Ildfuglen

”Ildfuglen” er skrevet av norske Hedda H. Robertsen og er forfatterens andre bok. Den første, ”Skutt i filler av Mads Mikkelsen”, kom i 2008. Begge hennes romaner faller innenfor sjangeren erotisk litteratur, selv om jeg protesterer litt på akkurat det sjangervalget når det gjelder ”Ildfuglen”. Jeg skal komme tilbake til hvorfor.

I romanen møter vi Simone og Amalie som deler leilighet i Oslo. Det er et år siden venninnen Malene døde i en bilulykke. Malene delte også leilighet med jentene. Hennes rom står fortsatt tomt. Det var Simone som kjørte bilen.

Både Simone og Amalie har sine ting å slite med psykisk, i tillegg til skyldfølelsen og sorgen etter Malenes død. Amalie smaker av anoreksi, dårlig selvbilde og grensesettingsproblematikk. Simone bærer på selvhat, dårlig samvittighet og et intenst ønske om å bli straffet, om å lide – kanskje til og med om å dø. Jentenes indre mørke kommer til uttrykk på forskjellig vis.

Amalie kaster seg i armene på en forlovet mann som også er hennes professor i psykologi på Universitetet. Han bruker henne til å få utløp for sin sadistiske side, den han ikke tør å vise sin fremtidige hustru, og hun underkaster seg lydig. Det er en selvutslettende kjærlighet Amalie oppviser. Hun tror ikke på at hun har en egenverdi, at hun er verdt kjærlighet kun fordi hun er. Derfor suger hun til seg alt hun kan av oppmerksomhet fra Thomas, og lar ham gjøre alt han lyster selv om det skader henne, for å føle seg elsket, for å føle seg verdifull.

Simone sliter med dårlig samvittighet etter bilulykken venninnen Malene døde i. Underliggende kan det virke som om Simone ønsker at det var hun som døde og ikke Malene. Selvforakten og selvhatet svulmer i henne. Hun tror ikke på at hun fortjener noe godt og det virker ikke som om hun tør å være nær noen, å være følelsesmessig sårbar. Hun er sikkert redd for å miste. Simone har et kaldt og upersonlig forhold, basert på mekanisk utførte blow jobs, til en medelev ved Universitetet, Adam.

Simone danser ballett. Hun øver til rollen som Tsarevna i Igor Stravinskijs Ildfuglen. Hennes dansepartner, Sigmund, tar henne med til en fetisjklubb på hennes bursdag. Der ender hun opp med å bli med en fremmed mann hjem. Dager og netter i unerkastelse, smerte og fornedrelse tar til.

Tittelen på ballettforestillingen Simone øver til er en usedvanlig passende tittel på denne romanen. Ildfuglen er basert på et gammelt russisk folkeeventyr som handler om Ivan som fanger en magisk ildfugl. For å få tilbake friheten gir fuglen Ivan en av sine fjær. Med denne fjæren kan Ivan påkalle ildfuglen når han er i fare. Ivan forelsker seg i den vakre Tsarevna som holdes fanget av det grusomme uhyret Kaschei. Med hjelp fra ildfuglen klarer Ivan å drepe uhyret og sette Tsarevna fri.

Det er mye den samme prosessen Simone og Amalie går igjennom. De er fanget av vonde opplevelser i sin fortid, av sine egne indre demoner eller uhyrer, og trenger noe som kan redde dem. I eventyret er det en mann som er den reddende helten, i romanen er det jentene som til sist må ta valg som redder dem selv, valg som fører dem vekk fra usunne forhold til både seg selv og menn.

Det er ikke en gladerotisk koseroman dette her. Som jeg nevnte innledningsvis så opplever ikke jeg ”Ildfuglen” som erotikk i det hele tatt. Personlig ville jeg ha kalt boken et bekmørkt psykologisk drama. Grunnen til det er at den erotikken som finnes i historien om Amalie og Simone ikke er til stede i kraft av å være erotikk, men som substitutt for noe annet. Jentene bruker sex slik alkoholikere bruker alkohol, narkomane bruker stoff og selvskadere bruker barberblader. Erotikken er kun et redskap for selvdestruksjon.

