Våtmarksområder

Våtmarksområder er skrevet av engelske Charlotte Roche, for tiden bosatt med mann og barn i Tyskland. Boken er på mange måter et opprør mot hygiene-hysteriet og motemagasinenes sterile estetikk, og mot den standardiserte omgangen med kvinnekroppen og dens seksualitet. Romanen har blitt kalt både modig, radikal og provoserende.

Hovedpersonen er den 18 år gamle jenta Helene Memel. Hun ligger på sykehus og venter på operasjon etter en mislykket intimbarbering der bak. Mens hun venter har hun nok av tid til å tenke på alt fra egen kropp, seksualitet og nytelse, til morens og farens skilsmisse da hun var liten og morens tidlige forsøk på å ta livet av Helens lillebror og seg selv med piller og gass. Vi får innblikk i ei svært sårbar, men likevel sterk jente, som har et overmåte bramfritt syn på sin egen og andres fysikk – samt alle former for kroppslige funskjoner. Hun er på mange måter befriende lite blyg og skamfull rundt absolutt alt som har med egen seksualitet å gjøre – men samtidig også ganske motbydelig i endel vaner hun har tillagt seg. Vi snakker motbydeligheter som spising av buser og sårskorper, underlivssnusing og diverse eksperimenter med dårlig hygiene. Helene Memel er på en måte en litterær orgie på to bein i alt kvinner ikke skal kunne gjøre og være og like og samtidig være feminine og tiltrekkende. Hun fiser, bæsjer, tisser, blør og griser seg igjennom sin egen historie med humor, sårbarhet og en total forakt for alt som smaker av skam og prippenhet.

På mange måter likte jeg boken. Den er så til de grader annerledes og presenterer en, for meg ihvertfall, helt ny type kvinneskikkelse og hovedperson. Hun består på en måte av alt alle andre forfattere har utelatt når de har skrevet om kvinner, siden tidenes morgen. Boka tar ikke bare et oppgjør med damabladenes sterile estetikk, men også med endel holdninger og regler påprakket oss av den mødregenerasjonen som fikk barn på 70- og begynnelsen av 80-tallet. De damene som i dag er i 50 og 60-års alderen. Spesielt holdninger rundt forhold til eget underliv (som jente/kvinne) og generell underlivshygiene. Jeg kjente ihvertfall igjen flere utspill i boken fra min egen mor og kunne ikke annet enn å le hjertelig av det. Roche har tatt mye på kornet her! Jeg ble kanskje ikke så veldig provosert av boken (slik mange andre visstnok har blitt), men jeg må innrømme at jeg fant enkelte ting i den ubehagelig og motbydelig å lese om. Men på mange måter satte jeg pris på at jeg opplevde det som ubehagelig og motbydelig – det er så mange bøker som ikke utfordrer leseren i særlig stor grad. Våtmarksområder kan ikke beskyldes for det samme. Det interessante her er jo at Charlotte Roche ikke har tatt spesielt sensasjonelle skritt i sitt forsøk på å få leseren til å reagere. Hun har skjønt at det egentlig er nok å beskrive helt naturlige kroppsfunksjoner – og det er her vi kanskje er ved kjernen av forfatterens budskap: Det er en skarp kommentar til vår fremmedgjøring og pålagte skamfølelse for egen kropp av hva den er, gjør og produserer. Jeg opplever det ihvertfall som særs opplysende for egen del at jeg plutselig kjenner en fiktiv persons underliv bedre enn jeg kjenner mitt eget. Og da må man vel si at det er noe galt et eller annet sted…?

Jeg velger å anbefale romanen. Tror mange trenger å lese noe sånt som dette. Den vekker tanker og følelser jeg mener det kan være viktig å vekke.

Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 978-82-02-28941-6

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s