En stjerne i natten

Denne romanen er skrevet av en irsk forfatter som heter Marian Keyes. Jeg hadde aldri hørt om henne før jeg kom over denne boka, men hun skal visst være en mester innenfor såkalt «chick lit» og «feel good»-litteratur.

Bokas handling foregår hovedsaklig i Dublin. Vi følger forskjellige leietakere i ei blokk i Star street 66. Noe som minner om et slags åndevesen, som vi raskt skjønner er noe som vil forandre skjebnen til en eller flere på nevnte adresse, har fortellerstemmen. I begynnelsen er det mye denne stemmen som skaper nysgjerrighet i leseren og fremdrift i historien – men etterhvert som man blir kjent med de forskjellige leietakerene så er det historien bak hvert enkelt menneske som gir fortellingen driv. Vi møter en gammel kvinne som jobber som teletorgsynsk og hennes underskjønne fostersønn, som skal få sitt eget hageprogram på TV. Vi møter den middelaldrende karrierekvinnen som halvveis mot sin vilje og sunne fornuft dater den rike sjefen som i utgangspunktet skulle gi henne sparken. Vi møter det perfekte unge og ganske nygifte paret. Og vi møter ei ung, bisk og sarkastisk frøken som jobber som drosjesjåfør, bor sammen med to polakker og trekkes mellom to elskere. Sistnevnte er min personlige favoritt. Makan til hissig og ironisk bombenedslag av et kvinnemenneske skal man lete lenge etter.

På mange måter kan «En stjerne i natten» minne bittelitt om historier som den vi møter i bl.a. filmen «Love Actually». Men der filmen er søt, rørende og overhengende positiv, så har boka mørke og ganske ekle undertoner. I utgangspunktet virker det som en ganske søt, naiv og morsom historie (på tross av denne åndevesen stemmen som forteller), men etterhvert så begynner ting å skurre, man skjønner at alt ikke er som man tror ved første øyekast og vonde, mørke ting kommer sakte men sikkert for dagen etter som historien skrider frem. Forfatteren har passelig med psykisk innsikt til å bygge opp en underliggende stemning som skurrer bare bittelitt – akkurat nok til at man leser stadig videre og videre.

Det var flere ting jeg likte ved boka. Jeg likte kontrasten i fasader og hva som ligger bak. Jeg likte de personlige historiene til hver enkelt person og jeg synes fortellerstemmen, dette åndevesenet, var ganske interessant. Det som ødela mye for meg var slutten. Jeg likte ikke slutten i det hele tatt – og det ødela i grunn hele leseropplevelsen for meg. Bokas avsluttning var søtladen og uoriginal og gav meg en vammel smak i munnen. Jeg skal ikke avsløre den, i tilfelle noen som leser anmeldelsen får lyst til å sjekke ut boka selv – men jeg kan si så mye som at forfatterens evne som «feel good»-mester koker over av kattunger og regnbuer i siste kapittel. Noe som ikke gir meg den gode følelsen… Jeg antar jeg ikke er en klassisk «chick lit» eller «feel good»-tilhenger.

Men, for all del, det er ingen elendig bok dette her. Den har som sagt sine sider. Jeg likte den forholdsvis godt helt frem til siste kapittel. Hvis man elsker klassiske, uoriginale happy endings, så vil man nok elske den. 😉

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-34726-0

Advertisements

4 thoughts on “En stjerne i natten

  1. Jeg likte den godt, skjønner hva du mener med at slutten var litt søtladen, men jeg liker sånne slutter, så det var helt i orden ;o)

  2. Gråbekka sier:

    Har mange ganger nesten kjøpt denne på bokhandelen, kanskje neste gang jeg ser den skal den få bli med meg hjem:) Takk for fin omtale:)

    • Blogginnehaveren sier:

      Så hyggelig at du likte anmeldelsen, Gråbekka! Håper du koser deg med boken, om du velger å kjøpe den neste gang du er i bokhandelen! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s