Ildfuglen er både lett og vanskelig å lese. Den har ikke mange sidene, jeg leste hele boka på 3-4 timer. Det er godt med luft i den, store bokstaver og korte kapitler. Men innholdet er sterkt, vondt og tankevekkende. Det er en studie i kjærlighetens mørke fasetter dette her, i underkastelse, makt og overlevelse. Selv om mange av jentenes valg er rystende, finnes det også såre og vare trekk ved historien. Det er lett å føle med venninnene og å sette seg inn i bakgrunnen for deres sinnstilstand og emosjonelle havari, selv om valgene de tar kan være vriene å forstå. Jeg tror mye av gjenkjennelsen ligger i det faktum at de aller fleste av oss kjenner til det å ha dårlig selvfølelse og en mørk indre dialog. Det er kanskje ikke vanlig å gå så drastisk til verks i sitt forsøk på selvutslettelse og selvstraff som disse jentene gjør, historien er ekstrem og satt på spissen, men jeg tror vi alle vet noe om hvordan det er å være strengere og hardere med oss selv enn med andre.

Jeg har ingen problemer med å anbefale ”Ildfuglen” til andre lesere. Det er en meget velskrevet roman som suger leseren inn og nekter å gi slipp. Dette er en historie jeg kommer til å bære i meg lenge, som både en vond klump i magen, en tankevekkende tekst og som et skjørt lysglimt som minner om at det er mulig å reise seg fra asken igjen – som en ildfugl!

Boken er et litterært katharsis.

(Dette er en av bøkene jeg fikk med meg hjem fra årets bokbloggertreff i september)

Forlag: Tiden Norsk Forlag
ISBN: 978-821-00-5280-4

Advertisements

24 thoughts on “Ildfuglen

  1. Bra innlegg! Det du sier om erotikk fikk meg til å tenke på Anaïs Nins noveller. De kalles også erotiske noveller, selv om en del av dem handler om incest, overgrep og vold. Jeg synes det er merkelig, for i mitt hode er erotikk og destruktivitet to vidt forskjellige ting. Men det ser ut til at merkelappen «erotisk» for tiden er gangbar på absolutt alt som har med sex å gjøre.

    • Frøken B sier:

      Takk skal du ha, Line!
      Ja, jeg undres på om det er så enkelt som at «sex selger.» At forlagene satser på det. Jeg vet ikke. Pussig er det ihvertfall. Jeg opplever jo, som deg, at erotikk og destruktivitet er veldig forskjellige ting. Erotikk er for meg noe godt, opphissende og morsomt – noe Ildfuglen overhodet ikke er. Jeg tror ikke boka er spesielt opphissende for sadomasochister en gang – den mangler de tydelige grensene og signalene de vanligvis benytter – mye grunnet den tunge psykologiske bagasjen som skinner igjennom i hovedpersonenes valg og handlinger.

      • Sex selger, helt klart. Det jeg ikke skjønner er hvorfor forlagene kaller alle bøker som har med sex å gjøre for erotikk. Jeg tenker også at erotisk litteratur skal ha noe positivt og opphissende ved seg. Handler det om misbruk av sex, enten det er en selv eller andre, sender man ut feil signaler ved å kalle det erotikk. Som om det liksom er helt greit og ufarlig å mangle sunne grenser. Nå må jeg nesten hente fram Venusdeltaet av Anaïs Nin for å sjekke om den er likedan som den andre erotiske novellesamlingen jeg leste av henne. Interessant tema, definitivt!

      • Frøken B sier:

        Veldig enig med deg! Og, ja, dette er et interessant tema. Nå ble jeg forresten nysgjerrig på Anaïs Nins bøker. Har ikke lest noe av henne ennå.

      • Ut fra det lille jeg har lest, har du ikke gått glipp av noe. Men hun regnes jo som mesteren av erotiske noveller, så det kan hende at jeg bare var ekstremt uheldig med utvalget jeg leste;-)

      • Frøken B sier:

        Ah! 😉 Jeg mener å huske at en eller to av hennes titler er nevnt i oppslagsverket «1001 books you must read before you die». Jeg er jo i gang med et leseprosjekt basert på den boka, så det er mulig jeg legger Anaïs Nin inn der. Men hun står ikke på noen topp 10 liste over bøker jeg absolutt må lese derfra. Den første boka jeg har lest som en del av dette prosjektet er forøvrig en bok om nettopp overgrep, nemlig Lolita (anmeldelse kommer om ikke altfor lenge). Blir den omtalt som erotisk roman? Mener jeg bare har sett den benevnt som klassiker… *tenke*

      • Lolita er en glimrende roman! Jeg er litt usikker på om den regnes som erotisk roman, men den gjør vel på en måte det i utvidet forstand siden erotisk litteratur i gamle dager mer ble brukt som betegnelse på bøker som omhandlet seksuelle forhold, men uten å være pornografiske. Altså ikke en spekulativ betegnelse, kanskje mer en advarende… Det som er uhyre spennende med romanen er den upålitelige fortellerinstansen og måten hovedpersonen tenker rundt hva han gjør.

