Høstens bøker 2013: Pax Forlag

Med dette starter jeg en ny, årlig  spalte i bloggen min. Jeg har kalt den «Høstens bøker». I forkant av hver bokhøst kommer jeg til å presentere bokutgivelser jeg ser frem til og boktitler jeg er litt ekstra nysgjerrig på.  Jeg kommer til å ta for meg titler fra et og et forlag, og presentasjonene legges ut etterhvert som forlagenes høstkataloger/høstlister blir tilgjengelige. Så langt har jeg planlagt bokpresentasjoner fra 14 forlag. Først ut er Pax.

Pax forlag ble grunnlagt i 1964 av Tor Bjerkmann og drives i en ytringsfrihets- og folkeopplysningstradisjon. Forlaget fokuserer på utgivelser innen sjangrene sakprosa og oversatt skjønnlitteratur. Høstlisten for 2013 er intet unntak, med tre oversatte romaner og en rekke sakprosabøker om alt fra historie, norsk lokalhistorie og kunsthistorie, til biografier, kjønnsforskning, håndarbeid og overnaturlige fenomener.

Jeg har lyst til å snuse på flere av bøkene fra Pax sin høstmeny. Høstens utgivelser dekker mange av mine interesser. Merk: Alle utgivelsestidspunkter er omtrentelige.

Av romanene som kommer er jeg mest nysgjerrig på «Jordmora» av finske Katja Kettu. Dette er en historie fra annen verdenskrig. Vi befinner oss i Lappland, sommeren 1944. Hovedpersonen er ei jordmor kalt «Villøye». Hun er datter av en forhatt komunist, og har vært utstøtt hele livet. Så møter hun den tyske offiseren Johannes. Han ser henne. Han aksepterer henne. Og det går slik det må. Hun blir forelsket i ham, slipper alt og blir med ham til fangeleiren Titovka, der han er utstasjonert. Der må hun delta i den nådeløse behandlingen av de russiske krigsfangene. Da krigen går mot slutten innser Villøye at hun og Johannes må komme seg vekk. Dødmannsfjord, ved norskekysten, lokker i det fjerne.

Boka setter fokus på de ukjente historiene til kvinnene i fangeleirene og krigsbrudene. Det er krig sett med kvinneøyne, det er en historie om krig og kjærlighet og hvor langt vi kan være villige til å gå i kjærlighetens navn. Forfatteren, Katja Kettu, sammenlignes med både Sofi Oksanen og Karen Blixen. Det skal bli spennende å bli bedre kjent med henne og boka hennes. Romanen er ventet i salg i midten av august.

Så over til sakprosaen.

En tittel på Pax sin høstliste peker seg spesielt ut for bibliofile. Det er «Bøker i Norge» av førsteamanuensis og forsker ved Nasjonalbiblioteket i Oslo, Elisabeth Eide. Dette er en bok om bøkenes og lesingens historie i Norge. Kjempespennende tema som ikke har blitt særlig belyst tidligere. Boka kan kjøpes over disk ultimo oktober.

En bok spesielt myntet på jenter dukker også opp til høsten. «Sterk – En håndbok for jenter» er skrevet av Anita Andersen, som har drevet med kampsport i over 20 år. Hun er medlem av faggruppen for selvforsvar i Norges kampsportforbund, og tilbyr egne kurs i mentalt og fysisk selvforsvar.

Dette er ikke en kampsportmanual, men en bok om hvordan jenter bedre kan ta vare på seg selv ved å bli bevisst eget kroppsspråk og bli gode på utvetydig grensesetting  – det Andersen kaller mentalt selvforsvar. Målet med boka er å vise hvordan jenter kan unngå ubehagelige situasjoner ved hjelp av bevisstgjøring og mental trening. Boka snakker også om hva man må gjøre om man likevel kommer oppi farlige situasjoner. Boka forventes i salg i midten av august.

