Etter siste time

”Etter siste time” er franske Cristophe Dufossés debutroman. Han mottok Prix du Premier (den franske debutantprisen) for den da den kom ut i 2002. Boken er hyllet av både kritikere og lesere.

Romanen åpner med at den unge læreren, Eric Capadis, dør. Han har kastet seg ut av et vindu i fjerde etasje på ungdomskolen Orléans-Tours. Pierre Hoffman overtar lærerstillingen etter Capadis.

Allerede første gang Pierre har åttendeklassen skjønner han at noe ikke er som det skal. Elevene er altfor rolige og oppviser en nesten spottende lydighet. De har et merkelig samhold, som om det er dem mot verden. Pierre føler seg som en inntrenger i klasseværelset. Det er noe med blikkene og den sikre arrogante holdningen de alle har. Stemningen er intens og tangerer det ubehagelige.

I skolens vinterferie mottar Pierre flere underlige telefonoppringninger. Ingen svarer når han tar telefonen. Det er bare stillhet, pusting eller bakgrunnsstøy i den andre enden. Ikke lenge etter den første oppringningen får han en pakke på døren. Innholdet er urovekkende.

Romanen er meget ubehagelig å lese. Jeg måtte ta hyppige pauser fra den. Ikke fordi den er dårlig, men fordi den er usedvanlig godt skrevet. Det går en uggen, skingrende undertone gjennom fortellingen, en generell negativ nerve, som får boken til å oppleves tung og vondt fordøyelig. Den medfølelsen man i utgangspunktet får for Pierre viker snart plassen for avsmak. Alle, inkludert hovedpersonen, er skildret på subtilt usympatisk vis.

Forfatteren overdriver ikke. Det er ingen eksesser her. Han vet at å slippe kun én dråpe kontaminert vann i et beger, er nok til å forurense det hele. Og det er denne kjølige, kirurgisk presise knappheten som gjør teksten både briljant og ekkel.

”Etter siste time” er en roman som skildrer mennesker og miljø, et samfunn, gjennomsyret av kalde kritiske blikk, kjølige distanserte relasjoner og en mangel på innlevelse og empati. Det er en verden av klikker og avstand, en verden uten varme og hjertelighet, en verden der alle hele tiden leter etter det verste i hverandre.

Og bokens slutt viker ikke av fra malen. Den er vond og vannvittig. Etter siste side sitter man tom igjen, med en ekkel klump i magen. Ingen løsning gis. Ingenting ser ut til å bli bedre.

Men gnistrende godt skrevet er den. Les!

(Jeg har kjøpt boken.)

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-24284-8

Advertisements

2 thoughts on “Etter siste time

  1. Oi, nå ble jeg nysgjerrig samtidig som jeg ikke helt vet om jeg vil lese noe som vekker sånne følelser. 😛

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s