        Det stemmer at Venusdeltaet er på 1001-listen, som den eneste av Anaïs Nin. Det var derfor jeg også tenkte at jeg kunne benytte anledningen til å lese den nå, siden jeg har som mål å faktisk lese alle de 1001 bøkene før jeg dør… 😉

      • Frøken B sier:

        Ah, ja, det gir mening at de kanskje benyttet begrepet erotikk som en slags advarsel om bøkers innhold tidligere. Er også enig i at Lolita er en glimrende roman. Veldig spennende å følge hovedpersonens psyke gjennom boka, og hans indre dialog med seg selv om sine handlinger. Skjønner godt at den har fått et klassikerstempel.

        Vurderer faktisk om jeg skal forsøke å komme meg igjennom alle 1001 etterhvert jeg også, men deler det opp i mindre biter. Starter med 10 av dem og jobber meg videre derfra. 😉

      • Det høres lurt ut med delmål! Ellers blir man aldeles overveldet av omfanget… Sjekk gjerne ut hvilke bøker vi skal samlese i 1001-lesesirkelen min neste år. Hvis noen av dem frister, er det veldig hyggelig hvis du har tid og lyst til å lese noen av dem sammen med oss! 🙂

      • Frøken B sier:

        Så koselig, takk for leseinnbydelsen! Jeg skal sjekke hvilke bøker dere har på programmet. Hvis en eller flere faller sammen med de jeg har på min liste, så slenger jeg meg på! 😀

      • Gjør det! Velkommen skal du være, når som helst 🙂

      • Frøken B sier:

        Takk, takk! 🙂

  2. ellikken sier:

    Applaus for meget god omtale!

  3. Anita Ness sier:

    Flott omale av en bok jeg fikk lyst å lese. Interessant hvordan fokus kan skifte når man har lest en bok, eller fått en bok omtalt så grundig som her.. Jeg har ihvertfall tidligere fått et innrykk av at dette er en erotisk roman..og at den selges som det. Så feil kan man ta… (tar selvsagt forbehold om at noen også vil lese den som akkurat det, en erotisk roman, hva vet jeg)

    • Anita Ness sier:

      Synd det ikke går an å redigere kommentarene her, for nå ser det ut som jeg har skrevet i blinde..så mye feil det er..huff og huff, beklager. Ikke altid jeg ser det før det blir postet og da er det for sent..

    • Frøken B sier:

      Ja, jeg ble overrasket over bokens innhold, fordi jeg forventet en alminnelig erotisk roman. Noe jeg ikke opplevde at jeg fikk. I det hele tatt. Som jeg sa til Line litt lenger opp i kommentarfeltet, så lurer jeg på om «erotisk roman» selger bedre enn «mørk psykologisk roman» – at sex selger rett og slett – at det er derfor forlaget har valgt å legge boken i den sjangeren. Vanskelig å si. Men, ja, absolutt lesverdig denne her!

  4. Amanda sier:

    For en fantastisk bra omtale! Denne boken havnet rett på ønskelisten min til jul! Den høres veldig mørk og dyster ut, samtidig som den også høres veldig spennende ut! Jeg elsker erotiske bøker der målet ikke er å pirre leseren, men erotikken blir brukt som et middel til å få frem et spesielt sinnelag eller et poeng! Dette virker som en veldig bra bok om veldig viktige og vanskelige tema!

    • Frøken B sier:

      Tusen, tusen takk, Amanda! Så koselig at omtalen min blir satt pris på! 😀 Etter det du sier her er jeg ganske sikker på at du vil like denne boken. Det skal bli spennede å se hva du synes om den når du har lest den.

  5. kasiopeiia sier:

    En veldig god omtale av en like god bok!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s