Skyggejegerne: Demonenes by

Skyggejegerne1_hoJeg var brennsikker på at Cassandra Clare, forfatteren, var ei uerfaren skreppe på ca 20. Men så viser det seg at hun er født i 1973. Dama har nettopp rundet 40, men skriver som om hun skulle ha vært tjue år yngre. La meg si det slik: Det er ikke alltid at ”ungdommelig” er en kompliment.

Men nå skal vi ikke foregripe anmeldelsens gang. La meg presentere forfatteren litt grundigere:

Cassandra Clare har amerikanske foreldre, men ble født i Teheran, Iran. Hun har reist mye hele livet, og bor i dag på Manhattan i New York, USA. Det er også byen New York som inspirerte henne til å skrive den første boka i den urbane fantasyserien om Skyggejegerne. Clare har bakgrunn som underholdningsjournalist, men jobber nå som forfatter på heltid.

”Skyggejegerne: Demonenes by” er første bok i det som skal bli en serie på (jeg tror det skal bli) i alt seks bøker. Hovedpersonen er 15 år gamle Clary Fray. Hun bor i New York med moren sin. Faren døde da hun var liten.

En kveld hun er på diskotek med sin bestevenn, Simon, blir hun vitne til et mord. Da hun skal melde i fra om drapet er liket borte, og morderne, som kaller seg skyggejegere, er usynlige for alle andre enn henne.

Ikke lenge etter blir moren hennes kidnappet, og en dunkel og magisk verden åpner seg for Clary. Det alminnelige New York hun kjenner skjuler en verden av demoner, vampyrer, alver og varulver – og skyggejegere, som forsøker å beskytte menneskene mot de mørke maktene.

Clary trekkes inn i denne mystiske underverdenen, og spørsmålene er mange. Hvorfor jakter demoner på henne? Og hvorfor kan hun se vesener ingen andre mennesker kan se?

Dette høres jo spennende ut. Jeg gledet meg til å lese denne boka, og til å finne en ny fantasyserie og kose meg med. Det var derfor skikkelig leit å oppdage at romanen virkelig ikke stod til forventningene.

Hvor skal jeg begynne?

Det første jeg reagerte på var forfatterens manglende evne til å skjule sine spor. Det var altfor lett å oppdage de små informasjonsdråpene hun hadde lagt ut her og der, og å forstå hva de ledet mot i handlingen. Jeg visste 70-80 % av hva som kom til å skje før det skjedde, og det ødela mye av spenningen.

Jeg befant meg stadig i pausemodus underveis i lesingen, og det er aldri et godt tegn. Etter å ha lest et stykke, la jeg fra meg boka, og plukket den ikke opp igjen på flere uker. Ikke fordi jeg var spesielt travel, men fordi boka ikke tiltrakk meg. Jeg var ikke nysgjerrig på den. Den greide ikke å holde på oppmerksomheten min. Antageligvis som en naturlig følge av at jeg stadig opplevde å vite hva som kom til å skje lenge før det skjedde.

Cassandra Clare

Forfatter Cassandra Clare

Cassandra Clare har, som i hvert fall én annen nykjent forfatter, skrevet mye fanfiction. Hennes favorittunivers ser ut til å ha vært Harry Potter. Men det er ikke bare Harry jeg skimter i det fjerne. Jeg synes jeg ser igjen scener, dialog, sitater, plot og karakterer fra så ymse kilder som Ringenes Herre, Buffy the Vampire Slayer og Xena the Warrior Princess, for å nevne noe. Jeg opplever det som om hun har rasket sammen det hun liker fra forskjellig forfattet og filmet fantasy, uten å ha klart å gjøre stoffet fra inspirasjonskildene tilstrekkelig til sitt eget. Historien fremstår som en stor ufordøyd suppe av hummer og kanari, uten originale karakterer eller tydelig retning. Det hele virker umodent og amatøraktig.

Jeg kan jo hente et par små eksempler fra boka, for å vise litt av hva jeg mener. Sitatet under er hentet fra kapittelet ”Midnattsblomsten”, der skyggejegeren Jace gir hovedpersonen Clary en magisk lyskilde, en runestein, i gave:
”Den bringer deg lys”, sa Jace, ”selv blant de mørkeste skygger i denne og andre verdener.”

