sinn: Det naturbaserte, ursibirske og det moderne, urbane.  Eller sagt mye enklere: Instinkt møter intellekt.

Det er et møte som byr på både flaue, voldsomme, lattervekkende og såre øyeblikk. Men boka er også var og vakker, spesielt der forfatteren skildrer den sibirske naturen, sjamanismen og hovedpersonen Ivans forhold til disse, samt hans kjærlighet og respekt for forfedre, naturånder og dyreliv.

Historien vikler seg ut og inn, i stadig nye, svært uventede retninger. Bærebjelken er språk og språkforskning, samt hovedpersonens sibirske bakgrunn og indre sår, som får komme til uttrykk på både vakre og grusomme måter. Det er ei bok som både lar oss smake på det dunkle og det lystige. Noen passasjer har en burlesk stemning, med svært uappetittelige og vulgære innslag.

Det er en rå og saftig historie som tar leseren med på en lesereise av det unike slaget. Man er innom latter, lamslåtthet og sterkt ubehag. Og man blir rørt. Men mest av alt blir man overrasket.

Jeg opplevde det som svært berikende å lese denne romanen. Det er ei tankevekkende bok i det den sier noe om det modernes behandling og holdning til urkultur og urmennesket, eller kanskje også vårt eget forhold til egne røtter og bakgrunn – for sjamanismen og urnatursamfunnet er endel av alle slekters bakgrunn om vi følger linjene langt nok tilbake i tid.

Så hvem kommer best ut av det i denne romanen? Intellekt eller instinkt? Begge har sine fortrinn og begge kan resultere i grusomhet, men bare en av de to har et snev av uskyld på sin side. Og i akkurat denne boka er det den som trekker det lengste strået til sist.

Fakta

5611469_2845860

Forfatter Diego Marani. Kilde: Pax forlag.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Pax
ISBN: 978-82-530-3772-1
Oversetter: Jon Rognlien
Originaltittel: L’ultimo dei vostiachi
Utgivelsesår: 2004/Norsk utgave 2015
Sideantall: 180

bokvrimmelB

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s