Samlesing av kortlistetitler til Bokbloggerprisen 2013: «De usynlige» av Roy Jacobsen

Jacobsen_DeUsynligeBokas tittel og forfatter
«De usynlige» av Roy Jacobsen.

Bokas særtrekk og handlin
Vi befinner oss på Barrøy, ei lita øy ute i havgapet på Helgelandskysten. Det er tidlig 1900-tall. Vi blir kjent med den ordknappe og hardtarbeidende familien Barrøy, som er øyas eneste fastboende: Farfar Martin Barrøy, hans sønn og far i familien, Hans Barrøy, Hans sin mye yngre og ugifte søster, Barbro (og etterhvert hennes sønn Lars), Hans sin kone, Maria og deres lille datter Ingrid. Vi får innblikk i deres hverdag, arbeidsoppgavene som må gjøres, hvordan det er å leve i værets og naturkreftenes vold.

Boka byr på en lavmælt historie om lavmælte folk, og fantastiske naturskildringer som setter en sterk ramme om fortellingen. Et geografisk og historisk stykke Norge som ofte har vært usynlig.

Utvalgt sitat fra boka
«I februar kan havet være et turkis speil. Den snødekte Barrøy ligner en sky på himmelen. Det er frosten som gjør havet grønt, og klarere, og rolig og seigt som gelé. Så kan det størkne helt og få en hinne, forvandle seg fra et medium til et annet. Øya har fått en brem av is, som også omslutter de nærmeste holmene, den har blitt større.

Ingrid står i luggene sine på et gulv av glass midt mellom øya og Moltholmen og ser under seg tang og fisk og skjell i et landskap om sommeren. Kråkeboller og sjøstjerner og svart stein i hvit sand og fisk som piler gjennom viftende tareskog, isen er et forstørrelsesglass, klar som luft, hun står og svever og er seks år, det er ikke mulig å ikke gå på isen når den første har lagt seg.»

Min vurdering
Jeg husker mitt første møte med Roy Jacobsens forfatterskap. Jeg plukket med meg pocketutgaven av «Seierherrene» på matbutikken (av alle steder) og begynte straks på den. Det var en sommer for, tja, 4-5 år siden. Det var et særs godt stykke romankunst om en nær periode i Norges historie. Boka begynte på Helgelandskysten i 1926 og endte opp i Oslo flere tiår senere.

I «De usynlige» vender Jacobsen tilbake til Helgelandskysten og hverdagslivet der under første halvdel av 1900-tallet. Vi hører såvidt om en krig i det fjerne (første verdenskrig?) og om Den Store Depresjonen, den økonomiske nedgangstiden på 30-tallet. Folket ytterst i havgapet, på øya Barrøy, er forskånet for mye som skjer i verden, men har samtidig sitt å stri med. Det er et tungt liv, og tungt arbeid. Naturen er både gavmild og ubarmhjertig. De som skal klare seg i møte med vind, vær og hav må både være ydmyke og modige, utholdende og tålmodige.

Vi følger den lille familien gjennom årstidene og de årstidsbaserte arbeidsoppgavene. Det er stell av dyr, sauer, kyr og en hest; det er sanking av torv i myra, til brensel; det er lofotfiske; det er bøting av garn og annet fiskeutstyr. For å nevne noe.

Lille Ingrid, familiens yngste, er et barn da boka begynner. Gjennom romanen vokser hun opp og får stadig mer ansvar på gården, på øya. Og etterhvert også ansvar det er vanskelig å kunne forutse. Hun læres opp i familiens tradisjoner og alt som skal til for å få hjulene til å gå rundt på ei lita øy uti havgapet. Oppgavene er store, verden går sakte men sikkert fremover, enkelte forbedringer kommer til, men jobben som må gjøres er likevel utfordrende. Ingrid vokser opp til å bli en sterk og fornuftig kvinne. Det er interessant å følge henne.

Det er et seigt og taust folk vi møter i boka. Samtalene er ikke mange. Drømmer, tanker og ideer deles ikke. På mange måter er familien Barrøy en dysfunksjonell familie når det kommer til kommunikasjon. Likevel er det en slags logikk over det hele. Å gi seg over til drømmer, og lengte for langt vekk, eller til en annen hverdag vil kanskje svekke den styrken som ligger i den tause innsatsen, det stille, sammenbitte arbeidet. Det ligger kanskje en salgs usagt aksept av stedstilhørighet og rolle over ikke å dele tanker om et annet liv et annet sted. På mange måter synes jeg å skimte en beundringsverdig stahet og stolthet i skildringen av familien.

Naturskildringene i boka er eksepsjonelle. Jacobsen tar oss med på en lyrisk reise gjennom årstidene og naturens luner. Alt er forsterket der ute på øya. Vinden er mer bitende, sola mer stekende, vinteren kaldere, havet villere. Vi får en følelse av hvor lite mennesket er i møte med naturkreftene. Og det gjør igjen beundringen for dem som velger å bo og leve på et slik utsatt sted ennå større.

Jeg har Googlet Barrøy, og lett på kartet, for å se om jeg kunne finne øya. Ingen treff. Jeg antar derfor at Barrøy er en fiktiv øy, men historien som sådan, livet til disse menneskene er hentet fra vår historie. Mennesker har levd slik familien Barrøy lever, oppslukt av det samme slitet og de samme utfordringene. Slik sett er det en tankevekkende og lærerik bok, som gir oss viktige perspektiver på livet i en værherjet del av Norge for omtrent hundre år siden.

Roy Jacobsen har ikke skrevet en actionfylt bok, med fart og tempo, der alt forklares og serveres til leseren på et sølvfat. Mye forblir usagt i denne boken, mye eksisterer kun i form av hint. Bokens form er tro mot familiens omgangsform – det meste foregår i stillhet. Mye forblir usynlig.

Det tok noen kapitler før jeg fant kjemien med boka, men når den først var på plass nøt jeg meg igjennom historien. Det er en lavmælt historie som rolig skrider frem dette her. Personligheter og skjebner pensles sakte frem, helt uten store ord og fakter. Det er en ro over språket, og en fantastisk lyrisk kvalitet over naturskildringene, som jeg har nevnt tidligere. Det er som om naturskildringene, i tillegg til å sette en atmosfærisk ramme om historien, også er med på å pensle frem familiemedlemmenes personligheter. Natur. Menneskenatur. Indre og ytre landskap.

«De usynlige» er en sterk og fascinerende roman.

Fakta

Jacobsen_1

Forfatter Roy Jacobsen fotografert av Fredrik Arff

(Jeg har kjøpt boken selv.)

Forlag: Cappelen Damm forlag
ISBN: 978-82-02-42302-5

bokvrimmelB

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s