Nekronauten

Nekronauten er Lajla Rolstads debutroman. Hun har skrevet hovedoppgave i litteraturvitenskap om Bram Stokers Dracula, noe Nekronauten nyter godt av.

Romanens hovedperson er den unge legen Janss som en mørk høstkveld blir oppsøkt av grosserer Grocks vakre datter, Celeste. Hun er svært bekymret for faren og vil at Janss skal komme på visitt. Grossereren opptrer umenneskelig og uvant, han har plutselig begynt å mishandle sin datter og angriper Janss under legevisitten. Grocks øyne har mistet alt liv og lys og han oppfører seg stadig mer ondsinnet. Dagen etter besøket av Janss blir grosserer Grock funnet drept på bestialsk vis. Liket er i en tilstand av langt fremskreden forråtnelse, til tross for at han bare har vært død i et døgn.Grossererens død er det første av flere overnaturlige og groteske dødsfall. Janss blir trukket inn i etterforskningen fordi politiet mener at drapene bærer preg av at morderen må inneha en særskilt kunnskap om den menneskelige anatomi, samt eie presise kirurgisk redskaper. Janss føler seg hjelpeløs i møte med de umenneskelige gjerningene og kontakter sin mentor, Jonas, som er overlege på et asyl nord i landet. Jonas kommer sin venn til unnsetning og sammen forsøker de å nøste i de intrikate trådene som leder frem mot svaret på den morbide gåten.

Nekronauten er hva jeg vil kalle et beksvart, giftig sukkertøy av en roman. Den er på samme tid klassisk og svært moderne, skjematisk og nytenkende. Jeg kjente straks igjen små, herlige elementer fra romaner som Dracula, Frankenstein, Dr. Jekyll og Mr. Hyde samt Hunden fra Baskerville. I tillegg opplever jeg at romanens atmosfære befinner seg i et landskap ikke langt unna Jack the Ripper-filmen From Hell og Tim Burtons versjon av Sleepy Hollow! Et alldeles deilig, dunkelt og intenst gotisk univers preget av brå død og gåtefullt liv.

I begynnelsen av boken opplevde jeg å lese en skildring fra typisk sent 1800-tall, lokalisert i England. Etterhvert dukket det opp små detaljer som fikk førsteinntrykket til å skurre. Detaljene ble flere og flere helt til jeg ikke helt visste hvor jeg befant meg – noe som igjen var med på å bygge opp stemningen rundt hovedpersonens indre tvil og hjelpeløshet i møte med en umenneskelig verden han ikke trodde kunne eksistere. Til slutt kom jeg fram til at universet Rolstad har skapt er et slags engelsk 1800-tall som halvveis har sklidd ut av vår dimensjon og inn i en ukjent verden av skjulte smerter og nytelse. Stedet romanen beskriver kan både være fortid og fremtid, jordisk og tilhørende en helt annen galakse. Detaljene vi blir presentert for (både vitenskapelige, arkitektoniske og klesmessige) er tilhørende i både samtid, en mulig fremtid og en velkjent fortid. Nekronauten er både historie, skrekk og sci-fi samtidig – noe som gjør historien enormt interessant!

Rolstad er  flink til å beskrive helheten med kun få detaljer. Spesielt personer trer tydelig frem i hennes penn. Et eksempel er en av Janss venner, Darius, som vi kun blir kjent med gjennom en herlig, intim beskrivelse av hans kunstige metallhånd og monokkel av sort glass. Disse to detaljene bruker Rolstad for å forme en hel skikkelse og dennes sinn og psyke på en aldeles glimrende måte! Det er en sann nytelse å lese, oppdage og smake seg gjennom denne beksvarte historien. En nydelig debut.

Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-39058-4