Ønskemesterens datter: Mørk engel

Mørk_engl_6326”Det var en gang kjærlighet oppstod mellom en engel og en djevel. Det endte ikke godt.”

Laini Taylor ble født i 1971, i Chico, California. Hun har studert engelsk ved UC Berkely og debuterte som forfatter i 2004 med den grafiske romanen ”The Drowned”. Boka var et samarbeidsprosjekt mellom Taylor og hennes mann, illustratøren Jim di Bartolo. I 2009 mottok hun Cybils Award for bok nummer to i ”Dreamdark”-serien, ”Silksinger”. Hun er likevel mest kjent for ”Daughter of Smoke and Bone”-trilogien, som på norsk har fått tittelen ”Ønskemesterens datter”. Taylor bor i dag med mann og datter i Portland, Oregon.

”Mørk engel”, den første boka om ”Ønskemesterens datter”, tar oss til Praha, der vi møter kunststudenten Karou. Hun fyller skisseblokkene sine med tegninger av monstre, snakker en mengde språk, også noen som ikke er menneskelige, forsvinner stadig på merkelige, hemmelige oppdrag, har blått hår uten å ha farget det og vet ikke egentlig hvem hun er.

Monstrene hun tegner er ekte. De kalles kimærer og noen av dem er det nærmeste Karou kan kalle familie. Det er Brennstein, med krokodillehodet, Issa, som er slange fra livet og ned, Twiga, med sjiraffhalsen, Yasri, med papegøyehodet og lille Kishmish, som minner om en flaggermus.

Brennstein driver en butikk der han veksler tenner i ønsker. Han sender Karou ut i verden, gjennom hemmelige dører, på jakt etter tenner til butikken sin. På et slikt oppdrag, i Marrakesh, i en trang bakgate, møter Karou et mektig, lysende vesen. En seraf ved navn Akiva. Og plutselig er hun trukket inn i en eldgammel krig mellom engler og demoner.

Samtidig avsløres dramatiske hemmeligheter og en kjærlighetshistorie med svært gamle røtter ser dagens lys. Vil Karou få vite hvem hun er, og vil hun angre på at hun søkte sannheten om seg selv hvis hun får de svarene hun søker?

5492_Image1

Portrett av Laini Taylor.

J. R. R. Tolkien la lista høyt for fantasy med sitt storverk ”Ringenes herre”, og titler tilknyttet trilogien. Forfattere etter ham har både lykkes og mislykkes med sine fantasyprosjekter. De som bare har lykkes måtelig, eller ikke i det hele tatt, har kanskje vært for opptatt av å skrive seg inn i en verden som allerede ligger der – og befolke den med skapninger som allerede er skapt – av Tolkien. Jeg tror det for mange har vært som å hoppe etter Wirkola.

Også har man dem som virkelig lykkes. Som skaper noe helt nytt, noe eget og unikt, for eksempel en verden vi ikke har hørt om før eller vesener som er fremmede og fascinerende. Laini Taylor tilhører denne siste kategorien. Hun har skrevet en nytenkende, original og vanvittig poetisk roman. Og til alt hell er ”Mørk engel” første bok i en trilogi. Ingen grunn til depping etter at siste side er lest. Det kommer mer!

Det er først og fremst språket i Taylors roman som glitrer. Hun har en helt egen evne til å skildre ting vakre, til å tilføre en lyrisk nerve i beskrivelser av steder, skikkelser og situasjoner. Selv det mørke og makabre fremstår med en slags rar, sitrende skjønnhet gjennom Taylors penn. Det er noe med estetikken og atmosfæren i enkelte partier av boka som minner meg litt om Tim Burtons univers. Spesielt i skildringen av byen Praha og særegne steder i den – som den fascinerende og noe aparte cafeen ”Giftkjøkkenet”, der Karou og hennes bestevenninne, Zuzanna, vanker.

