Blodig brorskap – På innsiden av Oslos gjenger

Blodig_brorskap_ho”Hvis du truer med å drepe en, må du gjøre det. Ellers har du tapt.”

Krimreporter, programleder og forfatter, Per Asle Rustad, har skrevet tankevekkende og informativt om gjengmiljøet i Oslo i boka «Blodig brorskap – På innsiden av Oslos gjenger». Jeg opplever også at Rustad evner å nærme seg et såpass vanskelig tema med både respekt og innsiktsfullhet. Resultatet er en reflektert og god dokumentar som fortjener å bli lest.

Rustad har tatt utgangspunkt i det rystende drapet på Mohammed ”Jeddi” Javed, som fant sted 19. januar 2009. Derfra nøster han frem gjengenes historie i Norge, fra 80-tallet og frem til i dag, og belyser årsakene til deres fremvekst og utvikling. Han skildrer også den skrikende kontrasten i gjengmedlemmenes liv – på den ene siden harde, voldelige kriminelle og på den andre kjærlige og omsorgsfulle familiefedre.

Forfatteren har hovedsakelig intervjuet sentrale skikkelser i Young Guns, A- og B-gjengen, samt politiet og rettsapparatet. (Jeg savner dog mer om bl.a. Tveitagjengen, spesielt under temaene historikk og fremvekst.) En av skikkelsene han trekker frem, og gir god plass til, er politimannen Eirik Jensen.

Jensen fremstilles som en ”rebel with a cause”, en ensom ulv på Harley, som har valgt å jobbe på lovens side. Han kjenner Oslos gater som sin egen bukselomme, har kontakter i de fleste lysskye miljøer og har klart å oppnå det utrolige – fred (om enn midlertidig) mellom gjengene i hovedstaden. Hemmeligheten er likesidig respekt, kommunikasjon, tydelighet og redelighet. Jensen fremstår som en rettferdig kar, en man kan stole på – også om man er gjengmedlem. Han driver ikke med lureri, han legger frem et tydelig sett med regler for adferd i Oslo by og belyser hva som vil skje om de ikke følges. Det skaper en form for trygghet; begge parter vet hvor de har hverandre.

Jeg kom over en anmeldelse av denne boka på sidene til en norsk nettavis, gjort av en av avisens litteraturanmeldere. Der får forfatteren kritikk for å spille safe, for å være for snill og for lite modig i ”Blodig brorskap”, med bakgrunn i hans eget utsagn fra boka: ”Det langvarige arbeidet med denne boka har vært helt uten ubehageligheter”.

Avisanmelderen bruker den italienske skribenten Roberto Saviano og hans bok om den italienske mafiaen, ”Gomorra”, som sammenligningsgrunnlag. Saviano har etter utgivelsen levd med konstant politibeskyttelse fordi han har avslørt navn og adresse på de kriminelle han forteller om i sin bok. Per Asle Rustad har valgt å holde enkelte av sine kilder hemmelige, blant annet et sentralt gjengmedlem han kaller ”Mr. X”.

Selv om jeg ser anmelderens kritikk, så er jeg ikke videre enig i den. Jeg opplever det som om kritikeren ikke har fått med seg det sentrale budskapet i Rustads bok – et budskap som kommer spesielt godt frem i de kapitlene som skildrer politimannen Eirik Jensen arbeid og erfaringer. Det handler om respekt. Og det får du ikke ved å dolke noen i ryggen, verken bokstavelig talt eller i overført betydning – gjennom for eksempel en bokutgivelse.

d69b8527356b2cb2652f9d078504bedf

Forfatter Per Asle Rustad
Foto: Lise Åserud, Scanpix

For meg er det også unaturlig å sammenligne norske gjenger med italiensk mafia. Handlingsmønster og løsninger kan kanskje se like ut utenifra, men den indre psykologien i, og bakgrunnen for, de to fenomenene er for meg svært forskjellige.

Den italienske mafiaen består av etnisk italienske individer trygt plassert i den italienske kulturen. Svært få, om noen, får vel innpass i den italienske mafiaen uten selv å være italiener, eller i hvert fall anbefalt/godkjent av et medlem av ”familien”.

De norske gjengene består hovedsakelig av individer som kulturelt sett faller mellom to stoler. På den ene siden er de en del av sine foreldres kultur, og forsøker å respektere den og dens tradisjoner. På den annen side er de en del av det norske samfunnet, og bør tilpasse seg den norske kulturen og de tradisjoner den forfekter.

Ofte blir ikke det norske fullt ut forstått av gjengmedlemmenes familier, og gjengmedlemmenes etniske bakgrunn og tradisjoner blir ikke forstått av det norske samfunnet. Det må være svært frustrerende å bli trukket i to retninger, særlig i puberteten, tenker jeg. Da har man jo også andre ting å stri med, andre brytninger utfordrer. Det må være ganske uutholdelig å oppleve at man ikke finner den tryggheten, eller tilhørigheten, man søker hverken hjemme eller ute.

Nettopp dette er også en del av Rustads bok. Han forteller om det han opplever som bakgrunnen for dannelsen av gjengene. Ungdom med norsk-utenlandsk bakgrunn som opplever å ikke fullt ut tilhøre hverken egen kultur eller den norske. Tvilen og uroen det medfører i individet. Behovet for noe eget. Egen makt, egen anerkjennelse, egen kontroll på tilværelsen.

Gjengene er på en måte egne små samfunn inne i et samfunn som har sviktet, med egne systemer, samt egne lover og regler.

Når samfunnet (les: Vi som utgjør det) ikke evner å integrere dem som trenger integrering – når vi ikke evner å møte våre medmennesker med åpenhet og empati, så de opplever å være inkludert og ønsket her; når vi ikke evner å gi andre mennesker en følelse av trygghet eller tilhørighet – så er dette et av resultatene.

Integrering er ikke noe Stortinget eller regjeringen fikser ved å knipse. Det er en innsats som må foregå på et individplan. Det er hver og en av oss som må sørge for denne integreringen. Det er vi som må åpne armene og være varmt tilstede for dem som ankommer dette landet, eller som er født inn i den norske kulturen av utenlandske foreldre.

Som Per Asle Rustad selv sier, avslutningsvis i bokas forord:
”Jeg håper denne boka vil bidra til at vi lettere forstår hva hver enkelt av oss også kan gjøre for å stanse utviklingen i gjengmiljøene og hindre at unge gutter med store muligheter havner i et nettverk av dop, gjeld og rykter. Det nytter ikke bare å rope på politiet. Kollektiv innsats er det eneste som hjelper. Å tro annet er utopi. Tenk på det neste gang rasisme, integrering og fremmedfrykt blir et tema.”

Boka er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Schibsted forlag
ISBN: 978-82-516-5806-5

bokvrimmelB

Advertisements

2 thoughts on “Blodig brorskap – På innsiden av Oslos gjenger

  1. siljeblomst sier:

    Kjempebra og velfundert anmeldelse, Belinda!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s