Bytter vi ut Jace og Clary med Galadriel og Frodo, så har vi et nesten ordrett sitat fra Tolkiens ”Ringenes Herre”.

Eller dette sitatet, fra kapittelet ”Minne om noe hvitt”:
”Dødens instrumenter?” gjentok Clary forvirret. ”Jeg trodde…”
”Engelen gav tre gjenstander til de første skyggejegerne. Et beger, et sverd og et speil.”

Dødens instrumenter? Tre gjenstander? Litt for likt dødstalismanene fra Harry Potter, er det ikke? (Oldstaven, usynlighetskappen og oppstandelsessteinen).

Eller er det jeg som er altfor kritisk nå?

Jeg vet jo at denne boka, og serien videre, er kjempepopulær. Etter å ha lest denne første boka må jeg innrømme at jeg ikke helt kan få meg til å forstå populariteten.

Historien så langt mangler stramhet, orginalitet og fremdrift. Personene er diffuse og vanskelige å få tak på. Jeg har lest eller sett dette før, mange steder, gjort enormt mye bedre.

I all rettferdighets navn må jeg nevne at flere jeg har snakket med, som har lest flere bøker i denne serien, sier at ting tar seg opp fra og med bok nummer to. Det kan høres ut som om forfatteren har brukt den første boka til å skrive seg inn i stoffet på, og at manglene ved første del er rettet opp i del to. Jeg håper det, for jeg har bok to og tre stående på vent i bokhylla.

Det blir uansett en god stund til jeg forsøker meg på flere bøker i denne serien. Min appetitt på skyggejegere har sunket drastisk.

Boka er også filmatisert, av vår egen Harald Zwart. Se traileren her:

Boka er også en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Jeg har kjøpt boka selv.)

Forlag: Schibsted
ISBN: 978-82-516-5880-5

bokvrimmelB

Advertisements

12 thoughts on “Skyggejegerne: Demonenes by

  1. Sindre sier:

    Personlig er den boken en av mine favoritter, så sånnsett er jeg uenig med deg.

    Jeg respekterer fordet dine meninger 🙂 men når det gjelder språkmessig og skrive messig er hun en av de beste! Hun skriver ikke som 20 åring! Når du leser oversettelsen er det neimen ikke rart at du oppfatter det slik! Bare tittelen på boka forteller hvor elendig oversettelsen er! Anbefaler deg å lese andre boken på engelsk! Håper du får en bedre oppfattelse av denne serien!

    God annmeldelse og god helg! 😄❤️

    • Bokvrimmel/Belinda sier:

      Hei, Sindre! Så flott med en kommentar fra en som virkelig elsker denne boka. Det setter jeg pris på. Det er jo mange som er kjempetilhengere av denne serien, så det forundrer meg ikke. Og det kan absolutt være noe i at endel av problemet her er oversettelsen. Har opplevd det før også, at ting som fungerer dårlig i en norsk oversettelse, er nydelig på orginalspråket.

      Takk for innspillet og god helg til deg også! 🙂

  2. RandiA sier:

    Det var en grundig omtale – jeg fikk et godt innblikk i den boken, uten at jeg skal gå hen og lese den av den grunn….men interessant å høre litt om litteratur man vanligvis ikke leser.

    • Bokvrimmel/Belinda sier:

      Hei, Randi! Takk skal du ha, så fint at du opplever å få godt innblikk i boka etter å ha lest anmeldelsen min. Det er ofte givende å lese litt om litteratur man ikke velger så ofte selv. Enig med deg der. 🙂

  3. Eva sier:

    Flott anmeldelse av boka, har ikke lest den noe jeg heller ikke blir og gjøre.. Har ikke en gang lest Harry Potter, eller Ringenes Herre. Kun sett filmene.. Blir neppe å se, fordi det tiltaler ikke meg.. Ramlet av lasset i tv-serien True Blood… Da sier det sitt..