Den fantastiske verdenen Taylor skaper, den mystiske parallellen til vår egen, er befolket av vesener som så langt er unike i fantasysammenheng. Det er likevel noe kjent med dem. De som er interessert i myter vil gjenkjenne begrepet kimære fra etruskisk og gresk mytologi. Der er en kimære et fabelvesen, et ildsprutende uhyre som er en blanding av løve, geit, slange eller drage. I ”Mørk engel” er begrepet kimære synonymt med djevel. Det er vesener som er halvt menneske og halvt dyr – enten bestående av menneskekropp og dyrehode, eller omvendt.

Kimærenes utseende i romanen minner meg igjen om et annet lands eldgamle mytologi: Egypt. Der hadde gudene ofte menneskekropper og dyrehoder. Bokas Brennstein minner meg om krokodilleguden Sobek.

Også har vi kimærenes motsetning, serafene. Englene som vi forbinder med både Jødedom, Kristendom og Islam.

Laini Taylor har på en måte skrevet en ny mytologi for vår tid, med dype røtter i menneskehetens mangfoldige og fascinerende religionshistorie, der nytt og gammelt barker sammen med uviss utgang. Det er intelligent og godt tenkt. Og det er poetisk og elegant utført.

Jeg har mye godt å si om denne boka, men én ting fungerte dårlig for meg. Den innledende, svulstige skildringen av serafen Akiva:

index

Et bokomslag Fabio har stått modell for. Laini Taylors innledende skildring av serafen Akiva tok meg desverre i denne retningen.

”Det menneskene fikk øye på, var en høy, ung mann, han var vakker – så vakker at han tok pusten fra dem, overjordisk vakker – og han bevegde seg med et rovdyrs bevegelser. (…) Ned langs den ene siden hans hang det et sverd, og ermene var brettet opp over brune og muskelspillende underarmer. (…) Den gylne huden hans var mer bronseaktig i de utpregede ansiktstrekkene – de høye kinnbeina, øyenbrynene, neseryggen – som om han hadde levd i et honninggyllent lys. (…) Det folk festet seg ved (…) var øynene. De var ravgule, som en tigers, og som en tigers var de innrammet av svart – både fra tykke øyenvipper og fra kajal. (…) Øynene hans var slikkende ildtunger. Hun var overbevist om at han kunne sette fyr på henne.”

For meg skriker dette Narvesen. Og det ble veldig forstyrrende for leseopplevelsen. Kontrasten mellom kvaliteten i historien generelt, kontra det jeg opplever som en langt lavere kvalitet i frempenslingen av Akiva, ble for markant. Jeg endte opp med å ta en lang pause midt i boka, en pause hvor jeg vurderte om jeg skulle legge boka helt fra meg eller forsøke å lese litt lenger. Heldigvis tok jeg boka frem igjen og fortsatte. Det tar seg opp, og Akiva fremstår mer kompleks og troverdig når man kommer bakenfor førsteinntrykket.

Det er ikke lenge til bok to i trilogien, ”Støv og stjerneskinn”, kommer på norsk. Bazar forlag har satt 28. oktober som lanseringsdato.

Jeg ser frem til fortsettelsen av denne særegne historien. Om Akiva klarer å holde seg unna kiosken, har jeg en stor og vakker leseopplevelse foran meg.

Boken er en del av leseprosjektet “Leseutfordring: Kaos”.

(Tusen takk til forlaget for anmeldereksemplaret!)

