Seid – Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid

Boka Seid er ikke en innføring i hvordan man seider, altså utfører magi. Seid handler om seidens rolle i det norrøne samfunn, om forholdet mellom kjønnene sett i lys av seid, generelle kjønnsroller og vikingenes religiøsitet.

Forfatteren, Dr. art i arkeologi og førsteamanuensis ved Institiutt for Arkeologi ved Universitet i Tromsø, Brit Solli, sentrerer boken omkring seid som et rent kvinnefenomen og Odins rolle som den største seidmann – noe som står som absolutt motsetninger om man ser nærmere på norrøn sed og skikk. Vanlige dødelige menn ble nemlig stemplet som umandige og frosset ut om de utførste seid. Det drøftes hvordan Odin kunne innehar rollen som gudekonge og gud for krig og krigere (det mest maskuline som finnes) og samtidig være den dyktigste seideren.

Solli mener å kunne finne store likhetstrekk mellom norrøn religiøs praksis og sjamanisme. I sjamanismen står sjelereiser og transformasjon sentralt – transformasjon som også går over i en viss kjønnstvetydighet. Dette handler ikke om fysisk tvetydighet, ala hermafrodittisme, men sosial og seksuell kjønnstvetydighet. Altså at man som mannlig sjaman ble godtatt, og ofte opphøyd, om man behersket kvinnelige sysler og «oppførte seg» kvinnelig. Det samme gjaldt for de mektige volvene, de norrøne kloke konene/prestinnene. De kunne handle som menn og likevel ikke anses som ukvinnelige. Det kan altså se ut som om Odins evner og reiser (f.eks. der han ofret sitt øye til Mime i brønnen for å oppnå all kunnskap) gjør ham «sjaman nok» til å kunne seide uten å miste sin manndighet.

Boka er svært interessant og legger frem nye spennende teser om norrønt liv, samliv og rituell praksis. Solli skriver tydelig utifra et feministisk og skeivt ståsted, noe mange sikkert vil oppleve som problematisk. Personlig synes jeg dette er med på å heve bokas verdi. Det er kanskje ikke slik at alle Sollis teser er helt vanntette, men de gir oss ihvertfall nye briller å se gamle problemstillinger på. Hun åpner opp et gammelt landskap, istedet for å sementere det. Forfatteren inspirerer leseren til selvstendig tenkning, istedet for å hamre inn «fasiten».

Solli skriver godt, engasjerende og forholdsvis lettfattelig. Tørt akademisk språk er så godt som luket vekk. Hun er opptatt av å presentere vikingene og norrøn historie på en slik måte at nazismens misbruk av norrøne symboler kan legges på hylla en gang for alle. Det er både beundringsverdig og sårt tiltrengt. Jeg er en av dem som har kviet meg for å sette meg inn i norrøn historie nettopp på grunn av det nazistiske tilsnittet det har fått. Jeg tror mange har det på samme måten. Det er derfor godt å lese Brit Sollis avsluttende ord i Seid: (…) målet med denne boken har vært å ta vikingtiden tilbake fra de høyreekstreme nasjonalistene og nynazistene. Gjennom å fremstille vikingtiden som en mangfoldig og kulturelt annerledes tid, håper jeg å ha bidratt til å gjøre vikingene uinteressante for folk som hater alle som er annerledes enn dem selv. Vikingene var nemlig også «fremmedkulturelle», og Odin var skeiv.

Forlag: Pax
ISBN: 82-530-2403-7