Musikk i litteratur: Newton/O’Donnell

«Amazing Grace» medley on violin

I «Bienes død» (en roman som utgis i begynnelsen av august 2013) av Lisa O’Donnell blir det gamle, velkjente, kristne hymnet «Amazing Grace» nevnt. «Amazing Grace» ble skrevet på slutten av 1700-tallet av den engelske poeten og presten John Newton (1725-1807).

«Gravstøtten er ferdig, og han vil ha oss til å stå foran den og gråte. Vi tenker ikke på noe, annet enn å komme oss bort. Gravstøtten er noe ordentlig sludder og vil ha det til at Gene og Izzy var gift. Han har til og med forandret navnet hennes til Genes navn. Det er så galt. Marmoren forteller historien om to mennesker som er «dypt savnet», som er «våre kjære» og som er blitt «revet bort, men ikke glemt». Jeg ønsker bare å spytte på den, akkurat som de gjør på film. Nelly begynner å gråte, men Robert T. Macdonald hysjer på henne.

«Ingen tårer, takk. Bare spill noe fint.»

Hun har ikke lyst, men hun er nødt og spiller litt Bach for oss, men han misliker det på det sterkeste og ber henne velge noe mer himmelsk, så hun spiller «Amazing Grace» som best hun kan. Han er på gråten, og jeg skjønner at han liker å sørge. Dette er et sted der han faktisk kan være en far for Izzy, for det eneste han har å gjøre, er å troppe opp med blomster og pyntesnorer, og når folk kommer forbi og ser ham stelle graven, vil de ikke merke forskjell. De vil kaste et blikk over graven og føle medynk med en mann som har mistet sin datter tre ganger, og det burde de absolutt ikke gjøre.»

bokvrimmelB

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s