Forlag: Bazar forlag
ISBN: 978-82-8087-389-7

bokvrimmelB

Advertisements

8 thoughts on “Ønskemesterens datter: Mørk engel

  1. Så fint å høre at du faktisk endte opp med å like boken, Belinda 🙂 Denne boka falt jeg virkelig hardt for. Jeg leste den på engelsk. Jeg fikk derfor veldig lyst til å sammenligne dette avsnittet du deler med med den amerikanske utgaven. Sånn i tilfellet noen andre syntes det er interessant så deler jeg det her i kommentarfeltet:

    «What people saw was a tall young man, beautiful – truly, breath-stealingly beautiful, in a way one rarely beholds in real life – who moved among them with a predatory grace, seeming no more mindful of them if they were statuary in a garden of gods. (…) On his back a pair of crossed swords were sheathed, and his sleeves were pushed up over forearms tanned and corded with muscle. (…) His golden skin was bronzed darker across the planes of his face- high ridges of cheekbones, brow, bridge of the nose- as if he lived his life in drenching rich honey light.(…) What people fixed on, stopping to watch him pass, were his eyes. They were amber like a tiger’s, and like a tiger’s they were rimmed in black — the black both of heavy lashes and of kohl (…) There was live fire in his eyes. She was sure he would set her alight.»

    Kanskje fortsatt litt kiosk, men jeg syntes det høres et lite knepp bedre ut på amerikansk enn i den norske oversettelsen. Spesielt den siste setningen. «Slikkende ildtunger»? Grøss og gru.

    • Bokvrimmel/Belinda sier:

      Hei, Mari! Så flott at du deler originalsitatet! Du har helt rett i at denne snutten av teksten høres veldig mye bedre ut på engelsk enn på norsk. Mye av kiosken henger med andre ord på oversetters kappe, ikke på forfatterens. Veldig greit å vite! 🙂 Ja, de slikkende ildtungene er ikke god litteratur! Grøsser litt sammen med deg der!

  2. tulleruska sier:

    Flott anmeldelse! Likte godt bildet du har funnet som bilde på Akiva.

    Gleder meg også til neste bok!! 😀

    • Bokvrimmel/Belinda sier:

      Takk skal du ha, tulleruska! Det bildet passet så vanvittig bra. Hadde ikke forventet å finne et som passet så godt. Hehe! Gleder meg til neste jeg også! Ikke lenge å vente heldigvis! 🙂

  3. Fin anmeldelse!:) Elsket denne boken og er glad jeg ikke tenkte det samme som deg om beskrivelsen av Akiva, for det hadde kanskje ødelagt litt ja, hehe:) Gleder meg vilt til neste bok kommer ut!:)

    • Bokvrimmel/Belinda sier:

      Tusen takk, Isabella! Så bra at du ikke reagerte på beskrivelsen av Akiva, slik jeg gjorde. Tror på at leseopplevelsen jevnt over ble bedre da, ja. 🙂 Bare en måned til neste bok kommer! 😀

  4. Lise sier:

    Jeg leste det du skrev med stor interesse. Jeg prøvde meg på boka for en god stund siden og jeg BURDE egentlig like den. Alt ligger til rette for det, men så gjorde jeg det ikke likevel. Og nå husker jeg ikke hvorfor. Bare at jeg ble irritert og la den bort. Skrev ikke om den. Nå fikk jeg lyst til å prøve en gang til. Fordi du skriver det du gjør. Og fordi Silje på Siljes Skriblerier ELSKET den og da tenker jeg at jeg har lest vrangt. :o)

    • Bokvrimmel/Belinda sier:

      Hei, Lise! Det er skikkelig leit når bøker man er sikker på at en vil like ikke innfrir. Hadde blant annet en slik opplevelse med «Udødelighetes elixir» av Gleichman tidligere i år. Kjemien uteble fullstendig. Innmari trasig. Jeg tenker litt som deg at jeg kanskje bør prøve meg på den igjen. Kan hende jeg leste den med feil blikk eller på feil tidspunkt. Men, ja, veldig hyggelig at innlegget mitt (og Silje sitt) om «Mørk engel» får deg til å ville forsøke på nytt. Hvis det kan ha vært noe av det samme du reagerte på, som jeg reagerte på, så kan jeg jo forsikre deg om at boka går seg til. Skal bli spennende å høre hva du synes etter forsøk nummer to! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s