    • Bokvrimmel/Belinda sier:

      Heisan, Eva! Takk skal du ha, hyggelig at du satte pris på anmeldelsen. 🙂 Jeg er jo veldig glad i fantasy, og liker i grunn alt du nevner av bøker, film og serie. Men det er klart, alle sjangere faller ikke i smak hos alle. Sånn er det. Det viktigste er vel å finne en sjanger man trives med, og kose seg med bøker, filmer og serier innenfor den. Trivelig at du stakk innom, ha en fortsatt god helg! 🙂

  4. tulleruska sier:

    Det jeg opplevde som et stort problem i første bok, var at jeg ikke likte så godt hovedpersonene (Jace og Clary). Da mister man litt lysten, men heldigvis var det andre karakterer som trakk meg med videre.

    Men skjønner at du syntes boka er forutsigbar. Eneste trøst er jo at serien tar seg mer opp etter hvert.

    • Bokvrimmel/Belinda sier:

      Hei, Tulleruska! Ah, ja, det skjønner jeg blir et stort problem. Jace og Clary er kanskje ikke på topp ti-listen over mine fiktive favoritter heller, når jeg tenker meg om. Men jeg tenkte ikke noe særlig over akkurat det mens jeg leste. Jeg misliker dem ikke akkurat, er vel heller mer nøytral til dem. Synes de var litt diffuse, fikk ikke helt tak på karakterene. Den eneste jeg virkelig likte i boka, som jeg synes kom tydeligst frem, var Luke Garroway/Lucian Graymark. Hadde det ikke vært for ham, så tror jeg at jeg hadde avbrutt hele lesereisen.

      Godt å høre at flere sier at serien tar seg opp. Da skal jeg forsøke meg på bok to, til neste år en gang kanskje. 🙂

  5. Så flott og grundig omtale! Og veldig kjekt med Sindres oppfølgingskommentar. Det med oversettelserer spennende. Jeg har selv lest Jo Nesbø på både norsk og fransk, og det var fadcinerende å se hvor mye som gikk «tapt» i oversettelsen. Både språklig og kulturelt.

    • Bokvrimmel/Belinda sier:

      Takk skal du ha! Ja, jeg satte pris på Sindres kommentar jeg også. Veldig hyggelig å få belyst flere sider av en bok gjennom folks leseopplevelser. En god eller en dårlig oversettelse kan absolutt ha mye å si for en bok, spesielt språklig. Og om språket er dårlig gjengitt så farger jo det over på selve historien også. Men jeg tror likevel at ikke alt henger på oversettelsen. Om en bok er virkelig dårlig i utgangspunktet (nå sikter jeg ikke til «Demonenes by» altså, jeg snakker generelt) så tror jeg ikke en suveren oversetter klarer å redde inn det. Det som er glimrende og det som er elendig vil på en eller annen måte skinne igjennom. Tror jeg. Men utover det har du helt rett. Jeg har også lest tekster på både norsk og engelsk (samme teksten) og oppdaget alle nyansene som forsvinner. Enig med deg, dette med oversettelser er veldig spennende. 🙂

  6. May Brit sier:

    Hei,
    flott omtale, vi har litt samme oppfatning av den første boken i alle fall. Jeg har bok nummer to stående på vent, men har ikke bestemt meg for om jeg gidder å lese den. Jeg likte ikke forholdet mellom Jace og Clary, og synes også at serien er litt «rip off» av andre mer kjente bøker/serier. Den var helt grei altså, men skjønner ikke helt hvorfor den har blitt så utrolig populær… Kan nok være som Sindre over skriver, at mye forsvant i oversettelsen.

    Her er forøvrig min anmeldelse av boken, om du vil lese 🙂
    http://ikkebareeibok.blogspot.no/2011/11/omtale-av-demonenes-by-cassandra-clare.html

    • Bokvrimmel/Belinda sier:

      Hei, May Britt! Takk skal du ha. 🙂 Din omtale var også fin. Interessant å se at vi har et lunkent forhold til omtrent de samme tingene i boka. 🙂 Likte bloggen din godt forresten. Lekre farger og layout, samt spennende innhold. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s