Mikroanmeldelse: «Et helt halvt år» av Jojo Moyes

En mikroanmeldelse er en kortere bokanmeldelse enn de jeg skriver til vanlig, som fokuserer på å formidle bokas essens, og min vurdering av verket, på en kjapp og effektiv måte. Noen ganger kan det være praktisk å skrive litt kortere om bøker, spesielt i perioder jeg leser mye – eller som nå, hvor bøker har hopet seg opp etter en lengre skrivesperre nå i vinter. Jeg ønsker å kunne skrive om det meste av det jeg leser, og jeg tror dette er en god måte å få det til på.

Før vi går i gang er det på sin plass med en liten advarsel: Dette innlegget inneholder SPOILERE!

EtHeltHalvtÅr-300dpi-STORBokas tittel og forfatter
«Et helt halvt år» av Jojo Moyes.

Bokas særtrekk og handling
Lou Clark lever i skyggen av noe som skjedde for lenge siden, noe som fjernet fryktløsheten hennes. Hun finner trygghet i det vante, i urokkelige rutiner – men så får hun sparken og blir kastet ut i det uvisse.

Will Traynor har overlevd en motorsykkelulykke, og har endt opp i rullestol. Ulykken og skjebnen har stjålet all livsgnist fra ham og han opplever alt som grått og meningsløst.

Lou ender opp som Wills personlige assistent. En jobb som viser seg å bli en skikkelig utfordring. Will er tverr og humørsyk, ikke videre imøtekommende, og etterhvert får Lou vite noe som utfordrer henne både som ansatt og som medmenneske.

Relasjonen som sakte utvikler seg mellom de to endrer dem begge på uante måter.

Utvalgt sitat fra boka
«Den første gangen Will fortalte meg hva han ønsket, måtte han si det to ganger, for jeg trodde ikke at jeg kunne ha hørt riktig den første gangen. Jeg forholdt meg ganske rolig da jeg skjønte hva det var han foreslo, men sa til ham at det var helt absurd, og marsjerte ut av rommet. Det er en urettferdig fordel man har, det å kunne gå vekk fra en mann som sitter i rullestol. Mellom annekset og hovedhuset er det to trappetrinn, og uten Nathans hjelp klarte han ikke å forsere dem. Jeg lukket døren til annekset og sto i gangen hos meg selv mens ordene min sønn rolig hadde uttalt, fremdeles ringte i ørene mine.

Jeg tror ikke jeg beveget meg på en halvtime.»

Min vurdering
Dette er ei bok som berører og setter spor. Jeg har sjelden flomgrått slik jeg gjorde mot slutten av denne boka. Forfatteren kan helt klart kunsten å appellere til lesernes følelser og trigge empatien og medfølelsen i oss. Men er det også et bunnsolid håndverk når det kommer til det rent skrivetekniske?

Det er ei lettlest bok dette her. Språket er enkelt og ukomplisert. Helt i begynnelsen, da jeg ikke hadde fått grep om bokas egentlige tema, opplevde jeg historien som litt billig, nesten på vippen mot veldig rosa chicklit. Men det hele tar seg opp. Førsteinntrykket er ikke betegnende for leseopplevelsen som helhet, men boka har et snev av noe chicklit-aktig over seg, en chicklit-aktig tone. Det er vel heller rosafargen som avtar etter som man leser. Historien får mer substans og nerve etterhvert som den utspiller seg.

«Et helt halvt år» er ei bok som  enkelt og tilgjengelig skildrer et vanskelig tema: Aktiv dødshjelp. Noen mener at en bok om et slikt alvorlig emne burde gått mer i dybden, men jeg synes det fungerer. Det skjer noe i skjæringspunktet mellom lett språk og tungt tema. Det er i kontrasten mellom motsetningene at bokas styrke ligger, synes jeg. Den språklige enkelheten fremhever det vonde og vanskelige i, på den ene siden, Wills ønske og valg, og på den andre siden hvordan Lou takler det valget.

Boka kunne sikkert ha blitt skrevet med en mye større intellektuell tyngde, men hadde den fungert på samme måte da? Aktiv dødshjelp er et tema som i første rekke vekker følelser, ikke intellekt. Jeg opplever at forfatteren har vært tro mot temaets essens og latt følelsene spille hovedrollen, både hos hovedpersonene og hos leseren. Resultatet er en bok som kryper inn under huden på en og som huskes i lang tid etterpå.

Slutten henter frem litt rosafarge igjen. Det er litt for selvfølgelig og litt for enkelt at alt ordner seg for Lou. Det plaget meg likevel ikke kjempemye. Det er noe altfor allmengyldig sant i Wills siste hilsen til henne: Press deg selv. Ikke slå deg til ro. Lev modig. Lev godt. Bare lev!

Jeg tror det er mange som eksisterer uten virkelig å leve i denne verden. Det er frykt, bekymringer og usikkerhet som holder oss tilbake, som hindrer oss fra å ta store, sultne jafs av livet og virkelig nyte alle smakene, alle møtene, alle opplevelsene.

Og med den tanken ble boken plutselig dypere og mer filosofisk med en gang. Enkelt skrevet er ikke en motsetning til tankevekkende og verdifullt innhold.

Fakta

Jojo-Moyes

Forfatter Jojo Moyes Kilde: Bastion forlag

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Bastion forlag
ISBN: 978-82-9058-347-2

bokvrimmelB

 

Advertisements

4 thoughts on “Mikroanmeldelse: «Et helt halvt år» av Jojo Moyes

  1. Tine sier:

    Takk for flott og lærerik anmeldelse av denne boken. Husker at jeg også syntes den var litt for «dameroman» i begynnelsen, men heldigvis redder den seg inn igjen når en skjønner hva det skal handle om. Kjekt å lese dine skrivetekniske tanker, alltid mye å lære 🙂

    • Belinda sier:

      Tusen takk, Tine! Ja, den tar seg veldig opp. Likte boka godt, jeg. Ganske stort av forfatteren å skrive såpass enkelt og tilgjengelig om et såpass omdiskutert og vanskelig tema. Godt jobbet av Jojo. 🙂

  2. Lammelåret sier:

    En grei bok når man trenger å komme igang med lesingen igjen eller trenger å lese noe selv om mye skjer rundt en. Boka trenger ikke mange stille timer, men tåler godt avbrytelser og lesing innimellom andre gjøremål.

    Selv om jeg ikke er overbegeistret, har forfatteren likevel klart å lirke seg vei inn til meg, så ja, det er en god bok selv om den er lagt til sjangeren du nevner.

    • Belinda sier:

      Ja, jeg tenker litt som deg. Har lest bittelitt chicklit før, og har virkelig ikke funnet tonen med den sjangeren. Denne boka opplever jeg som en crossover-sjangerbok og da fungerte det veldig mye bedre for meg. Men uansett hvordan man vrir og vender på det så er det ikke et litterært og språklig høydepunkt dette her, det er temaet og de etiske spørsmålene den tar opp som bærer boka. Men det holder det. Det funker, den er fin, den setter spor. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s