Innvandring er ikke et nytt fenomen i Norge. Dette temaet belyser  professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Grete Brochmann, og professor i historie ved Universitetet i Oslo, Knut Kjeldstadli, i sin nye bok «Innvandringen til Norge: 900-2010». Norge har en mer enn 1000 år lang innvandringshistorie, og denne boken forteller oss alt fra hvem de første innflytterne til Norge var (de som kom da landet ennå lå navnløst og øde), hvorfor de kom og hvilken type transformasjon tilflyttingen brakte med seg. Norge har tatt i mot klostermunker, hanseater, rallarer, gjestearbeidere, arbeidsinnvandrere, flyktninger og asylsøkere. Dette er deres historie. Vår historie.

Forfatterne er eksperter på migrasjonshistorie, og var blant forskerne bak det prisbelønnede trebindsverket «Norges innvandringshistorie» som kom i 2003. «Innvandringen til Norge: 900-2010» er en kompimering og videreføring av dette verket. Boka forventes i salg primo november.

Det siste året eller så har fokuset på de introverte av oss blitt større. Og med fokuset, også kunnskapen. Til høsten kommer boka «Stille – Introvert styrke i en verden som saldri slutter å snakke» av den amerikanske juristen, forfatteren og foreleseren Susan Cain. Cain er selv introvert, og har skrevet en bok om hvordan det er å være stille, lyttende og innadvendt i en verden som dyrker høyrøstet selvrealisering og selvhevdelse. Det er også en bok om styrken som ligger i å være introvert og hvordan man kan bruke sine introverte egenskaper på konstruktivt vis.

Som en av de mange introverte, gleder jeg meg litt ekstra til denne kommer. Boka forventes i salg ultimo august.

Germanerne er et folkeslag mange har et litt ambivalent forhold til. Assosiasjonene går to veier: Mot den ville, rødhårede barbaren i kamp, for sin frihet, mot romerne. Og ranke, blonde menn med rene trekk og stram naziuniform. Primo oktober kommer boken «Germanerne – Mytene, historien, språket» av tidligere professor i latin ved Universitetet i Göteborg, Tore Janson. Hvem germanerne egentlig var, hvorfor nettopp dette folkeslaget ble brukt som en del av nazistenes propagandaapparat og hvorfor et stort antall språk den dag i dag kalles germanske er kun noen av spørsmålene boken besvarer. Boka forventes i salg primo oktober.

I vårt overforbrukssamfunn er det sunt med tankevekkende innspill som Irina Lees bok «Shoppingfri: Et år med kjøpestopp». Irina er datter av Nuddelkongen, Mr. Lee. I begynnelsen av 2012 bestemte hun seg for å kjøre et shoppingfritt år, der hun kun kjøpte det aller nødvendigste. Boka handler om Irinas erfaringer fra det kjøpefrie året, men også om markedets makt, avhengighet, forbrukerøkonomi, om bærekraft – og om en stadig voksende bevegelse mot det langsomme, gode liv. Boka er forventet i salg i midten av august.

Som utdannet kunstner er jeg alltid glad for å komme over interessante bøker om kunst- og kulturhistorie. Medio august forventes Siri Meyers «Kunst og visuell kultur – En historisk innføring». Her smelter Meyer, som er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, sammen tradisjonell kunsthistorie og mer moderne visuell kulturhistorie. Boka handler ikke bare om kunstens tradisjonelle uttrykksformer, men også sjangre som film, fotografi og reklame. Leseren kan også forvente å få en innføring i ting som påvirker kunst og bilder, som teknologi, religion, politikk og vitenskap. Boka forventes medio august.

Den siste boka jeg skal presentere i dette innlegget er idéhistoriker Terje G. Simonsens «Våre skjulte evner: Telepati, klarsyn og fremsyn». Forfatteren stiller spørsmålet om det paranormale egentlig er helt normalt. Han viser til vitenskapelige forskningsresultater som forteller at telepati, klarsyn og fremsyn ikke bør avfeies som overtro. Simonsen foretar et tankeeksperiment i sin bok: Sett at vår bevissthet ikke er begrenset til vårt eget hode, men at alle menneskers bevissthet fra naturens side er knyttet sammen i et stort nettverk – et salgs «mentalt internett»? Kan de vi kaller paranormalt forstås som kommunikasjon via et slikt nett? Boka er forventet medio september.

I neste innlegg skal jeg presentere noen av høstens nyheter fra Juritzen forlag.